Hvorfor tror du på en gud? (Del 2)

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 2: Nesten alle på jorda er religiøse

Mer enn åtti prosent av verdens befolkning tilhører en eller annen form for religion og/eller har en gudetro. Mange troende tar dette som et tegn på at det må ligge noe i det. Alt dette kan vel ikke være forgjeves? Fem milliarder troende kan vel ikke ta feil? Enkelte troende tar det enda lenger og sier at "siden nesten alle på jorda er religiøse så må min gud eksistere!"

Hadde det bare vært så lett. Men det er det ikke. Man kan ikke basere en sannhetsverdi på hvor mange som tror på noe. Hvis to milliarder mennesker trodde på alver eller nisser, og ingen av dem hadde noe bevis for å bygge opp under sine påstander, så er ikke antall troende i seg selv et grunnlag for å si at alver eller nisser eksisterer. Det samme hadde vært om det var to tusen troende eller bare to. Når det kommer til påstander om eksistensen av noe, så må man telle bevisene og ikke antall troende.

Et annet viktig poeng er at gudene ikke blir oppdaget, men lært. Når foreldre deler sin tro med barna er dette alene mest sannsynlig hovedgrunnen til at religionene fremdeles overlever. Et høyt antall religiøse betyr bare at et høyt antall foreldre lærer bort religionen til sine barn. Det er i hvert fall ikke et bevis for at guder eksisterer.

Men hele argumentet er egentlig meningsløst når man ser nærmere på saken. For hva er det egentlig de troende i de ulike religionene er enige om? Veldig lite. Verdens religiøse mennesker er ikke engang enige om de mest grunnleggende prinsippene. Det er ingen enighet om hvilke guder som eksisterer, ingen enighet om hvordan disse skal bli tilbedt, ingen enighet om hvordan vi skal kle eller oppføre oss, og så videre... Uenighet på disse punktene er regelen snarere enn unntaket, så hvordan kan "nesten alle på jorda er religiøse" være et argument for å tro på sin gud? Det høye antallet religiøse er ikke noe annet enn et bevis på at vår art er "glad i" religion. (Og husk at enkelte religiøse retninger innen taoisme og buddhisme ikke er avhengige av en gudetro i det hele tatt...)

En mormoners tro kan aldri være til støtte for en hindu som ofrer til Vishnu og tilbedelsen av Buddha på Sri Lanka kan umulig være til støtte for muslimene som går rundt Kabaen hvert år. Hvis det er noe argumentet "nesten alle på jorda er religiøse" gjør så er det å oppheve de ulike religionenes tro og vise at menneskene har lett for å tro på guder uten håndfaste bevis som alle kan enes om.

Religion is as universal as language, which hints at a biological basis. Why did our ancestors evolve an attraction to the supernatural? The fuindamental question is not whether this attraction is rational or not - which is the subject of a dozent recent provocative books - but what exactlyfaith delivers to those who possess it. The present book treats this question respectfully, listening to the answer of the believers themselves, which seems an excellent place to start.
- Frans de Waal, leading primatologist, author of Our Inner Ape

Neste del:

3. Religiøs tro er bra


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord og bilder i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 1)

I dag begynte jeg å lese boka 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg har jeg tenkt å ta for meg femti grunner religiøse mennesker gir for å tro på én gud eller flere guder.



Guy P. Harrison har i flere år reist verden rundt både i arbeid og fritid. Han er utdannet innen feltene historie og antropologi ved University of South Florida og bor i dag på Cayman Islands hvor han jobber som spaltist og reiseskribent for en avis der. Gjennom årene har han møtt på en mengde religiøse mennesker fra alle deler av verden og han har spurt flere av dem hvorfor de tror på guden(e) de tror på. Femti av de ulike svarene han har fått er samlet i boken 50 reasons people give or believing in a god som ble utgitt i fjor.

Boken er delt inn i intet mindre enn femti relativt korte kapitler hvor han tar for seg hver og ett av disse svarene hvor han prøver å gi en kommentar til svarene i en vennlig tone samtidig som han vil fremme kritisk tankegang. Som Harrison selv skriver på side 14:

My fifty replies to common justification for belief can be read as friendly chats designed to do nothing more than stimulate critical thinking.

Hvis noen har et spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare på alle, gitt nok tid.

Kapittel 1: Det er opplagt at min gud finnes

Dette kapitlet tar for seg det svaret som kanskje er mest utbredt blant de Harrison har spurt. Selvfølgelig finnes guden! Det sier jo seg selv. I det hele tatt å høre på motargumenter er meningsløst. Det er så innlysende at guden finnes at man kan umulig ta feil. Og så videre...

