Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.
(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)
Kapittel 4: Arkeologiske funn bekrefter min guds eksistens
Arkeologi er en viktig vitenskap for å finne ut hva som skjedde før i tiden. Hvis vi bare hadde hatt gamle dokumenter å gå etter hadde vi ikke hatt like nøyaktige data over fortiden som vi har fått ved hjelp av arkeologiske utgravninger, og vi hadde ikke visst like mye om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Man kan nesten si at arkeologien graver frem sannheten.
Enkelte troende hevder at arkeologiske funn bekrefter deres guds eksistens. Det er en dristig påstand, men det er ikke sjelden det blir sagt. Dessverre for de troende tar de feil. Det finnes ikke ett eneste arkeologisk bevis for en eller flere guder, bare at menneskene har trodd på guder i lang, lang tid. Mormonere, kristne, muslimer, jøder, hinduer og buddhister verden over kommer med påstander om at arkeologiske funn bekrefter eksistensen av deres påstander om guder eller religiøse helter, men ingen av disse har noensinne blitt bekreftet.
Når man spør de troende hvilke bevis som faktisk er funnet av arkeologene blir de aller fleste stille, men enkelte kommer med argumenter. Enkelte jøder og kristne vil kanskje nevne Dødehavsrullene. Men disse rullene beviser ikke at det finnes noen gud. De ser ut som alle andre ruller på denne tiden; de er ord på et pergament og viser bare at mennesker på denne tiden kunne skrive. De innehar ingen overnaturlige egenskaper. De svever for eksempel ikke i løse luften eller gløder på et magisk vis. Et annet argument de religiøse da kan komme med er at tekstene innehar profetier som har blitt bekreftet. Men det fører ingensteds heller (del 36 vil ta for seg profetier).
Tingen er at hvis det faktisk hadde vært ett eneste funn som bekreftet, eller i det minste hintet i retning av, at det finnes en eller flere guder, så hadde dette funnet vært en verdenssensasjon og ikke en nyhet som forsvant over natten. Arkeologen som fant dette ville blitt verdenskjent. Men ingenting av dette har skjedd.
Likkledet i Torino er en favoritt blant de kristne som hevder at arkeologien bekrefter deres tro. Likkledet ble aldri gravd frem på arkeologisk vis, men det ble analysert ved arkeologiske metoder i moderne tid. Det man fant ut da (dessverre for de troende) er at likkledet ikke er eldre enn middelalderen. Kledet stammer fra den tiden da kirken gjorde alt den kunne for å tjene penger og det er ikke utenkelig at det hele er en forfalsking iscenesatt av kirken i middelalderen for å få pilegrimer til å valfarte til Torino. Pilegrimsferdene var en stor økonomi på denne tiden.
Selv om kledet hadde hatt Jesu navn på seg, hadde blitt datert til den tiden da Jesus levde og ble funnet bevart og urørt i en hule i fjellet, så hadde selv ikke dette vært et bevis for at den bibelske Jesus noensinne har eksistert og at vedkommende har vært eller er sønnen til en gitt gud. For hvis det var alt som skulle til så burde alle arkeologiske utgravninger i Egypt og de kolossale pyramidene som befinner seg der, være bevis nok for alle at faraoene var menneskeguder som styrte for flere tusen år siden. For historiene forteller jo at de var guder. Men ingen tror vel det?
Pyramidene og utgravninger i Egypt viser oss at mennesker styrte over mennesker som trodde at de som styrte var guder, og det er alt. Det samme kan man si for alle utgravningene i Hellas hvor man finner templer for Zevs. Det er ikke noe bevis for Zevs' eksistens, bare at folk har trodd iherdig på denne guden.
