How Does Homeopathy Work?

http://www.howdoeshomeopathywork.com/ 

:p


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, 

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 18)

Ill.: nccg.org

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 18: Unanswered Prayers
av Christine Overall

Overall begynner essayet med å fortelle om hvor mørkredd hun var som liten pike og hvor lite det hjalp å be til den kristne gud om hjelp til å overkomme frykten hun hadde. Hun hevder videre at den eneste "effekten" bønn kan ha er når det kommer til det psykologiske:

To be sure, simply as a strategy of psychological survival, the act of prayer may work, both in cases like the 9/11 disaster and in other situations.

Men der stopper det altså i følge Overall. Hun mener også at det helt klart er en "favoritisme" hvis man skal tro bønn faktisk virker, for det er jo bare noen få bønner som faktisk blir besvart og noen få mennesker som blir favorisert over resten. Ta for eksempel den skjeve fordelingen av goder i verden. Det virker ikke som bønneropene fra enkelte mennesker verden over har noe å si for gudene, mens andres bønner lett blir "besvart" og mange lever også gode liv uten i det hele tatt å bry seg med å be til en gud!

Det er ikke så mye mer rettferdighet å hente i Bibelen heller. Jesus (som både er den kristne guds sønn og samtidig ett med guden) hjalp bare noen, ikke alle. Overall skriver:

He converted the water to wine at one wedding, but not at others. He raised Lazarus from the dead, while other corpses remained inert and cold. He multiplied the loaves and fishes for the people in one crowd, but not for others.

Hvorfor er gudene (og i dette tilfellet Jesus) partisk? De gir heller ingen grunn for hvorfor de er partiske. Onde mennesker kan leve et liv i luksus uten frykt for å bli "struck dead" av en gud. Det virker også helt vilkårlig hvem som blir favorisert og hvem som ikke blir det. Alt er tydeligvis avhengig av hvor og når man blir født og hvem man blir kjent med. 

Man kan nesten begynne å lure på om denne skjevheten er en del av "Guds plan", hvis man da tror det er en slik plan... For når man ser på hvor tilfeldig det er når gudene griper inn og hvem de hjelper, og generelt hvor lite de gjør for å lette på lidelsene i verden gjennom historien, så virker det jo som om det er ønskelig fra høyeste hold at det er slik. Overall poengterer:

Both in his holy intercessions and in his failures to intercede, God was guilty of arbitrariness, bias, and even capriciousness and triviality.

Et lettlest, kort og godt essay av Christine Overall det her :)

 
Kort om forfatteren (fra boken):

Christine Overall er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Hun har blant annet skrevet boken Aging, Death, and Human Longevity: A Philosophical Inquiry.

Neste del:

19. Damien Broderick: Beyond Faith and Opinion 

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, tv2, 

The Brights Movement

Ill.: the-brights.net

Saken: Har du et naturalistisk syn på verden? Tror du ikke det eksisterer noe overnaturlig eller "mystisk"? Er ikke din etikk og moral styrt av religiøse eller andre overnaturlige forutsetninger, men heller basert ut fra et naturalistisk ståsted? Da er du en bright.


Jeg har lenge hørt om The Brights Movement, eller Brights-bevegelsen om du vil. I løpet av de utallige radiointervjuer, forelesninger, artikler og bøker jeg har pløyd gjennom i min interesse for alt som har med ateisme vs. teisme å gjøre, så har dette med The Brights blitt nevnt opptil flere ganger. Men først nå for noen dager siden tok jeg meg faktisk tid til å stikke innom the-brights.net for å sjekke ut hva det egentlig gikk ut på.

For er det noe jeg ikke er noe særlig tilhenger av, så er det å bli med i en "ateist-klubb" eller lignende. Jeg synes egentlig ikke det har noe for seg at ateister skal gjøre som de religiøse og danne grupper og hierarkier. Men det ene er prinsippet, det andre er de faktiske forhold. I vestlige demokrati er det nettopp lobbygrupper som ser ut til å være det viktigste for å få samfunnet i den retningen man ønsker.

Derfor har jeg den siste tiden gjort noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre; jeg meldte meg inn i Human-Etisk Forbund (HEF). Jeg har ikke noe imot forbundet, for all del, det var bare det at jeg ville egentlig bare ikke være medlem av noe som helst. Men kanskje er det viktig å få opp medlemstallet i HEF nettopp for å skape en slags motvekt til alle de religiøse institusjonene vi har i dette landet, og i verden for øvrig.

I tillegg tenkte jeg litt på dette med The Brights Movement som jeg hadde hørt så mye om, da spesielt de forelesningene jeg har lastet ned hvor blant annet Daniel Dennett taler. Jeg tok turen innom og fant ut at det ikke var så "skummelt" likevel. Bevegelsen legger faktisk vekt på at den ikke er en medlemsorganisasjon.

Har man et naturalistisk verdensbilde fri for alt som har med det overnaturlige eller det mystiske å gjøre, og hvis ens etikk og handlinger er basert på dette verdensbildet, så er man en bright med liten b. Hvis man velger å være med i The Brights Movement er man i tillegg en Bright med en stor B. I følge the-brights.net har bevegelsen følgende mål:

1. Promote the civic understanding and acknowledgment of the naturalistic worldview, which is free of supernatural and mystical elements.
2. Gain public recognition that persons who hold such a worldview can bring principled actions to bear on matters of civic importance.
3. Educate society toward accepting the full and equitable civic participation of all such individuals.