Men når man begynner å se på tallenes klare tale så burde de religiøse som hevder dette i hvert fall bli litt mer ydmyke. Hvorfor er det slik at Allah, hvis eksistens er en selvfølge for omtrent én milliard mennesker på jorda, ikke er en selvfølge for 5/6 av jordens befolkning? Og hva med Jesus? For alle kristne i verden burde det i hvert fall være litt bekymringsverdig at over fire milliarder mennesker ikke er enige i at det er opplagt at Jesus var/er sønnen til en allmektig gud. Og ca. én milliard hinduer tror at sine guder er reelle, mens mer en fem milliarder mennesker ikke er enige. Slik kan man fortsette med alle religioner.

Hvis det hadde vært opplagt at en gud fantes burde det ikke være så vanskelig å overbevise andre om at den eksisterte. Tenk hvor mye penger man hadde spart hvis man slapp misjonering, militære operasjoner og andre metoder for overbevisning hvis ens gud faktisk var en selvfølge for folk flest. Selv etter to tusen år med kristendom og nesten et og et halvt tusen år med islam mener fremdeles over halvparten av verdens befolkning at de tar helt feil.
Så langt er det ingenting som tyder på at man noensinne vil finne noe som gjør at alle kan enes om at en gitt guds eksistens er opplagt. Imamer, teologer, prester, munker og til og med vitenskapsmenn har gjennom årtusenene gjort sitt beste for å overbevise befolkningen om at deres gud eksisterer, men de har ikke lykkes.

Og 750 millioner mennesker tror ikke på en gud i det hele tatt. Hvem er så disse raringene? Er dette kanskje de kriminelle og krigerske typene? Sosiologen Phil Zuckerman viser til at de fleste ikke-troende kommer fra de tryggeste, sunneste, mest utdannede og mest teknologisk avanserte landene i verden som samtidig gir mest i veldedighet og lever i de samfunnene med minst kriminalitet. Disse er ikke verdens dummeste mennesker. Hvis en gud var opplagt burde disse kanskje ha skjønt tegninga og trodd på vedkommende?

93 prosent av alle medlemmene i National Academy of Sciences i USA mener at en gud ikke er opplagt, i følge en studie utført av Edward Larson og Larry Witham i 1998. Vitenskapsmenn, som studerer alle kriker og kroker av vårt univers både i stor og liten skala, burde vel snart ha funnet et eller annet sikkert tegn som gjør en gud opplagt?

Eksistensen til guder som hittil har blitt presentert kan umulig være opplagt.

Atheists are too often perceived (sometimes with good reason) as aggressive and a little bitter. Perhaps we have good reasons to be so, but Guy Harrison shows us how one can be an atheist, openly challenge belief and superstition, and yet do it with respect, engaging the other side in an open and constructive conversation. If this is the most recent turn of the New Atheism, it is a very welcome one!
-Massimo Pigliucci, professor of Ecology and Evolution at the State University of New York at Stony Brook and author of Making Sense of Evolution

Neste del:

2. Nesten alle på jorda er religiøse

Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord og bilder i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

.

Å flytte russefeiringen

Foto: Aftenbladet.no

Saken: Flere har ytret seg nok engang i bekymring overfor russefeiringen landet over. Mange har foreslått å flytte feiringen til etter eksamensperioden.


Nikolai Astrup i Oslo Høyre skriver i Dagsavisen 25. mai i år at eksamen burde flyttes til før 17. mai og at russefeiringen burde flyttes til etter denne datoen. Og senest i dag skriver Dagbladet at Norsk Lektorlag og Høyre sammen er enige om å flytte denne festperioden.


Russefeiringen og mai måned


Det flere av disse ikke skjønner er at uansett hvordan russefeiringen var organisert før, når den ble feiret og på hvilket grunnlag man deltok i feiringen, så er det slik at russefeiringen i dag er knyttet til de siste dagene i april og de første to-tre ukene i mai. Natt til 1. mai, hele de to første ukene av mai måned med kulmineringen 16. og 17. mai, er fundamental for russefeiringen i dag og man kan ikke bare "flytte" en så uorganisert feiring med en uorganisert "medlemsmasse" til andre datoer slik man selv vil.