Selv om kledet hadde hatt Jesu navn på seg, hadde blitt datert til den tiden da Jesus levde og ble funnet bevart og urørt i en hule i fjellet, så hadde selv ikke dette vært et bevis for at den bibelske Jesus noensinne har eksistert og at vedkommende har vært eller er sønnen til en gitt gud. For hvis det var alt som skulle til så burde alle arkeologiske utgravninger i Egypt og de kolossale pyramidene som befinner seg der, være bevis nok for alle at faraoene var menneskeguder som styrte for flere tusen år siden. For historiene forteller jo at de var guder. Men ingen tror vel det?
Pyramidene og utgravninger i Egypt viser oss at mennesker styrte over mennesker som trodde at de som styrte var guder, og det er alt. Det samme kan man si for alle utgravningene i Hellas hvor man finner templer for Zevs. Det er ikke noe bevis for Zevs' eksistens, bare at folk har trodd iherdig på denne guden.
Neste del:
5. Guden min gir meg følelsen av å være viktig
Alle deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
27 kommentarer:
må bare rette opp i noe her.
det finnes ingen "Gud" i buddhismen.
Anonym 1:
Det finnes utallige guder i buddhismen, men man må ikke tro på noen av de for å oppnå nirvana og så parinirvana. For å gjøre det må man følge Buddhas vei.
Jeg har på mitt religionshistorie-studium skrevet om f.eks. de ulike gudene, gudinnene og demonene i den singalesiske buddhismen på Sri Lanka.
Det er mange som tror det ikke finnes guder i buddhismen, men dette er feil. Blant de på grasrota innad i denne religionen er gudetroen meget utbredt. Det er også nesten som en type hinduisme enkelte steder. Det kan også være "vanskelig" for en outsider å skille hinduisme og buddhisme på f.eks. Sri Lanka da flere grupperinger i de ulike religionene faktisk tilber de samme gudene.
Men jeg håpte på å unngå hele denne forklaringen ved å skrive "guder eller religiøse helter" i setningen der jeg nevnte buddhisme.
Uansett, takk for ditt innspill :)
eid
havet du bader i,lufta du puster i.vannet du drikker.alt det hr vært her mange mange år,gud trenger ikke å være et vesen..det er det gudomelige...alt som du har fått tildelt i verden,ikke det matrielle..tenk over det.disse tegna hr ikke blitt borte..og hvis u tror at det ikke finnes noe som er større og mektigere,så hvorfor automatisk vil du begynne å be til høyere makter hvis man hadde kommet i en veldig vanskelig livs farlig situasjon?barnet som blir født og vokser.r ikke det gudommelig så vet ikke j.Gud skal jo ikke være en skapning,men en tro.det er derfor det heter tro.og hva hr u tape på det foresten?ingenting..all religiøn r bare leveregler,ikke noe annet.selv er jeg muslim..og får å tro på islam,så må man tro på kristendom,jødedom...som sagt man hr ingenting å tape på å tro på noe.det gir deg et inderlig ro..bare prøve å se.
Anonym 3:
havet du bader i,lufta du puster i.vannet du drikker.alt det hr vært her mange mange år,gud trenger ikke å være et vesen..det er det gudomelige...-
Dette er bare ord for meg. Så hva om vi har hav, luft osv.? Det beviser ingenting annet enn at det er hav, luft osv. Irrelevant for denne diskusjonen.
Og hvordan definerer du begrepet "gudommelig"?
alt som du har fått tildelt i verden,ikke det matrielle..tenk over det.disse tegna hr ikke blitt borte..-
Alt jeg har fått tildelt? Alt var der da jeg ble født. Vi har ikke blitt "tildelt" noe som helst. Det er her, vi blir født her. That's it. Blir vi tildelt alle kometene som dreper mesteparten av alt liv på jorden hvert 60-70 millioner år også?
og hvis u tror at det ikke finnes noe som er større og mektigere,så hvorfor automatisk vil du begynne å be til høyere makter hvis man hadde kommet i en veldig vanskelig livs farlig situasjon?-
Det eneste det er et bevis på er at vi er en art som har lett for å tro at det er noe mer. Det er ikke et bevis i seg selv.
barnet som blir født og vokser.r ikke det gudommelig så vet ikke j.-
Det er veldig lite gudommelig det som skjer når et barn blir til. Det er kjemi og fysikk, noe som har foregått i milliarder av år før gudskonseptet i det hele tatt ble lansert.