Sympatiserer man med dette er det altså viktig å melde seg inn i nettverket slik at bevegelsen får litt "tyngde" om du vil. Les mer på nettsiden deres :)


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

- Abort har skylda for utviklingshemmede barn

Bob Marshall
Foto: tpmlivewire.talkingpointsmemo.com

Saken: Republikaneren Bob Marshall mener den kristne gud, via naturen, straffer mødre som har tatt abort tidligere ved å gi dem utviklingshemmede barn "neste gang."

Har du tatt abort noen gang? Da kommer naturen til å hevne seg på deg. Hvordan? Ved å gi deg utviklingshemmede barn neste gang. Dette er ikke min mening (så langt der i fra), men en som mener dette er en republikansk politiker i delstaten Virginia i USA. Bob Marshall forklarer hvordan dette henger sammen:

The number of children who are born subsequent to a first abortion with handicaps has increased dramatically. Why? Because when you abort the first born of any, nature takes its vengeance on the subsequent children.

Enkelt og greit. Marshall mener Bibelen sier hvorfor det er slik:

In the Old Testament, the first born of every being, animal and man, was dedicated to the Lord, (...) There's a special punishment Christians would suggest.

Han har tydeligvis ikke fått med seg at hans gud terminerer bortimot halvparten av alle svangerskap og står derfor for flere aborter enn det menneskene selv gjør bevisst.

Marshall har i hele sin politiske karriere vært en sterk motstander av abort og prøver hvert år å kutte budsjettstøtten til Planned Parenthood. Han har også foreslått at alle statsstøttede universiteter må kutte ut seksualundervisningen (akkurat som om de som går på universitetet i det hele tatt trenger seksualundervisning...).

Les også:
Drap i livets navn
Gudene utfører flest aborter


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Religiøse skoler hemmer integrering

Ill.: sitemaker.umich.edu

Saken: Regjeringen vurderer å forby religiøse privatskoler. På tide ;)


Jeg er enig med regjeringen i at religiøse privatskoler er en uting. Det sier seg selv at det fører til fragmentering og gruppedannelser. "Nei, vi går til den skolen for vi er slik og slik. De andre går til den andre skolen fordi de er ikke som oss." Og det å sende barna til religiøse skoler er egentlig et overgrep etter min mening. Barna har ikke spurt om å bli indoktrinert i en spesifikk religiøs tro på skolen. Derfor mener jeg at skolen bør være livssynsnøytral og i tillegg ha et fag som RLE som gir barna et innblikk i ulike religioner slik at de kan se at folk rundt om i verden tenker ulikt når det kommer til det overnaturlige.

Regjeringen vil forby skolene fordi de er redd for at de hemmer integreringen og det tviler jeg ikke et sekund på at de religiøse privatskolene gjør. Et av de beste tiltakene for integrering er nettopp den offentlige barnehagen og skolen, hvor man møter mennesker av ulik bakgrunn.

Jeg er klar over at den offentlige skolen også har enkelte "integreringsproblemer" noen steder grunnet for mange innvandrerelever, men det betyr ikke at vi derfor også kan godta religiøse privatskoler (som Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund insinuerer). Da må vi heller prøve å ordne den floken også, for eksempel ved bussing av elever eller andre tiltak.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vl, vg,

Burde vi klone neandertalere?

Ill.: cosmosmagazine.com

Saken: Snart har vi tilgang til hele det genetiske materialet til neandertalerne. Burde vi klone dem slik at de nok engang kan se dagens lys eller er det uetisk?


Jeg kom over en artikkel i BioEdge om kloning av neandertalere. Om ikke så lenge har vi muligheten til å gjøre nettopp dette og det er visstnok en debatt på gang blant enkelte vitenskapsmenn om vi burde klone våre slektninger. Dette fordi neandertalere muligens kan hjelpe oss i alt fra kampen mot HIV-viruset til genterapi.

Kritikerne er redd for de etiske dimensjonene rundt dette. Hva gjør vi når vi har en lys levende neandertaler som kan snakke? James Noonan mener det er uetisk:

If your experiment succeeds and you generate a Neanderthal who talks, you have violated every ethical rule we have, and if your experiment fails... well. It's a lose-lose.

George Church mener derimot det kan være uetisk ikke å klone:

The Neanderthals' differently shaped brains might give them a different way of thinking that would be useful in problem-solving. They would also expand humanity's genetic diversity, helping protect our genus from future extinction. "Just saying 'no' is not necessarily the safest or most moral path," he says. "It is a very risky decision to do nothing."

Hva tenker dere? Når vi om litt får muligheten til å klone neandertalere, burde vi gjøre det? Det hadde vært spennende å se hva vi kunne lære av det, men er det uetisk?

Les også:
Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Ukens sitat (2010, uke 8)

Born again? No, I'm not.
Excuse me for getting it right the first time.

-Dennis Miller

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Barnslige Yousef Assidiq

Yousef Assidiq
Foto: db.no

Saken: Jeg satt igjen med ett eneste inntrykk etter en nyhetssak om dialogmøtet mellom Dagbladet og "det muslimske miljøet"; Yousef Assidiq er utrolig barnslig.


Jeg så på nyhetene (tror det var NRK) tidligere i dag og det var et innslag om møtet mellom Dagbladet-redaktør Lars Helle og "det muslimske miljøet" (pga. alt oppstyret i det siste om Dagbladets trykking av en Muhammed-karikatur). Det først jeg tenkte var at det er hyggelig de to partene møtes og får snakke sammen på en skikkelig måte, slik at man kan unngå misforståelser (og kanskje få inn i hodet på enkelte som ikke skjønner det, at ytringsfrihet faktisk betyr ytringsfrihet).