Sosialt


Greit nok, man kan si mye dumt om russen. Mange finner på mye som de fleste av oss aldri ville ha tenkt på, og russeknutene er ikke akkurat harmløse de heller. Men de aller fleste russ bryr seg ærlig talt ikke om de knutene, eller bruker i hvert fall skjønn. Man er den man er og vil kose seg i et godt lag akkurat som de fleste andre. Russetiden er for de aller fleste fylt med glede, sosialt samvær, samhold, enhet og er samtidig en av de få gangene i livet folk er patriotiske her i landet. De fleste har stolt på seg det norske flagget og mange deltar for første gang i 17. mai-tog på eget initiativ.

Russefeiringen er en feiring av seg selv og også Norge. Koblingen til mai, Norges nasjonalmåned, er ikke tilfeldig i mine øyne. De passer veldig godt sammen og er et sikkert vårtegn. Jeg blir rørt hvert år når jeg begynner å se de rød- eller blåkledde menneskene løpe eller kjøre rundt og lage ablegøyer. Da vet man at våren er kommet og at man nærmer seg sommeren.


Omorganisering


Å prøve å rokke ved denne tradisjonen er ikke særlig lurt. Russefeiringen er kommet for å bli, såfremt man ikke forbyr hele greia. Det ville være veldig dumt. Å frata en hel gruppe retten til å kose seg sammen med sine medruss vil bli oppfattet som uhyre urettferdig og bare skape misnøye. Hva med å omstrukturere hele det siste skoleåret? Å feire i mai er for russen like viktig som det er for nordmenn flest å ha fri og feire Norge på 17. mai. Det ligger i blodet. "Det skal være slik." Det er bedre å komme russen i forkjøpet og flytte eksamenen til før 1. mai slik at russen kan kose seg de tre ukene etterpå med feiring uten at det går utover skoleprestasjonene.

Feiringen er i dag knyttet til datoer, ikke så mye annet. Man feirer ikke "på trass" mot skolen. Det er fordi man nærmer seg slutten på den videregående opplæringen og fordi mai måned passer perfekt for denne type feiring. Man kan ikke flytte selve russefeiringen siden den er knyttet til disse datoene. Man må heller flytte eksamenstidene.


Alternativet er å la juni og mai måned bytte plass.



.

Jakten på "The Missing Link"

Slik kan "Ida" ha sett ut da hun fikk vite hun skulle kjendis... om 47 millioner år.
Ill.: Jørn Hurum

Saken: Tirsdag 26. mai vises en dokumentar om fossilfunnet "Ida" på NRK1 kl. 21:30. Den har fått navnet Jakten på "The Missing Link".


"This little creature is going to show us our connection with all the rest of the mammals." Dette sa Sir David Attenborough om funnet av Darwinius masillae, eller "Ida". Tirsdag 26. mai skal NRK vise en dokumentar som tar for seg dette som ser ut til å være den største vitenskapelige oppdagelsen siden "Lucy", hvis ikke større. (I hvert fall knyttet til biologien.)


Verdenspremiere


Æren av å sende dokumentaren først er det The History Channel som får. Kanalen sendte i dag 25. mai verdenspremieren på dokumentaren, som har fått navnet Jakten på "The Missing Link" på norsk. NRK må nøye seg med å sende for norske seere dagen etter, altså i morgen. Den vil bli vist på NRK1 kl 21:30 og vare frem til Kveldsnytt kl 23:00.


Gammel slektning


Det dokumentaren altså skal handle om er "Ida", som er et fossil som ser ut til å være vår 47 millioner år gamle formor. Forskere ledet av den norske paleontologen Jørn Hurum ved Naturhistorisk Museum i Oslo studerte dette fossilet gjennom flere år og mener nå at dette er en av menneskehetens formødre. Det er det eldste komplette apeskjelettet som noensinne er funnet og det unike med "Ida" er at fossilet er 95% komplett. Dette er enestående.


Jeg oppfordrer alle til å skru på NRK1 tirsdag 26. mai kl 21:30 og se dokumentaren om vår 47 millioner år gamle slektning. For de som ikke får sett den denne dagen så går den i reprise på NRK1 lørdag 30.05 kl 14:15 og på NRK2 søndag 31.05 kl 18:55.


. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47 millioner år gamle Ida...

Møt "Ida", vår 47 millioner år gamle slektning.
Foto: Jørn H. Hurum, Naturhistorisk Museum, Oslo

Saken: Forskere ledet av norske Jørn H. Hurum ved Naturhistorisk Museum i Oslo publiserer i dag resultatene fra mer enn to års forskning. Konklusjonen er klar: Det eldste komplette apeskjelettet som noen gang er funnet er enda en "missing link" menneskets evolusjonære historie.