Gud skal jo ikke være en skapning,men en tro.det er derfor det heter tro.-
Ok, nå begynner vi å nærme oss noe her. Så du tror ikke guden din er en skapning? Hvordan er din gud da? Hva er han? Hvordan kan du vite det er en "han" eller at "han" finnes slik at han kan være en... eh... ikke-skapning som bryr seg om deg og som du skal/kan tilbe? Det gir liksom ikke helt mening...
og hva hr u tape på det foresten?ingenting..-
Ah... "Hva har du å tape"-argumentet, eller "Tenk om du tar feil"-argumentet, osv. osv.
Alle kan jo ta feil, og mest sannsynlig tar vi alle feil. Men vi må forholde oss til bevis. Det gjør vi med alt annet, så hvorfor ikke med gudene? Det var visstnok tonnevis av bevis før, men så forsvant de én etter én da vitenskapen avdekket mer og mer. Da har gudene blitt dyttet lenger og lenger bort fra virkeligheten.
Og hvordan kan du være så kjepphøy og tro at du med din tro har noen som helst større sjans enn en ateist til å komme til et tenkt "etterliv" (whatever that means) når det finnes utallige andre religioner enn din egen? Hva om de har rett? Da har ikke du noen bedre sjans enn en ateist til å nå de andre religionenes etterliv. (Gjelder de religionene som har etterliv i sin teologi/eskatologi.) Faktisk vil jeg si det slik at du og ateisten stiller likt. Så du har faktisk flaks hvis du er så heldig å ha vokst opp i den religionen som er "riktig" (99% av alle religiøse har samme religion som sine foreldre, det kan være du er et av de få unntakene, men mest sannsynlig er du ikke det).
Så det argumentet funker ikke uansett.
man hr ingenting å tape på å tro på noe.det gir deg et inderlig ro..bare prøve å se.-
Hvordan kan du vite at din "ro" er bedre enn andre religioners eller ateisters "ro"?
"man hr ingenting å tape på å tro på noe.det gir deg et inderlig ro..bare prøve å se."
Typisk teist-tabbe. Som om det å tro er noe viljestyrt. Det er selvsagt bare sludder.
Leisha:
”Typisk teist-tabbe. Som om det å tro er noe viljestyrt. Det er selvsagt bare sludder.”
Hvilket belegg har du for å si dette?? Virker som en noe lite gjennomtenkt påstand, Leisha! Tenk litt før du er så sikker i din sak!;)
Min tro er basert på et valg, og gjentatte valg etter det. Valget om å tro. Hvis jeg hele tiden skulle sette lit til min ”følelse/opplevelse av tro” hadde jeg levd et veldig opp-og-ned liv. Følelser variere fra dag til dag og time til time. En tro kan ikke bare baseres på dette.
Jeg kan eksemplifisere det med kjærlighet (Jeg sier ikke at religiøs tro og kjærlighet er akkurat det samme, men det er likevel psykologiske likheter). Jeg bruker dette eksemplet da nesten alle har et visst forhold til kjærlighets-begrepet:)
Mange tror at kjærlighet ikke har basis i noe viljestyrt (nå vet jeg ikke hva du, Leisha, mener om det..). Skanninger av hjernen viser imidlertid at følelsen av kjærlighet (ikke forelskelse) hovedsakelig sitter nær den analytiske hjernebarken. Kjærligheten er da altså basert på et valg (!!); basert på fornuft og resonnering.
I motsetning sitter forelskelsen i den primitive midthjernen (den mest primitive delen: krypdyrhjernen). Det er psykologiske likheter mellom forelskelse og psykose. Forelske er ikke viljestyrt.