Barnslig


Men det som kom til å henge igjen etter innslaget var noe helt annet. Konvertitten Per Bartho Hansen, som nå har skiftet navn til Yousef Assidiq, fremsto som utrolig sutrete og direkte barnslig. Assidiq/Hansen spurte Helle om det var "greit å brenne Dagbladet". Jeg tenkte "Ja, hvorfor ikke? Gjør som du vil! Det er et fritt land. Ingen bryr seg om du brenner en avis eller ikke." Helle svarte merkelig nok "Nei." på spørsmålet, men det er en annen sak...

Assidiq fortsatte ned i det mest infantile nivået og bare pushet på med samme "argumentet"; "Ja, men kan vi ikke bruke Dagbladet til å fyre opp i peisen?" eller noe slikt. Mange i salen tok til latter og Assidiq følte seg sikkert lur. Jeg måtte bare måpe av hele greia egentlig. Hva var egentlig argumentet her? Er det i det hele tatt vits i å gjøre et poeng ut av at du vil brenne en avis som en protest mot avisen? Det er da ingen som bryr seg det minste om dette, Yousef Assidiq! Brenn i vei! Det gjør ikke publiseringen av "provoserende" tegninger noe mindre eller mer riktig. Det er ikke et poeng, det er ikke et argument, det er egentlig ingenting! Jeg ble nærmest flau på Assidiqs vegne...

Og resten av innslaget om konvertitten ga meg ikke noe bedre inntrykk av karen heller... Men nok om det! :)


Overgrep


En annen i salen sammenlignet dette med sexovergrepssaker hvor Dagbladet visstnok ter seg annerledes. Ja? Hva så? Hvor likt er sexovergrep (du vet, hvor noen misbruker et annet menneske seksuelt på det groveste) og en tegning av en gris med navnet til en viss profet? Har dere totalt mistet fatningen?!


Les også:
Misbruk av ytringsfriheten?

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

db, vg, vg,

Protestantiske kirkers "rankingsystem" i USA

Ill.: whitestonebaptistchurch.net

Saken: Blant de protestantiske kirkene i USA er det en slags ranking med Episcopalians "på topp" og Baptists og andre evangelicals "på bunnen." Jeg vurderer å se nærmere på dette i mastergradsstudiet mitt.


Jeg går på mastergradsstudiet i Religionshistorie ved UiO og et av emnene jeg tar dette semesteret er REL4210 - Religion i USA. Blant pensumbøkene i dette emnet har vi Religious America, Secular Europe?, som jeg ga en kjapp beskrivelse av i forrige blogginnlegg, og Habits of the Heart som jeg også har fullført. To gode bøker som jeg anbefaler på det sterkeste for de som er interessert i religion generelt og forholdet mellom amerikansk og europeisk religiøsitet spesielt.

Det er selvsagt mange interessante punkter som kommer opp i disse bøkene, men et fenomén i amerikansk religiøsitet som særlig har fanget min interesse er dette med den religiøse mobiliteten blant amerikanere, og da særlig innen den protestantiske delen av kristendommen. Jeg siterer fra Religious America, Secular Europe? (s. 20 - min utheving):

...churches [in the U.S.] are markers of class. The pluralism of American denominations combined with the high geographical mobility of Americans [have produced] a unique system of class symbolism. Thus in every American community there developed (...) a ranking of Protestant churches in terms of status. (...) ...usually with the Episcopalians on the top, followed by Presbyterians and Methodists, down to Baptists and other Evangelicals.

Og på neste side kommer forfatteren med et eksempel på dette:

A colleague told me that he grew up as a Baptist but that now, having become a professor, he had joined a Methodist church. I already had some sense of the denominational status system, so I asked him: "Why not Episcopalian?" He replied: "No, that would be pushing it."

For meg er dette utrolig fascinerende og noe jeg vurderer å fordype meg i på mastergradsstudiet. Ingenting er sikkert ennå, men jeg skal til USA i sommer for å besøke småbyen jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden, og lurer på om jeg skal kombinere dette med en aldri så liten religionssosiologisk forskning i byen.

Vi får se ;)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Bokanmeldelse: "Religious America, Secular Europe?"

Ill.: ovimagazine.com

Saken: Religionssosiologene så i lang tid på USA som unntaket når det kom til religiøsitet i den moderne verden. Europa var derimot malen som de regnet med alle kontinentene og landene ville følge etter hvert som de gikk gjennom en moderniseringsprosess. De har derimot mer og mer gått i en retning av å se på Europa som unntaket. Religious America, Secular Europe? ser nærmere på dette.


Da jeg var i Egypt leste jeg en uhyre interessant bok som omhandler uttrykt religiøsitet i USA og Europa. Det er et tema jeg har interessert meg for helt siden jeg var utvekslingsstudent i USA for nøyaktig ti år siden. Religious America, Secular Europe? av sosiologene Peter Berger, Grace Davie og Effie Fokas oppsummerer på under 150 sider hvorfor man nå har gått i retning av å se på Europa som unntaket og ikke regelen når det kommer til hvordan religiøsiteten i et samfunn blir påvirket av moderniseringsprosessene.