Naturhistorisk Museum kom med en veldig interresant pressemelding i dag. I selveste Darwin-året blir kanskje det viktigste fossile funnet hittil i evolusjonsbiologiens historie. Paleontolog Jørn H. Hurum og hans forskerteam har etter to års forskning endelig muligheten til å publisere sine funn: Et 47 år gammelt apeskjelett som ble funnet i Tyskland i 1983 er en slående "missing link" som kobler oss til de andre artene på denne jord via evolusjonstreet, enda et bevis i favør evolusjonsteorien. Som Sir David Attenborough sier til dette utrolig spennende funnet:

This little creature is going to show us our connection with all the rest of the mammals.

Likhetstrekk


Forskerne viser til at det er mange likhetstrekk mellom mennesker og apeskjelettet. Naturhistorisk Museum skriver i pressemeldingen:

Det viser vår og andre aper sin tidligste utvikling. Hun har trekk som er primitive og som vi ser hos halvaper i dag, men også avanserte trekk vi bare ser hos aper. Dette plasserer henne i roten av vår egen utvikling. Mange av trekkene har vi beholdt helt til i dag, som formen på knoklene i foten, de flate fortennene og den korte snuten.

Skjelettet har fått klengenavnet "Ida" etter Hurums datter. Det mer vitenskapelig korrekte navnet på "Ida"-arten er Darwinius masillae. Funnet ble publisert på Naturhistorisk Museums nettsider via pressemeldingen som tidligere nevnt, men også "fysisk" i New York og funnet ble kommentert i både The New York Times og britiske The Times. Og i anledning publiseringen av funnet er det lansert en nettside, revealingthelink.com, med informasjon om "Ida" og hvor viktig dette funnet er for biologien. Hurum sier til forskning.no at skjelettet "viser oss hvem vi er og hvor vi kom fra. Dette er et fossil helt fra roten av vårt stamtre - så komplett og detaljert, at vi rett og slett kan si at vi vet hvordan det hele startet."


Dette er en veldig spennende og viktig oppdagelse. Enda et bevis i favør evolusjonsteorien som dessverre enkelte ikke vil akseptere pga. sin religiøse tro. Istedenfor å bli fascinert over hvordan vi faktisk kommer fra og hvordan vi er koblet til alle artene på denne jorden, vil disse menneskene (les: kreasjonistene) aldri akseptere bevisene for evolusjon. Senest i mars i år prøvde kreasjonistene seg på en skole i Arendal. De ville prøve å spre løgner om vitenskapen generelt og evolusjonsteorien spesielt.

5. juni kan du se fossilet selv på utstillingen "Kan vi tilgi Darwin?" på Zoologisk Museum på Tøyen i Oslo. Du også lese hele den vitenskapelige artikkelen her.


. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Høyresidens religion

Saken: Høyresiden klarer selv ikke etter finanskrisens inntog å innse at markedet ikke kan regulere seg selv og finner på alle mulige slags unnskyldninger på hva som er grunnen til krisen.


Det skjedde etter børskrakket i 1929 og det skjer etter nok en finanskrise; de markedstroende (les: mesteparten av høyresiden av norsk politikk) reagerer med å si at det ikke var markedets feil at alt kollapset, men statens. Dette bærer preg av kjente reaksjoner i religiøse grupper, da særlig sekter, når for eksempel profetier ikke går i oppfyllelse. Tilhengerne blir bare mer iherdig troende.


Profetene tar aldri feil


Et veldig godt eksempel fra religiøsitetens verden er millerismen. Den har sitt opphav i William Miller, en bonde som bodde i det nordøstlige USA på 1800-tallet. Miller mente at verden kom til å gå under og at Jesus ville komme tilbake i løpet av 1843-1844, nærmere bestemt 22. oktober dette året. Dette ble som vi alle vet selvsagt ikke tilfelle, men hva skjedde så med alle tilhengerne av Miller, de skalte "millerittene", når den store skuffelsen inntraff? Jo, det store flertallet av tilhengerne forble troende, og mange av de ble enda sterkere i sin tro! Dette er noe som er veldig interessant hos mennesket. Dette ser man igjen og igjen i alle mulige slags religiøse bevegelser og religioner i sin helhet, men også hos de ulike ideologiene som for eksempel kapitalisme og kommunisme.