(antropologen Helen Fisher og nevrobiologene Andreas Bartels og Semir Zeki har gjort noe forskning på dette området)
Forelskelse og kjærlighet sitter altså i hver sine områder i hjernen. Hormonene som er involvert er også vidt forskjellige. Religiøs tro har ofte likheter med kjærlighet. Man kan selvfølgelig også oppleve "psykotiske" følelser i forholdet til sin gud, dette da i tilegg til den fornuftbaserte delen av troen.
Like så lite som et varig forhold mellom to mennesker kan være basert på noe ikke-viljestyrt (les: forelskelse), kan man ha en langvarig overbevisning om en guds eksistens uten en komponent av et bevisst valg!
mvh Øyvind
Du mener altså, Øyvind, at jeg rett og slett bare kan bestemme meg for at nå skal jeg tro på gud, og så tror jeg? Vet du hva, der tar du feil. Rett og slett. Sånn fungerer det ikke.
Jeg klarte ikke å svare den anonyme over der uten å være litt uhøflig, for jeg er ikke i stand til å ta noen alvorlig som bringer Pascals veddemål på bane som argument i en debatt. Beklager, men det klarer jeg bare ikke.
Leisha:
Hehe.. forståelig at man kan bli litt uhøflig og krass:-) Da forstår du også at jeg reagerte på ditt (absolutte) utsagn.
“Du mener altså, Øyvind, at jeg rett og slett bare kan bestemme meg for at nå skal jeg tro på gud, og så tror jeg? Vet du hva, der tar du feil. Rett og slett. Sånn fungerer det ikke.”
(jeg beklager om følgende oppfattes som en preken, det er ikke intensjonen)
Ja, det hadde jo selvfølgelig vært enkelt om vår psyke fungerte akkurat slik. Men det er dog et snev av sannhet i det du spør om. Troen er, som jeg har prøvd å forklare, i bunn og grunn basert på et bevisst valg (det motsatte ville jo være instinkt og følelser)! Dette valget, og troen som et resultat av det er en prosess som ikke er gjort på et øyeblikk.
For å prøve og svare på ditt spørsmål (og la meg bruke kristendommen som eksempel): Først må man nødvendigvis ha litt kunnskap om hvem Gud og Jesus er (lese i bibelen). Det hjelper deretter å være åpen for at Gud faktisk kan eksistere (om så bare 0,1% sannsynlighet ;-) ). Hva er sannhet? Så må man på et tidspunkt bestemme seg for å prøve. Dernest må man oppføre seg som om man mener det/prøve å se verden i lys av Gud som Skaper. Denne framgangsmåten brukes mye av psykologer og psykiatere (da selvfølelig ikke om religions-spørsmål..). Man bruker sine tanker til å endre sine følelser. Din kognitive sans er enormt mektig skal du vite! ...Så strengt tatt, om du tror det eller ikke, så er det (nesten) så enkelt (også i et rent psykologisk perspektiv)! Det er uansett veldig vanskelig å argumentere skikkelig for at tro i bunn og grunn IKKE er basert på et valg!
Det er også viktig å presisere at tro og tvil er forenlig (nettopp pga troen er basert på et valg). Det er ingen troende (som jeg vet om) som aldri opplever tvil. Det viktigste er dog (for en kristen), som det står i Johannes´ åpenbaring 3,20: ”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.” Bibelen sier altså at det avgjørende punktet i ”tros-prosessen” er valget om å lukke opp.
Jeg beklager igjen om dette ble oppfattet som en preken. Prøvde bare å svare på spørsmålet ditt, Leisha :-)
Mvh Øyvind
Øyvind:
Men så er spørsmålet om våre valg igjen er styrt av arv og miljø. Hvor mye fri vilje har man egentlig når man er støpt av disse? ;)
Jeg har foreløpig det ståsted at fri vilje er en illusjon. Hva tenker du/dere?