Modernisering


Og før jeg går videre bør jeg vel skrive litt om hva jeg mener med "moderniseringsprosessene." Den klassiske modellen på modernisering innen sosiologien var at den fører med seg pluralisering (som bl.a. innebærer et marked av uttrykksformer), individualisering (som bl.a. fører til et mangfold av verdier og livssyn), differensiering (oppstykking av samfunnet i ulike "sektorer" som blir selvstendige og som må "stå på egne ben"; før var religion "the sacred canopy" som omfavnet de fleste deler av samfunnet, men nå er det delt opp i jus, utdanning, politikk, økonomi, helse, vitenskap, og religion som noe eget for seg selv), og rasjonalisering (som bl.a. innebærer at verden avmystifiseres og blir fornuftig - "veien fra det irrasjonelle til det rasjonelle").


Sekularisering


Det som derimot ser ut til å være "feilen" er at de så for seg at dette bare kom til å gå én vei. Det kom til å bli mer og mer av de fire punktene jeg listet opp i forrige paragraf. Dette ville føre til sekularisering, en verdsliggjøring. Religion ville forsvinne eller i hvert fall kontinuerlig bli mindre og mindre viktig. Dette er den klassiske sekulariseringsteorien; modernisering fører til sekularisering.

Denne tesen om at modernisering automatisk vil føre til sekularisering begynte å slå sprekker fra 1970-årene av. Flere kritikere meldte seg og viste til observasjoner fra rundt om i verden, men også i vår egen del av verden, at religion nødvendigvis ikke ble mindre viktig etter hvert som ulike samfunn gikk eller hadde gått gjennom en modernisering. Tanken ble nå at oppsplittingen av "the sacred canopy" inn i selvstendige samfunnssektorer, blandet med stadig foranderlighet og individualisering, gjorde at når man nådde et visst punkt ville mennesket "søke terapi, behandling og identitetsoppbygging."

Men man ville ikke nødvendigvis gå "tilbake" til de opprinnelige religiøsitetsmønstrene som eksisterte før moderniseringen. Sosiologene så nå på de tre "nivåene" i samfunnet; storsamfunnet (makro), grupper (meso) og individ (mikro). Man ser at når makro blir oppstykket, så søker mikro til meso for indentitets- og individsoppbygging. (Det ser nesten ut som om mennesket ikke vil ha "total frihet" - man vil ha identitet og oppbygging, helst i grupper. Som den sosiale arten vi er kommer kanskje ikke det som noen overraskelse.) Men mikro kan også søke etter mening innad i mikro - såkalt selvsakralisering. Mikro forsterker mikro-fokuset: "I dypet av seg selv finner man svarene." Det indre (spiritualitet) er den religiøse arena.


Europa - unntaket


Peter Berger har startet et eget forskningsprosjekt han kaller eurosekulariseringen. Europa blir nå sett på som unntaket når det kommer til religiøsitet i verden (også blant de moderne samfunnene). Man spør seg: Hvorfor er Europa så sekularisert når resten av verden ikke er det? Hva er det med Europa? Kort fortalt:

Statskirke og pluralisme

Alle sosiologer er enige i at pluralisering er en naturlig følge av modernisering. Men fører pluralisering nødvendigvis til sekularisering? I Europa gjorde det nettopp det, men ikke i USA. USA hadde pluralisme fra begynnelsen av, mens det i Europa først var én kirke som hadde monopol på sitt geografiske område (parish). Da pluraliseringen kom til Europa klarte ikke de geografiske kirkene å følge med og besøkstallene begynte å synke. Den hegemoni-pregede kirken måtte konkurrere med andre religiøse og verdslige livssyn. Den som hadde hegemoni ville da tape.

Dette kunne ikke skje i USA ettersom de ikke hadde statskirke. Pluralismen var der fra før og man hadde en positiv innstilling til den fra religiøst hold. Den ble ikke en motvekt til kirken. Konkurranse og marked styrte mentaliteten ellers i samfunnet og passet også når det kom til religioner og religiøsitet. (Ut fra denne sistnevnte tankegangen oppstod også en konkurrerende teori til sekulariseringsteorien; rational choice theory (RCT). Man skaper et religiøst behov ved å reklamere. Mennesker som velger religion i et marked finner en religionsform som passer seg og sin livsførsel. "Amerikansk religiøsitet har noe for enhver klasse." Dét kan også være en av grunnene til at USA er mer religiøst enn Europa.)

Under pluralisme kan man jo også nevne det at immigrantene som kom til USA trengte religionen som en identitetsdannende faktor i en konkurransepreget og slitsom hverdag. Derfor har religiøsitet i USA siden første stund vært knyttet opp til etnisitet hos veldig mange amerikanere. (Man har også observert dette ellers i verden. De som lever i diaspora forsterker ofte sin religiøsitet, om ikke også en vektlegging av den konservative delen av religionen, for å holde på identiteten og tradisjonen i "en ny verden." Nordmenn er også slik.)

Opplysningstradisjoner, moderniteter og "de intellektuelle"

Gertrude Himmelfarb ga i 2004 ut boken The Roads to Modernity: The British, French and American Enlightenments hvor hun kritiserer synet på modernisering blant de intellektuelle for å være for opphengt i den franske opplysningstradisjonen. For mens den var veldig kritisk til religion ("freedom from belief"), muterte denne ettersom den passerte Atlanterhavet og "ankom" USA ("freedom to believe"). Den amerikanske opplysningstenkningen var nærmere den britiske og tyske i form og var mildere mot religion.

Sosiologene Jürgen Habermas og Shmuel Noah Eisenstadt lanserte også idéen om "mulitple modernities" - altså at det ikke nødvendigvis var én vei til moderniteten eller bare én måte et moderne samfunn kunne være formet på. Et eksempel er Europas sekularitet, et annet er USA som vi alle kjenner til, et tredje er Sør-Korea som har hatt en eksplosiv økning av religiøs aktivitet fra 1960-tallet og frem til i dag, til tross for en omfattende modernisering, osv...