Troen på markedet


For det har seg slik at veldig mange på høyresiden har en så innprentet mening om at markedet kan styre seg selv og at den ikke trenger reguleringer, at når det slår så feil som det har gjort flere ganger nå, så finner de andre steder å legge skylden automatisk. De blir samtidig enda mer troende på markedets magiske egenskaper. Fremskrittspartiet (Frp) er et prakteksempel på dette. Høyre har også vist sin "statsskrekk" senest nå på landsmøtet 2009, midt i den finansielle og økonomiske krisen.

Dette er ganske ironisk siden det er staten som har vært redningen for finansnæringen og banknæringen etter at systemet kollapset i fjor høst. Det er staten som har vært og som er garantist for at ikke hele systemet går under. Uten statlig innblanding og regulering så hadde disse krisene oppstått hele tiden. Markedet kan ikke styre seg selv.

Særlig i Norge kan vi være glade for at staten er aktiv og at vi har en stor offentlig sektor i tillegg til statlige reguleringer. Hadde det ikke vært for staten så hadde distriktene vært lagt ned for lenge siden og tusenvis av arbeidsplasser hadde aldri eksistert der de eksisterer i dag. Greit nok, arbeidsledigheten øker, men den hadde økt mange ganger mer hvis markedet hadde "regulert seg selv".


Norge


For er det ikke slik at Norge til tross for en finanskrise har Europas og kanskje verdens laveste arbeidsledighetstall? Dette er jo nettopp på grunn av at vi har en aktiv stat som ikke lar markedet styre på som det vil. "Markedets hjemland" USA er jo nede for telling på grunn av at markedet har styrt seg selv. At høyresiden ikke kan innrømme at deres ideologi i hvert fall på dette punktet er feilslått er mildt sagt skremmende. For da blir det jo slik at man ignorerer verden rundt seg og kjører på med sin ideologi til tross for at ideologien man forfekter har vist seg å ødelegge for alt og alle.

Selv om ledighetstallene i Norge kommer til å stige så vil vi fremdeles være i verdenstoppen når det gjelder lav arbeidsledighet. Dette er på grunn av sosialdemokratiet, på grunn av en aktiv stat, ikke på grunn av kapitalismens marked. Som buddhismen sikter til så er det lurt å følge en "gylden middelvei". Sosialdemokratiet fremstår som en slik gylden middelvei - det beste fra både kapitalismen og kommunismen. Det ville være uklokt å bevege seg bort fra dette når man observerer det som skjer i verden i dag.




. . . . . .

Moralvokter Monsen hedres 5. mai

Nina Karin Monsen, vinner av Fritt Ords pris 2009

Saken: Filosof og selvutnevnt moralvokter Nina Karin Monsen har blitt tildelt Fritt Ords Pris 2009 etter hennes deltakelse i debatten rundt den nye ekteskapsloven. Tirsdag 5. mai blir prisen overlevert i den nye operaen i Bjørvika.


16. april kunne NTB melde om at Nina Karin Monsen får Fritt Ords pris for 2009. Denne prisen er blant annet basert på hennes bok Kampen om ekteskapet og barnet og hennes deltakelse i debatten om den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Prisen, 400.000 kroner og en statuett, blir utdelt 5. mai i Operaen i Bjørvika. I kjølvannet har flere ytret seg negativt til denne avgjørelsen.


- Fritt Ord-prisen tar liv

I kjølvannet av denne saken og prisutdelingen har det altså vært ytret en del negativitet fra andre profilerte personer, og det har blitt opprettet en Facebook-gruppe til støtte for homoaktivist Kim Friele som nå har bestemt å levere tilbake sin Fritt Ord-pris fra 1978 i protest mot at Nina Karin Monsen har blitt tildelt prisen. Håkon Haugli i Arbeiderpartiet (Ap) spør i Dagsavisen 20. april om Monsen har blitt "priset for sin skamløshet" og lederen i samme avis 25. april mener at Frieles reaksjon er forståelig.

De seneste innslagene i debatten er f.eks. Guro Sibekos uttalelser om at Fritt Ord "tar liv ved å gi Fritt Ord-prisen til Monsen." Sibeko sier videre at Monsen må få lov til å si det hun vil, men at "til nå har vi kunnet le av hennes absurde meninger. Fritt Ord har høy respekt i samfunnet, og ved å gi henne en pris er du med på å legitimere hennes standpunkter."