Shiva:
Veldig interessant spørsmål, Shiva! :-)
Litt usikker på hva du tenker på:
Tenker du på om det i det hele tatt finnes noe ”kaos” i universet? Om alle bevegelser (ned til minste partikkel) allerede er bestemt ved big bang? Og hvis vi var i stand til å fatte hele fysikken (med alle ulike krefters påvirkning på ulike partikler) ville vi være i stand til å beregne når og hvor et bestemt blad på et bestemt tre ville falle ned?
En rett og slett artig tankegang. Men for meg blir det utrolig avansert. Jeg er ikke i stand til å fatte det helt (har da også kun 3FY på nakken:/..)
Det er selvfølgelig interessant å se på den nevrofysiologiske forskningen som er gjort på dette med fri vilje forut for en handling. Man har stimulert motorisk korteks i hjernen direkte. Forsøkspersonene har etterpå vært sikre på at de selv valgte å utføre handlingen.(!) Konklusjonen av dette kan imidlertid kun anvendes på fysiske handlinger vi gjør (og ikke valg uten handling), og det muliggjør også for at vi gjør et ubevisst valg (om ikke et bevisst valg). Tror hjerneforskeren Angela Sirigu har utført lignende eksperimenter..
Jeg holder meg likevel fremdeles til konklusjonen om at vi har en fri vilje (riktignok tror jeg vi kan gjøre ubevisste valg). Dette dels pga noe annet en fri vilje ligger utenfor min fatteevne.. Dels pga min tro på at Gud har skapt meg med en fri vilje.
Eller tenker du mest på dette med påvirkning (miljø), tenker du heller på at den påvirkningen vi får allerede har bestemt hva vi skal ”velge” (og ikke det jeg snakket om ovenfor?)? Dette tror jeg ikke på. Dvs; selv om påvirkning oftest har en sterk (ofte veldig sterk, i hvert fall når det gjelder store spørsmål) betydning for hvilket valg man tar, velger jeg å tro at jeg fremdeles har et reelt valg, f.eks kan jeg nå velge å lese til eksamen eller gå ut i solen en stund;-) Tror jeg velger det siste (selv om jeg ble oppdratt til å få unna leksene først ;-D)
Et annet mer skikkelig eksempel er barn som har vokst opp med mye mishandling og vold. Oftest vil dette gi skadde barn, men noen ganger blir de faktisk overraskende friske (psykisk). Noe som går imot det meste innen utviklingspsykologi.
Men det er klart, som du peker på, vi er selvfølgelig formet av alle de påvirkninger vi mottar.
Mvh Øyvind
Øyvind:
Jeg tenkte egentlig mest på det siste punktet ditt ja, ikke så mye "the overarching determinism" med at alt er bestemt siden Big Bang på grunn av naturlovene.
Jeg tror genene og miljøet vi vokser opp i nesten utelukkende bestemmer hvordan vi tar våre valg.
Som med ditt eksempel med å lese til eksamen vs. å gå ut i sola. Dette kan være veldig forskjellig fra person til person ut fra hvilket liv de har og hvilken personlighet de har "utviklet" via gener og miljøet.
Bare tenk på hvor mye man kan endre folks valg og oppfatninger via fysiske og psykiske ting som f.eks. rus (fysiske) og kroppsspråk/overtalelsesevner/karismaevner/oppvekst/det man har lest/etc. (psykiske)
Jeg har ennå til gode å lese mer om dette, men finner det veldig interesant.
*interessant...
Personlighetsutvikling og den menneskelige psyke er utrolig spennende, ja. Anbefaler å lese mer om det.
Enneagrammet er én mye brukt modell for personlighetstyper. Den var opprinnelig utviklet av munker (mulig kristne..?), men tror det finnes en del bøker med et begrenset åndelig perspektiv hvis det er ønskelig.
Ellers finnes det jo også masse fagbøker i barne- og ungdomspsykiatri/psykologi.
Mvh Øyvind
"Det viktigste er dog (for en kristen), som det står i Johannes´ åpenbaring 3,20: ”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.”"
For meg er det eit anna gullkorn frå Johannes åpenbaring som er viktigast:
"21.08 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død."