"De intellektuelle" er de som er idé-bærerne i ethvert samfunn. De intellektuelle i USA har en tradisjon for ikke å være så religionskritiske som i Europa. Dette har derimot endret seg de senere årene - de på amerikansk side av Atlanterhavet blir mer religionskritiske fra 1960 og utover, mens det motsatte skjer i Europa. Dette kan være fordi religion har blitt mer anerkjent og synlig i Europa som følge av bl.a. innvandring.

Velferd

I tillegg kan jeg skrive (og som jeg mener ble for lite belyst i boken) at velferd i USA til alle tider (og også i stor grad i dag) er knyttet til menighetene. Jeg mener dette har mye å si for religiøsiteten der i forhold til f.eks. Norge. Vi har en stat vi kan stole på, mens mange amerikanere bare har kirkene som velferdsgarantist.

Under velferd kan jeg også nevne utdanning. I mange, om ikke de fleste, europeiske land er læreplaner bestemt sentralt og lærere utdannet etter bestemmelser diktert sentralt. I USA bestemmes det meste lokalt og det eksisterer ikke noe utdanning i regi av den føderale staten. Dette gjør at lokale religiøse grupper lettere kan påvirke utdanningen til barna i USA enn i mange europeiske land.

(I tillegg lærer man i hvert fall i Norge om mange religioner sett "fra utsiden", mens den eneste religionsopplæringen man får i USA er av foreldrene som jo ofte ikke forteller om så mye annet enn sin egen religion/religiøsitet. På grunn av det konstitusjonelle skillet mellom stat og kirke i USA har det aldri eksistert en skikkelig religionsutdanning på grunnskolenivå, som gjør at barna ikke blir eksponert for alternative trosretninger enn den foreldrene har.)


Noen tanker til slutt...


Det er selvsagt mye, mye mer som står i boken enn dette, men det er hovedtrekkene. Norge nevnes også et par ganger, bl.a. at Human-Etisk Forbund er ekstremt "stor" i forhold til folketallet og diskusjonen rundt den kristne formålsparagrafen. Muligens ble debatten om KRL-faget nevnt, men jeg er usikker.

I tillegg går boken selvsagt inn på at det er nyanser. Religiøsiteten i Europa (eller USA) er ikke lik overalt. Polen og Irland er for eksempel meget religiøst. Det knytter de bl.a. opp til at de har katolske (og ikke protestantiske) tradisjoner som har vært til hjelp med under okkupasjoner. I USA har man også enkelte områder som er veldig lik Europa (New England-statene i nordøstlige deler av landet for eksempel).

Beklager lengden på dette innlegget. Jeg hadde ikke tenkt å la det bli så langt, men skitt au ;) Anbefaler i hvert fall boken på det sterkeste! Man vil derimot merke at boken virker relativt "positiv" til religion og det er kanskje ikke så overraskende da Peter Berger er protestantisk kristen.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Ukens sitat (2010, uke 7)

Death is nothing to us,
since when we are, death has not come,
and when death has come, we are not.

-Epicurus

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Katastrofer, elendighet og misjonering

Situasjonen på Haiti er håpløs og tragisk.
Bilde: wtnh.com

Saken: Man kan nesten få inntrykket av at kristne "fråtser" i nød, elendighet og katastrofer. Der kan de få vise hvor gode de er og samtidig utnytte (bevisst eller ikke) mennesker som dessverre ligger langt nede psykisk og fysisk.


Sangeren Carola tok seg en tur til Haiti for å se hvordan hennes fadderbarn har det. Hun ble selvsagt forferdet over forholdene i Port-au-Prince. Men midt blant ruinene kommer hun med de mest ugjennomtenkte gloser der hun sier at det ikke overrasker henne at det skjer katastrofer og krig, for vi lever jo tross alt i "de siste tider"!

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 49) - Enden er nær


Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp støtter Carolas utsagn og sier til Vårt Land at "Gud var til stades":

Jesus møter oss i menneskeleg liding og ber oss omvende oss. Jesus møter naturkatastrofar som rammar uskuldige med oppfordring til at vi som ser dei som lir, skal omvende oss.

Men ingen spør seg det viktigste spørsmålet, om hvorfor Jesus (som jo også er gud i følge treenighetslæren?) lar naturkatastrofen skje i det hele tatt.. Han er jo "til stades" eller hva? Kommer han først etter katastrofen har inntruffet? Hva er da vitsen? Og hvorfor velger guden å la over 200.000 mennesker dø hvis han har muligheten til å stanse hendelsen? For han er vel allmektig? Jaja, Bjørn Eidvåg liker derimot ikke at Carola og Atle Sommerfeldt blander teologi og katastrofer:

Det å blande inn begreper som endetid og frelse ved en katastrofe som den på Haiti, finner jeg særdeles taktløst og svært umusikalsk.

Og inntrykk jeg har fått gjennom livet er at kristne ser ut til å "fråtse" i katastrofer, nød og elendighet. Det kan virke brutalt når jeg skriver det slik, men det er altså det inntrykket jeg har fått gjennom snart to tiår med observering av religiøse menneskers atferd (ja, jeg har vært interessert i dette emnet siden jeg var veldig liten).

