Ill.: cosmosmagazine.com
Saken: Snart har vi tilgang til hele det genetiske materialet til neandertalerne. Burde vi klone dem slik at de nok engang kan se dagens lys eller er det uetisk?
Jeg kom over en artikkel i BioEdge om kloning av neandertalere. Om ikke så lenge har vi muligheten til å gjøre nettopp dette og det er visstnok en debatt på gang blant enkelte vitenskapsmenn om vi burde klone våre slektninger. Dette fordi neandertalere muligens kan hjelpe oss i alt fra kampen mot HIV-viruset til genterapi.
Kritikerne er redd for de etiske dimensjonene rundt dette. Hva gjør vi når vi har en lys levende neandertaler som kan snakke? James Noonan mener det er uetisk:
If your experiment succeeds and you generate a Neanderthal who talks, you have violated every ethical rule we have, and if your experiment fails... well. It's a lose-lose.
George Church mener derimot det kan være uetisk ikke å klone:
The Neanderthals' differently shaped brains might give them a different way of thinking that would be useful in problem-solving. They would also expand humanity's genetic diversity, helping protect our genus from future extinction. "Just saying 'no' is not necessarily the safest or most moral path," he says. "It is a very risky decision to do nothing."
Hva tenker dere? Når vi om litt får muligheten til å klone neandertalere, burde vi gjøre det? Det hadde vært spennende å se hva vi kunne lære av det, men er det uetisk?
Les også:
Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue
____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.
vg,
2 kommentarer:
Kjempespennende tema. Men jeg tipper vi er et stykke unna det fremdeles. Selv om vi har arvematerialet (alle bokstavene) kommer dette for det meste i form av fragmenter, og vi er nødt til å sette det komplett inn i en ung, frisk celle hvis kloning skal være en mulighet.
Ikke er vi klare for menneskelig kloning heller, og den mest sannsynlige metoden dette vil foregå på vil være å ta utgangspunkt i et humant genom og deretter manipulere sekvensen slik at den blir identisk til den "generelle " neandertaleren vi har funnet.
Jeg har lest noe om dette som en mulig teknologi for å gjenopplive en mammut, da med bruk av elefant-egg og arvemateriale. Likevel er vi langt unna å kunne "sy sammen" et slikt genom fremdeles. Ja, på bakterienivå kan en god del gjøres, men alt har sine begrensninger.
Men bare tenk på "moren"! Man må jo fremdeles ha det. Jeg tror nok de fleste vil synes at å bringe et eksemplar av underart Homo sapiens neanderthalis (dette er stort sett konsensus nå, i motsetning til Homo neanderthalis som hadde vært en egen art), KUN i forskningsøyemed.
Det hadde også vært umulig å si noe særlig om en del ting etter som vedkommende ville vokst opp i menneskelig kultur. En del forskning tyder på at vi (Homo sapiens sapiens) er mer innstilt på symbolsk tenkning og redskapsbruk. (For eksempel brukte vi nåler til å sy igjen klærne våre, mens neanderthalerne brukte grove hemper gjennom hull. )
Veldig spennende å tenke på, kanskje jeg må blogge om det selv en dag.
Marit:
Kjempespennende tema. Men jeg tipper vi er et stykke unna det fremdeles. Selv om vi har arvematerialet (alle bokstavene) kommer dette for det meste i form av fragmenter, og vi er nødt til å sette det komplett inn i en ung, frisk celle hvis kloning skal være en mulighet.
Ikke er vi klare for menneskelig kloning heller, og den mest sannsynlige metoden dette vil foregå på vil være å ta utgangspunkt i et humant genom og deretter manipulere sekvensen slik at den blir identisk til den "generelle " neandertaleren vi har funnet.
Jeg har lest noe om dette som en mulig teknologi for å gjenopplive en mammut, da med bruk av elefant-egg og arvemateriale. Likevel er vi langt unna å kunne "sy sammen" et slikt genom fremdeles. Ja, på bakterienivå kan en god del gjøres, men alt har sine begrensninger.
Men bare tenk på "moren"! Man må jo fremdeles ha det. Jeg tror nok de fleste vil synes at å bringe et eksemplar av underart Homo sapiens neanderthalis (dette er stort sett konsensus nå, i motsetning til Homo neanderthalis som hadde vært en egen art), KUN i forskningsøyemed.
Det hadde også vært umulig å si noe særlig om en del ting etter som vedkommende ville vokst opp i menneskelig kultur. En del forskning tyder på at vi (Homo sapiens sapiens) er mer innstilt på symbolsk tenkning og redskapsbruk. (For eksempel brukte vi nåler til å sy igjen klærne våre, mens neanderthalerne brukte grove hemper gjennom hull. )
Veldig spennende å tenke på, kanskje jeg må blogge om det selv en dag.-
Ja, jeg synes du burde blogge om det ;D
Det er et veldig interessant tema ja! Det er også selvfølgelig en haug med betenkeligheter rundt dette og jeg forstår de som er skeptiske. Jeg mener også at vi først burde "prøve oss frem" med for eksempel en mammut eller lignende før vi begir oss ut på hominider.
Du kommer også med et meget viktig poeng; vedkommende vil selvfølgelig vokse opp i vår kultur. Det er umulig for oss å oppfostre en neandertaler i en "neandertalsk kultur" ettersom vi vet veldig lite om denne. Derfor ville vi kanskje "bare" få et menneske som oppfører seg nærmest som oss, bare med et litt annet utseende. Det er likevel mulig å tjene på det genetisk ettersom kulturelle ting ikke har noe med det å gjøre. HIV-virus og sykdommer som er et resultat av gener vil kanskje bli bekjempet.
Men er det etisk å gjenopplive en art "bare" for vår egen vinning (å bekjempe sykdommer innen vår underart), eller er det ok så lenge vi i tillegg har planer om å la en populasjon neandertalere igjen se dagens lys og "slippe" å være utryddet lenger?
Slik kan det også være med alle andre utryddede arter som vi finner (eller klarer å reprodusere) genmaterialet til. Har vi et moralsk ansvar overfor disse utryddede artene og la de se dagens lys igjen hvis vi har muligheten til det? Eller burde vi innse at "naturen har talt" ettersom de er utryddet?
Ikke lett dette ;)
Legg inn en kommentar