Eg må berre spørra deg rett ut: trur du seriøst at det som står i bibelen er Guds ord?
Ståle:
Ja, de hellige bøker er egentlig verre enn de verste horror-filmer :p
Ståle:
“Eg må berre spørra deg rett ut: trur du seriøst at det som står i bibelen er Guds ord?”
Takker for spørsmålet, det er mange som tenker det (også kristne).
Verset du referer til (med tilhørende spm) er et av (de mange) standardversene som mange kristne får slengt i trynet. Jeg har blitt stilt spørsmålet mange ganger selv, face to face. Jeg setter også stor pris på å bli utfordret! :-) De gangene jeg derimot får slengt det i trynet av noen som tenker; ”haha.. nå skal jeg sette han fast!” synes jeg det er unødvendig (og faktisk bare trist, da personen av en eller annen grunn har behov for å ”tråkke” på meg (psykologiske modeller kan alltids forklare dette)).
VIKTIG: jeg sier IKKE at dette gjelder deg, Ståle, det tror jeg heller ikke, det er mange flere grunner til å stille spørsmålet:) Men jeg ville likevel påpeke det, da det dessverre forekommer.
Anyhow!: Det korte svaret er ja, jeg tror seriøst det (dvs skrevet med menneskehånd, men påvirket av Gud). Til tross for at det er mange ting jeg ikke forstår (og ikke synes om). Et vanlig svar på verset du refererte til er jo: Gud er fullkomment hellig og tåler ikke synd, etc. Bibelens Gud er kjærlighet, men han er også streng, det inngår nødvendigvis i foregående setning.
Dette kunne blitt en lang diskusjon, og jeg skulle gjerne tatt den nå, men tiden strekker dessverre ikke til. Gjerne en annen gang! :-)
Mvh Øyvind
Øyvind:
Vil bare si jeg har enorm respekt for deg og hvis verdens religiøse alle hadde vært som deg så hadde jeg egentlig ikke hatt noe problem med religion :)
Shiva:
Tusen takk for det, Shiva. Respekten er gjensidig! :-)
Dessverre vil det alltid være folk som uttaler seg og oppfører seg ukritisk og respektløst. Det må vi leve med. Det vil også være mennesker som bruker religion som et maktmiddel. Vi må likevel prøve å møte enkeltmennesket med en viss respekt (og noen ganger kan det selvfølgelig være veldig vanskelig). Det er selvfølgelig ikke respektløst å være dypt uenig, det er også lov å være litt småfrekk;-) Det er lov å miste respekten for noen som debattant. Det er selvfølgelig også veldig lov å ikke respektere en religion (i seg selv), men enkeltmennesket fortjener likevel å bli møtt med viss form for respekt. Av de kommentarene jeg har lest i bloggen din synes jeg at du gjør nettopp dette i dine svar til folk. Fortsett slik!
Mvh Øyvind
Shiva:
Forresten: En av grunnenene til at jeg ikke har en egen blogg er at jeg kan bli så utrolig frustrert over en del (unødvendige) kommentarer (du skjønner hva jeg mener). Tror jeg hadde fått høyt blodtrykk av å ha hatt en egen blogg... Måten du møter folk på er forbilledlig for meg:-)
Mvh Øyvind
Øyvind:
Ja, jeg har respekt for at folk kan få mene og tro det de vil, men jeg respekterer ikke nødvendigvis meningen/troen. Akkurat slik du også skriver :)
Takk for skryten ;D
"De gangene jeg derimot får slengt det i trynet av noen som tenker; ”haha.. nå skal jeg sette han fast!” synes jeg det er unødvendig (og faktisk bare trist, da personen av en eller annen grunn har behov for å ”tråkke” på meg...jeg sier IKKE at dette gjelder deg, Ståle, det tror jeg heller ikke".
Eg har ingen behov for å tråkka på deg, for eg respekterer deg virkelig som person. Men eg må ærlig innrømma at eg har behov for å tråkka på religionen din, fordi den har eg overhodet ingen respekt for.