For å eksemplifisere dette vil jeg gjerne vise til en blogg av en kristen person; Kristenmanns blogg. Jeg er støtt og stadig innom denne bloggen og andre blogger skrevet av religiøse mennesker og får et innblikk i hvordan mange kristne tenker om saker og ting. I hans innlegg om "Carola i Haiti"-saken er det viktig for bloggskriveren å poengtere hvor utrygt det er i verden (standardtaktikken for å "trykke oss ned" og gjøre oss klare til å rope etter hjelp) og bruker katastrofen i Haiti til å spre sitt budskap om Jesus (hjelpen) og for å vise hvor snille og greie de kristne misjonærene er som beveger seg i utrygge nabolag for å hjelpe mennesker. Han avslutter med å fortelle om en ikke-religiøs venns betraktninger etter å ha vært i Haiti for noen år siden:

...det eneste lyspunktet han så, midt i et kaos av fattigdom og forfall, var de kristne kirkene. Fordi de ga håp, fordi de tilbød mennesker et liv som fungerte på tross av håpløsheten som omga dem. Og skal man bygge et samfunn, er det faktisk ikke det samme hva man tror på. Man kan ikke tilby ateisme eller selvhjelpskurs til mennesker som har mistet alt håp. Og selv om nordmenn tror vi kan kjøpe oss ut av håpløsheten og tomheten, så kan man ikke det i andre deler av verden.

Og dette digger de kristne. Elendigheten gjør at folk blir avhengige av hjelp (selvsagt), og de kristne er raske inn for å hjelpe, men ikke helt uten å spre litt av "det gode budskap" i samme slengen. Og jo, kjære bloggskriver, man kan så visst bygge et samfunn uten å ty til religiøse idéer (Frankrike er vel det mest ekstreme eksempelet). Faktisk så er det slik at de landene med de beste levekårene og tryggeste samfunnene samtidig er de mest sekulære, og omvendt... Nå ble ikke Norge bygget på dette, men samfunnet ble gradvis bedre etter hvert som sekulariseringen gjorde seg gjeldende. Ved å skille religion fra politikk har samfunnene forbedret seg betraktelig for alle sammen.

Men tilbake til hovedpoenget: De kristne er til stede der det er katastrofer for å tilby hjelp og samtidig spre sitt budskap blant de menneskene som er lengst nede psykisk og fysisk. Om det er bevisst eller ikke så blir disse menneskene faktisk utnyttet.

All ære til hjelpearbeidet misjonærene driver med. Jeg er glad for at mennesker får hjelp uansett hvem som gir hjelpen, men jeg synes det er betenkelig at man har "en baktanke" med denne hjelpen (tilfredsstille sin gud, spre deres guds ord, osv.) og ikke å hjelpe for å hjelpe. Det er mye bedre å være good for goodness' sake enn å være good for God's sake. For de kristne som er good for goodness' sake så sier jeg "kjør på," men pass på slik at dere ikke utnytter situasjonen til å spre deres religiøse tro.

For mennesker er mer mottakelige for slikt når man er langt nede psykisk og fysisk og da er det vel slik for misjonærene at det er "om å gjøre å være først" slik at de kan "så frøene" før andre tanker og idéer skulle klare å trenge seg inn i sinnene til disse menneskene i nød.

Jeg foreslår at kristne som vil endre på situasjonen til mennesker i nød i første omgang oppfordrer religiøse krigere til å legge ned våpnene, religiøse ledere å slutte undertrykkingen, eller i hvert fall engasjere seg politisk for å utøve press på nasjoner som kriger og undertrykker. Det vil hjelpe mange flere mennesker samtidig som man slipper å "være like redd for" å spre den kristne tro med en "feiltakelse" ;)

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 25) - Jeg trenger min gud til å beskytte meg


(I et annet innlegg bedriver Kristenmanns blogg en oppvisning i hvor mye penger kristne gir i forhold til ateister og godter seg betraktelig. Jeg skal se om jeg får kommentert det i et eget innlegg.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vl, vl, vl, tv2, vl, vg, vl, vl, vg, tv2,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 17)

En kunstnerisk gjengivelse av singularitet.
Ill.: mactheory.wordpress.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 17: Godless Cosmology
av Victor J. Stenger

Som tittelen antyder så handler dette essayet om kosmologi og hvordan moderne vitenskap innen astronomi, kosmologi og fysikk viser at det ikke er nødvendig med en "gudsforklaring" når man observerer universet. Stenger begynner essayet med å kommentere feilaktige (og til tider direkte løgnaktige) påstander fra kristne apologeter. Han har for eksempel følgende kommentar til Dinesh D'Souza som hevder at Bibelen harmoniserer med det vitenskapelige synet på universets tilblivelse og tilstand:

...the story in Genesis bears no resemblance to that of modern cosmology. It has Earth created before the Sun, Moon and stars. Actually, Earth formed eight billion years after the first stars. The Bible can hardly be credited with predicting the expanding universe described by the Big Bang when it depicts the universe as a firmament with Earth fixed and immobile at its center.

D'Souza og en annen apologet, William Lane Craig, henviser også støtt og stadig til Stephen Hawking og Roger Penroses matematiske bevis fra 1970 om at universet startet i en singularitet. De mener at dette er bevis på at universet hadde en begynnelse og en årsak. De mener (åpenbart nok) at det er deres gud som er årsak til alt dette. De ignorerer derimot at disse to vitenskapsmennene for rundt 20 år siden trakk tilbake sine konklusjoner og begrunnet ut fra kvantemekanikken at det aldri forekom noen singularitet.