Sterke ord? Ja og nei. Jeg må innrømme at det er å sette det veldig på spissen, men det ligger noe i dette. Sibeko som er tidligere leder i Landsbevegelsen for lesbiske og homofile (LLH) kjenner til tallene. Selvmordstallene for homofile personer i Norge er skyhøye sammenlignet med gjennomsnittet. Hennes argument er at Fritt Ord bidrar til dette tallet ved å gi Nina Karin Monsen en pris for sine uttalelser.

Andre som har uttalt seg i det siste i denne saken er Anne Holt og Tine Kjær som er skuffet over argumentene til Monsen og hennes likesinnede. Men ikke overraskende hyller kristentoppene Monsens bidrag til debatten og at hun får Fritt Ords pris.


Ikke helt greit


Jeg har skrevet tidligere at utdelingen av prisen er "helt greit" fordi jeg ville kommentere Monsens påstander og ikke selve utdelingen av Fritt Ords pris. Men jeg vil nå innrømme at dette var uheldig sagt. For det er ikke ok at Nina Karin Monsen hedres med en pris for sine uttalelser. Jeg burde vært klar på dette tidligere. Derfor skal jeg sammen med en haug med andre folk i kveld ned til Operaen i Bjørvika for å demonstrere mot Fritt Ords prisutdeling og mot Nina Karin Monsens uttalelser. At en person har lov til å si at "ingen ønsker seg homofile barn" er selvfølgelig viktig. Ytringsfriheten er der. Men at en person blir gitt en pris for å si sånt? At en person får en pris for å rangere verdien av mennesker? Nei, der går grensen.

Francis Sejersted, styreleder i Fritt Ord, sier til Dagsavisen at han aldri ville gitt prisen til nynazister. Hvorfor ikke? Hva er forskjellen mellom nynazistenes hetsing og rangering av en menneskegruppe og Monsens?


Kristian Fredriks plass, 5. mai, 18:00


Markeringen mot Fritt Ords prisutdeling vil bli gjennomført på Christian Fredriks plass i dag, 5. mai, kl. 18:00. Det er på sjøsiden av Oslo S, ikke langt fra Operaen i Bjørvika hvor prisutdelingen skal foregå. På Christian Fredriks plass vil det bli debatt og appeller, og en protestkonsert av duoen "Quiet Quiet Project og The Hungry Hearts". Jeg oppfordrer alle som har mulighet til å delta i markeringen mot Fritt Ords prisutdeling.






. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KrFs sanne ansikt

Dagfinn Høybråten, leder i KrF

Saken: På landsmøtet til Kristelig Folkeparti (KrF) i dag var det, ikke uventet, stort fokus på den nye ekteskapsloven. KrF vil reversere denne loven og gå tilbake til diskrimineringen av en utsatt minoritet. Begrunnelsene har til nå som regel vært blottet for religiøst innhold, men nå viser de andre takter.


KrFs landsmøte er godt i gang i Kristiansand (plassering sikkert ikke helt tilfeldig) og folk får tydelig høre at det er en grunn til at det er en K i KrF. Den nye ekteskapsloven ble hett debattert heftig i dag og homofobien var nok til å ta og føle på.


- Trakassering av Gud


For det er nå KrFs sanne ansikt kommer til syne. Per Lebesby fra Østfold KrF sier til VG klart og tydelig det de fleste i KrF må tenke om den nye ekteskapsloven: "Den nye loven er et hån og en trakassering og latterliggjøring av en av Guds skaperordning." For det er der det ligger. De kommer med alle mulige slags mer eller mindre gjennomtenkte begrunnelser for hvorfor de mener den nye ekteskapsloven ikke er bra. Eksempler kan være at barn blir fratatt sin "rett til far, arv og navn" som Nina Karin Monsen ville sagt, at barna blir til "av hensyn til de voksne og ikke av hensyn til barna" som en person har skrevet i kommentarfeltet i et tidligere innlegg, at det "er unaturlig" som Hans Fredrik Grøvan fra Vest-Agder KrF og veldig mange andre meningsfeller ville si, at "familien har mistet sin betydning" som for eksempel Steinar Kristiansen fra Vest-Agder KrF ville si seg enig i, osv...

De sier dette fordi de ikke vil si det de egentlig mener; at det er mot Guds ord, det er mot det Bibelen sier, det er ikke en kristen ting å gjøre. Grunnen til at de sjelden tør å si eller skrive dette er at de er redd for å støte fra seg den meget store majoriteten i Norge som ikke vil blande religion og politikk, og som ikke er interessert i å høre om de gamle dogmene uansett.


Unaturlig?