Men den egentlige grunnen til at eg spør, er at eg verkeleg prøver å setta meg inn i din tankegang og prøva å forstå korleis du kan ta det standpunktet du har tatt. I mine auge er det heilt ubegripelig.
"Anyhow!: Det korte svaret er ja, jeg tror seriøst det (dvs skrevet med menneskehånd, men påvirket av Gud). Til tross for at det er mange ting jeg ikke forstår (og ikke synes om). Et vanlig svar på verset du refererte til er jo: Gud er fullkomment hellig og tåler ikke synd, etc. Bibelens Gud er kjærlighet, men han er også streng, det inngår nødvendigvis i foregående setning."
Men dersom bibelen verkeleg er Guds ord, kvifor forekjem det då passasjar i bibelen der Gud oppmanar til (eller utfører sjølv) slike absurde handlingar som å steina folk som samlar ved på sabbaten, koka mat på eit bål av menneskebæsj, tvangsgifte kvinner med sine voldtektsmenn mot betaling, voldta og plyndre kvinner og barn, selge barna sine som slavar osv? Dei fleste i den "siviliserte delen av verda" forstår at dette er heilt forkastelig sjølv om det står i bibelen. Dersom du trur at bibelen er Guds ord, så må du også kunne gjera rede for desse tinga. Dersom bibelen verkeleg var Guds ord, så hadde den vore perfekt, og fri for slike idiotiske ting. Du kan ikkje berre sjå bort frå det i bibelen som ikkje passar deg, for då innrømmer du at du ikkje lever ikkje etter Guds ord, men etter din eigen fornuft. Og dersom Gud skulle ha samla sin uendelige viten i ei bok, trur du ikkje han hadde formidla litt viktigare ting (hygiene, antibiotika, fysikk, kosmologi, meininga med livet osv.)? Strengt tatt burde han ha laga ein meir perfekt verden i utgangspunktet fri for faenskap.
Dersom bibelen er Guds ord, så er Gud ein kødd. Og det kan du ikkje vera uenig i. Du prøver å forklara alt i verda utfrå ein antakelse om at Gud eksisterer. Prøv å forklare alt ved hjelp av antakelsen at Gud ikkje eksisterer, så vil alt bli mykje meir logisk. Prøv det. Eg kan finna tusenvis av logiske bristar i din religion. Du kan ikkje finna ein einaste brist i ateismen. Tenk over det. Dei fleste tenkande individ ville ha konkludert med at din modell er feil.
Ståle:
Alle disse eksemplene er vel fra Det gamle testamente og Øyvind kommer sikkert til å si at Jesus opphevet den gamle loven og at det som står der ikke nødvendigvis gjelder fra Jesus av ;)
Men jeg skal la ham svare for seg selv! :)
To argumenter jeg har hørt er jo den om at de har funnet rester av Noas ark(!) og at de har dokumenter fra Jesu tid...som riktignok bare beviser Jesus eksistens. Ikke at han var gudommelig. Men jeg har aldri sett disse "bevisene".
Christoffer Schjelderup:
Ja, jeg også har hørt om disse bevisene uten å ha sett dem.
Vi får vel bare "sit back and relax" og vente på at de finner dem ;)
jeg slår deg i anskitet. du sier ''aww det gjør vondt men du kan ikke vise meg smerten din. kan du vise smerten din????
SMERTEN KAN IKKE VISES MEN FØLLES. vi føller inni hjeret at det finnes gud.
håper dere kjønte poenget mitt.
Anonym 4:
jeg slår deg i anskitet. du sier ''aww det gjør vondt men du kan ikke vise meg smerten din. kan du vise smerten din????
SMERTEN KAN IKKE VISES MEN FØLLES. vi føller inni hjeret at det finnes gud.
håper dere kjønte poenget mitt.-
Jeg har allerede svart deg på dette her.
Legg inn en kommentar