Stenger har konfrontert Craig med dette, men han har likevel fortsatt å bruke singularitet som et argument for sin guds eksistens. D'Souza har til og med referert til Stephen Hawkings bok A Brief History of Time og at det på "side 53" skal stå at singularitet må ha oppstått ved universets begynnelse. Dette til tross for at det for det første ikke eksisterer en slik påstand på side 53 i denne boken, og for det andre så skriver Hawking et par sider før at han synes det er ironisk at han, etter å ha endret mening, fortsatt må overbevise andre fysikere om at det ikke var noen singularitet ved universets begynnelse.

Stenger skriver at vi ikke lenger trenger noen gud for å forklare universets tilblivelse og tilstand. Han nevner flere ulike naturlige og vitenskapelige forklaringer, blant annet denne:

...our universe appeared by a process of quantum tunneling from an earlier universe that extended back into our past without limit. That tunneling passes through a region of total chaos.

(...)

Cosmological models such as that of Hartle and Hawking (...) indicate that our universe at the earliest moment was a black hole of maximum entropy - that is, total chaos and minimal or no coherent information. This means that the early universe contained no information from any prior state. If a creator existed, our universe has no memory of him.

Det var ingen "speiell informasjon" som ble tilført universet for at Big Bang skulle "skje" og ingen av fysikkens lover ble overkjørt. Den totale energien i universet i dag er null og det var den også ved Big Bang. Alle observasjoner og målinger utført de senere årene bekrefter dette. Ingen gud var nødvendig for å forklare universets tilblivelse.

Essayforfatteren kommer også inn på det med det antropiske prinsipp. Det går ut på at universet er "fine-tuned" slik at mennesket kan eksistere i det. For det første så har jo vi, via naturlige prosesser, tilpasset oss vårt miljø her på Jorda så hvis det er bevis på at universet er til for mennesket, så er det også til for løver, pandaer, Jupiter, solen, virus, osv. Det er å snu hele virkeligheten på hodet å hevde at universet er til for oss fordi vi eksisterer i det.

For det andre så er det også ganske absurd å hevde at universet er til for at vi skal leve der, for når man observerer universet ser det heller ut som det motsatte. Det eneste stedet i universet vi vet om mennesker (og liv) kan eksistere er (dessverre) bare på Jorden. Det er utrolig sløsing med plass hvis alt dette er til bare for at menneskene skal få eksistere på en uendelig liten del av helheten.

Dette og mange andre (gode) argumenter for at universet er "gudløst" og mot påstander fremmet av kristne apologeter finner man også i en strålende bok av Stenger jeg leste for et par år siden; God: The Failed Hypothesis. Anbefaler denne boken på det sterkeste :) Essayet han skrev i denne boken er på mange måter en oppsummering av enkelte av argumentene i God: The Failed Hypothesis.

Kort om forfatteren (fra boken):

Victor Stenger er professor i fysikk og astronomi ved Universitetet i Hawai'i og professor i filosofi ved Universitetet i Colorado. Han har blant annet skrevet bøkene Has Science Found God? og God: The Failed Hypothesis.

Neste del:

18. Christine Overall: Unanswered Prayers

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2. tv2, vg, vg,

Misbruk av ytringsfriheten?

En karikatur til besvær...
Bilde: db.no

Saken: Muslimske drosjeeiere protesterer i dag mot Dagbladets trykking av en Muhammed-karikatur. De mener det er "et misbruk av ytringsfriheten."


Planen er at taxisjåførene som er med i aksjonen skal stå stille i flere timer i Oslo (det er ikke første gang). De gjør dette fordi de mener at det at Dagbladet viste en karikatur av Muhammed i avisen er et såkalt "misbruk av ytringsfriheten."

Det er bare ett lite problem med det: Det er ikke noe som heter misbruk av ytringsfriheten. Friheten til å ytre det man vil er grunnleggende i Norge og hvis noen blir provosert av en persons bruk av ytringsfriheten så er det selvsagt lov å reagere. Men å kalle bruken for misbruk bare fordi man blir provsert blir mildt sagt latterlig. For da vil enhver ytring som provoserer være et misbruk og problemet her er at man ikke kan måle hvilke ytringer som da er et misbruk ettersom det alltid vil være noen som blir provosert.

Det er for eksempel helt sikkert at noen blir provosert av protestaksjonen til de muslimske drosjeeierne. Betyr dette at aksjonen deres er et misbruk av ytringsfriheten? Selvsagt ikke. De må få lov til å ytre seg akkurat på den måten de vil uten at noen vil kalle det et misbruk. Så lenge man ikke tyr til vold selvsagt.

Jeg så på NRK-nyhetene nå i dag tidlig at Helge Simonnes i Vårt Land mente det var uklokt av Dagbladet å trykke tegningen og at man måtte "respektere religiøse følelser." Javel? Det beste svaret jeg kan gi til det er... Nei. Man skal ikke måtte begrense sine ytringer bare fordi enkelte religiøse mennesker kan bli provosert av det.

Man skal respektere enkeltindivider, men ikke nødvendigvis idéer, ideologier eller religiøse dogmer og kulturelle tradisjoner. Med å respektere enkeltindivider mener jeg at man må respektere at en person kan tro og mene det han eller hun vil, men det betyr ikke at man må respektere det vedkommende mener, tror eller gjør. Det er en viktig forskjell der.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, vg, vg, vg, vg, vg, vl, vl, vl, vl,

Ukens sitat (2010, uke 6)

...the Christian idea of the superiority of man makes it so difficult to have a proper concern for the environment. Because only man has a soul, everything on the earth can be killed and transformed for the benefit of man. That's not right.