Argumentet motstanderne av den nye ekteskapsloven (og homofili generelt) elsker å bruke er det såkalte "unaturlig-kortet". Homofili er visstnok unaturlig og derfor kan ikke de med homofil legning få de samme rettighetene som de heterofile. Logisk? Kanskje i et svart-hvitt verdenssyn basert på en bok skrevet av ørkennomader som hadde tenkt at en trillebåre hadde vært en fascinerende teknologisk nyvinning. Men før man stempler noe som unaturlig burde man kanskje se til naturen.

Det er dokumentert homofil aktivitet i over 1.500 dyrearter og hos mange av disse er det også observert lange (også livslange) homofile "partnerskap". I enkelte arter er det også normen snarere enn unntaket at homofile par oppfostrer de unge av sin art. Hvis homofili ikke er naturlig så er det ikke mye som er det.

Men det beste av alt er jo at de fleste motstandere av den nye ekteskapsloven er det av religiøse grunner, og hvis man tar de fleste religionene til grunn så er det jo slik at disse nesten utelukkende setter mennesket i en særstilling! Mennesket er ikke en del av naturen i følge for eksempel de kristne. De har lært oss at dyr ikke har sjel, at mennesket er skapt i Guds bilde, osv., og så skal de minne oss på at noe vi finner hos mennesket (altså homofili) ikke er naturlig?

Derfor er dette det artigste paradokset av alle når man skal diskutere med motstandere av homofil aktivitet og den nye ekteskapsloven, og som samtidig er medlemmer av en av de store religionene vi har (og da særlig de monoteistiske). For det første sier de at homofili er unaturlig, samtidig som vi finner homofili i utallige dyrearter, og for det andre sier de at mennesket ikke er en del av naturen og da faller hele argumentet sammen. De kan ikke få begge deler.

Et bra sitat fra Magnus Engquist, professor i etologi ved Stockholms Universitet;

There are things that are more contrary to nature than homosexuality,
things that humans alone do - like having a religion or sleeping in pyjamas.

Retten til far


Og så var det dette med "retten til far, arv og navn" o.l. Retten til en far? Hvordan kan noen ha en "rett til en far"? Hva legger man i det? Som Leisha Camden skriver i en kommentar under et tidligere blogginnlegg:

La oss si at en kvinne blir brutalt voldtatt og blir gravid. Hun velger å beholde barnet. Naturlig nok blir hun da alenemor. Barnet får aldri se sin far - han vil meget mulig ikke engang kjenne til barnets eksistens, og hvis han gjør det vil moren sannsynligvis nekte å ha kontakt med ham.

Vil KrF, FrP, Nina Karin Monsen og disse menneskene da ønske at myndighetene skal gripe inn mot denne kvinnen? Hun nekter jo barnet kontakt med sitt biologiske opphav. Er det gæernt, så er det gæernt, voldtekt eller ei.

Det er så mange ulike scenarioer man kan ta for seg, men dette fra Leisha er genialt. Det er ikke slik at noen har automatisk "rett til en far" (eller mor). Dette må presiseres mer og ikke bare bli sagt som om det er et mantra uten begrunnelse.

Dette med arv og navn er jeg også usikker på. Dette blir bare kastet ut som vedtatte sannheter uten begrunnelse og jeg etterlenger presiseringer også her.


Hensyn til seg selv?


Tar de homofile vordende foreldre bare hensyn til seg selv når de planlegger barn? Det er igjen et utrolig lite gjennomtenkt argument. Så å si alle som planlegger å få et barn gjør dette ut fra sitt eget hensyn. Det betyr ikke at det ligger noe negativt i det. Det "fine" med homofile par som vil ha barn er at de nesten utelukkende alltid må planlegge å få barn og at de derfor ønsker å få barnet og må gå gjennom en uhyrlig lang prosess for å komme til det punktet. Et heterofilt får som regel alltid barn grunnet tilfeldigheter og det er sjelden planlagt. Et viktig spørsmål er da hva som er det beste, at et barn blir til via tilfeldigheter eller at det blir til via planlegging. For et heterofilt par er det å få barn ganske enkelt og er helt ærlig ikke den største bragden man kan få til.


Familiens betydning


Har så familiens betydning endret seg med den nye ekteskapsloven? Det kommer vel an på øyet som ser. Familie er jo et vagt uttrykk og som kan brukes om mer enn bare blodsbånd. Familie for meg handler om nære og personlige bånd mellom mennesker, gjerne over lang tid og gjennom oppveksten. For meg virker det som om KrF og motstanderne av ekteskapsloven vil redusere familien til noe som bare er betinget av blodsbånd, likheter i gener og rett og slett barneproduksjon. For meg virker det veldig kaldt. Så etter min mening vil ikke familiens bli noe svekket som institusjon etter den nye ekteskapsloven.