-Cassie Cromwell (Bellah m.fl. Habits of the Heart, s. 234)

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 16)

Sean Carroll skriver om The Big Bang.
Bilde: scienceblogs.com/startswithabang

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 16: Why Not
av Sean M. Carroll

Carroll begynner essayet med å skrive at den jevne kirkegjenger tror på en gud som (selv om han bor "utenfor universet" eller lignende) er en aktør i verden, en person som har tanker, intensjoner og motiver. Han tror selvsagt ikke på en slik gud. Det irriterer ham derimot at han ofte blir forsøkt satt på plass av teologer som mener de selv ikke tror på en slik gud og at det hele er en stråmann. Carroll mener derimot at det er så mange som tror på en slik type gud at man burde kommentere også et slikt ståsted, og at det ikke er et stråmannsargument i det hele tatt.

Essayforfatteren tar videre for seg teologenes gudsbegrep og deler "den teologiske gud" inn i to kategorier:

• God as a label of some feature in the world, or the universe itself;
• God as a logically necessary idea to make sense of the world
  

Den første er ren og skjær panteisme. Gud er fysikkens lover, kjærlighet osv. Da kan man i følge Carroll bare kalle seg ateist med én gang. Man kan selvfølgelig bruke begrepet gud om naturen (hva nå enn poenget med det er), men det vil i all hovedsak være irrelevant for hvordan man vil forme samfunnet og hvordan man forholder seg til verden. Siden de fleste ateister er pragmatikere vil nok disse ikke bry seg med å diskutere med noen som bare har et annet begrep på fysikkens lover. Det er ikke noe overnaturlig involvert.

Som eksempel for den andre kategorien "teologisk gud" henviser Carroll til det kosmologiske argument eller "The Argument from First Cause" som lyder som følger:

Contingent things have a cause other than themselves. That cause is either another contingent being, or a necessary being. The chain of causes cannot simply be infinite; some ultimate cause must be found in a necessary being. That necessary being is God.

Ikke særlig overbevisende med andre ord, men fenger lett hos de som er klar til å tro på en gud, men som ser på den gode gamle inngripende gud som en utdatert eller simpel idé. Det passer dessverre ikke helt inn med dagens vitenskap heller.

Da Newton formet sine fysiske lover var The Argument from First Cause et ganske godt et, men i dag er fysikken sentrert rundt relativitet og kvantemekanikk. Og da blir det ikke så enkelt som å si at alle hendelser må ha en årsak. Det teologene gjør er da å hevde at slik ting foregår i vår verden er også slik ting må ha foregått for at verden skal eksistere/bli til. Carroll skriver:

In general relativity, the universe is a four-dimensional curved space-time manifold. In quantum mechanics, the universe is an element of a complex Hilbert space evolving through time. Perhaps someday, when a theory of everything is on our hands, we will understand that the truth is some other kind of mathematical structure. The specific choice doesn't matter; the point is, once we know what that mathematical structure is and how it corresponds to our empirical experience, we are done.

Jeg skulle sett at han forklarte litt mer om akkurat dette. Jeg tror i at han prøver å få frem at kausalitet ikke nødvendigvis passer inn i hvordan universet "ble til" ettersom det mest sannsynlig var andre "fysiske lover" som spilte inn før tid og rom eksisterte slik vi kjenner det i dag. Jeg liker uansett det han skriver helt til slutt om det å leve i et gudløst univers:

The universe is, and part of our job is to discover exactly what it is. Another part of our job is to live in it, and to construct meaning and depth from the shape of our lives. Once we adopt that point of view, the arguments for God seem like little more than excess baggage, to be discarded without regret.

It's a big, cold, pointless universe. And we wouldn't have it any other way.

Kort om forfatteren (fra boken):

Sean M. Carroll er en Senior Research Associate ved the Department of Physics hos California Institute of Technology. Hans arbeid har blant annet blitt publisert i journaler og tidsskrifter som Nature, New Scientist, Seed og Sky & Telescope. Han har også skrevet en bok med tittelen Spacetime and Geometry.

Neste del:

17. Victor J. Stenger: Godless Cosmology

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Ukens sitat (2010, uke 5)

From now on we live in a world where man has walked on the Moon.
It's not a miracle; we just decided to go.

-Tom Hanks

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Diskriminering ok så lenge det er i religionens navn?

Paven er ikke glad i å motarbeide diskriminering.
Foto: vl.no

Saken: Trossamfunn i England og Norge liker ikke å måtte rette seg etter samme lov som alle andre.


Jeg er forundret over debatten i England (og til en viss grad også her i landet) om antidiskrimineringsloven vs. religiøse institusjoners frihet. Til og med paven har ytret seg i debatten og vært sterkt kritisk til at britiske kirkeledere kanskje måtte forholde seg til samme lov som alle andre arbeidsgivere i ansettelsen av arbeidstakere. Det har gått så langt at det nå ser ut som om likestillingsminister Harriet Harman har måttet gå av på grunn av presset.

Det er egentlig ganske utrolig. Man ber om å få fritak fra en lovbestemmelse fordi man er en religiøs institusjon eller et trossamfunn. Vil det si at diskriminering er ok så lenge det er i religionens/troens navn? Hva sier dette så om religionen/troen selv?

Vil det si at "antirusloven" ikke burde gjelde for rastafari-medlemmer? Eller "rasismeparagrafen" ikke burde gjelde for slikt som Vigrid og Ku Klux Klan? Det burde såvisst gjelde de samme ansettelsesregler for religiøse institusjoner og trossamfunn som for alle andre arbeidsgivere. Hvorfor skal egentlig religionene eller trossamfunnene særbehandles i det hele tatt?


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vl, vl,