Som man kan lese på Store Norske Leksikons online-tjeneste:

...Selv om mors nye partner og fars samboers barn fra tidligere forhold ikke inngår som barns familie i familierettslig forstand, kan det for den enkelte være viktigere hvem man opplever å høre sammen med enn hvem som formelt tilhører ens familie. Betegnelsen familie kan i en del sammenhenger benyttes om mennesker som har valgt hverandre og lever som familie, uten hensyn til offisielle definisjoner...

Diskrimineringspartiet


KrF bryr seg ikke om de homofiles rettigheter. De bryr seg ikke om at flere personer i Norge hver dag tenker på å ta sitt eget liv på grunn av åpenlys diskriminering og trakassering av den personen de er. De vil ikke at de homofile skal ha de samme rettighetene som de heterofile og finner på utallige merkelige unnskyldninger for hvorfor de mener det de mener, når det til syvende og sist handler om ens religiøse overbevisning og ikke noe annet. De andre argumentene er bare avledningsmanøvrer for ikke å si rett ut at det handler om religion fordi de er redd for å miste de få som kanskje stemmer på KrF av andre grunner enn religiøs overbevisning. Men med slike saker som dette så viser KrF at de er styrte av utdaterte synspunkter som florerer i bedehusmiljøene rundt i landet. Heldigvis er antall mennesker i disse miljøene ganske få og oppslutningen til KrF gjenspeiler dette.

Det eneste lyspunktet er at Peter Walseth fra Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) mener at homofile skal få lov til å gifte seg. Dette ble ikke tatt vel imot av landsmøtet.



. . . . . . . . . . . .

Kristelig Fremskrittsparti støtter diskriminering

Saken: Kristelig Folkeparti (KrF) vil søke støtte hos Fremskrittspartiet (Frp) for å reversere den nye ekteskapsloven. Vi ser konturene av det kommende Kristelig Fremskrittsparti (KrFrp).




Samarbeid


På landsmøtet til KrF i dag var det, ikke uventet, stort fokus på den nye ekteskapsloven som likestiller homofile par med heterofile, både ved ekteskap, adopsjon og assistert befruktning. KrF og Frp var de eneste som i fjor stemte mot innføring av loven. KrF vil nok engang se til Frp etter hjelp til å reversere denne loven og gå tilbake til diskrimineringen av en utsatt minoritet.


"KrF vil samarbeide med Frp. Det er sant," sier Hanne Risvold fra Vest-Agder KrF til VG.


KrF + Frp = Sant?


Bortimot én av tre KrF-medlemmer vil at KrF skal regjere sammen med Frp og flere i partiet har i lang tid engasjert seg for å få til et borgerlig samarbeid med det mørkeblå partiet. Man kan i tillegg se ut fra en meningsmåling på den kristne avisa Vårt Lands hjemmesider at godt over halvparten av de som har svart der vil at KrF skal samarbeide med Frp (merk at det er en uvitenskapelig meningsmåling, men til tross for dette viser den en tydelig trend blant de kristne). Dette bekymrer derimot ikke Høybråten som mener dette er en marginal gruppe.

På det såkalte grunnfjellet i KrF er det kjernesaker som abort, privatskoler og den nye ekteskapsloven det fokuseres på. Dette er saker som Frp også har et tilnærmet likt syn i og Frp har i flere valgkamper fridd til KrF-velgere. Den siste tiden har KrF hatt en kraftig tilbakegang mens Frp har opplevd det totalt motsatte. Det er ikke utenkelig at KrF, for å overleve, bestemmer seg for å muligens samarbeide med Frp i en fremtidig regjering, eller at de rett og slett slår seg sammen med det store partiet og danner Kristelig Fremskrittsparti (KrFrp). For selv om de to partiene står milevis fra hverandre i mange saker, så er de veldig like når det kommer til verdisakene, saker som KrF er veldig opptatt av.


Men...


Landsmøtet i dag ville det derimot annerledes. "Grasrota" i partiet fikk ikke mye gjennomslag der i dag og KrF sier nå et høyt og tydelig nei til Frp. 12 stemte for et tettere samarbeid med Frp, 183 stemte mot. Det er et ganske interessant tegn på at KrFrp ikke blir til med det første.





. . . . . . . . . . . . . .