"Jordoppgang" - Jorda sett fra Månen.Da er det greit å ha en gud som gjør livet meningsfullt
Foto: photosthatchangedtheworld.com
På en stor klode i et enormt solsystem i en enda større galakse og i et univers som virker endeløst så er det ikke rart at man av og til kan føle seg ganske ubetydelig og lite viktig. Det er ikke noe feil med en person hvis han eller hun får en slik følelse.
Våre liv i noen få tiår på denne planeten er som døgnfluer hvis man ser på alderen til jorda, solsystemet og universet. Selv hele menneskeartens eksistens har vart bare en liten stund sammenlignet med disse astronomiske tallene. Hadde det ikke derfor vært fint om det fantes noe eller noen, kanskje en gud, som kunne få oss til å føle at vi er viktige? Kanskje kunne denne guden også gjøre det slik at vi levde evig?
For mange troende er håpet og ønsket om at det skal eksistere en gud som kan gjøre våre liv viktige motivasjon nok til å søke tilflukt i en guds forsørgende armer, selv om ikke denne guden har noen bevis som viser til dens eksistens. Et håp eller ønske burde derimot ikke forveksles med en sikker kunnskap om noe. Det eneste et håp om en gud er bevis for er at vi som art har lett for å trenge et håp om en gud. Ikke noe mer enn det. Det virker heller som om at det er troen alene (som Martin Luther ville sagt) som gir oss støtte, ikke guden vi tror på. For hvis det at man føler "ro" (som en anonym kommentator skrev til forrige innlegg) eller "trygghet" er nok bevis for at en gud finnes, så har vi nettopp bevist eksistensen til alle guddommer som noensinne har blitt tilbedt.
Religiøse ledere vet også veldig godt at folk ofte føler seg overveldet og små i menneskeflokken og universet så de er raske når det kommer til å finne en løsning på "problemet". De kommer med løsninger som får folk til å føle seg viktige og spesielle i et stort "skaperverk", men det betyr ikke at det er sant og at gudene eksisterer. Til vi har beviser som støtter opp om påstandene så er de bare nettopp det; påstander.
Man trenger egentlig ikke en gud for å føle seg glad, viktig og leve meningsfulle liv. Flere hundre millioner ikke-troende verden over klarer dette hver dag uten problemer. Hva med familie, venner, og gleden av å føle seg produktiv eller kreativ i hverdagen? Er ikke dette nok til å føle seg viktig? "Må" man ha "noe ekstra" for å føle seg spesiell? Det er egentlig et hån mot livet å må ha noe mer enn livet for å føle seg viktig... De virkelige tingene i livet er så utrolig vakre at jeg kan ikke skjønne hvorfor noen ville sløse bort tiden i virkeligheten for å tilbe en guddom hvis eksistens aldri har blitt bevist. Tenk at for hvert minutt man bruker på å tenke på og snakke med guder oppe i himmelen så kaster man også bort et minutt her nede. Og vi har ikke mange minuttene å leve, sett i en astronomisk sammenheng. Så det er om å gjøre å nyte livet mens vi kan og gjøre det beste ut av det. Livet er rett og slett for stort til at vi trenger å legge til noe ekstra "krydder" for å gjøre det viktigere og mer meningsfullt.
Som Harrison skriver helt til slutt i dette kapittelet (s. 48):
Don't bow down and cower in the immense shadow of the universe. Stand up and claim your place in it. Be the opposite of those who glance up in the night sky and feel small. Look up and be a giant because you are a part of it all. Furthermore, you are special because, as a thinking and creative lifeform, you are one of the most fortunate collections of atoms in all the universe.
Det går fint an å føle seg spesiell og viktig, og samtidig finne mening med livet, selv om man ikke har en tro på en gud.
Neste del:
6. Ateisme er også en religion
Alle deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . .
13 kommentarer:
Å finne "meningen med livet" er et religiøst prosjekt i seg selv.
En måte religion holder på folk er ved å innbille dem at det finnes en slik mening. Og når behovet for å finne det først er plantet, så er det slik jeg ser det bare mulig å finne denne i en eller annen overtro.
Merk at "meningen med livet" er i bestemt form entall. For meg som ateist finnes ikke noe slikt, og jeg søker heller ikke noe slikt. Jeg har for lenge siden innsett det irrasjonelle i at det skal eksistere noen overordnet mening.
Derfor finner jeg heller mening i eget liv. Mitt liv har masse mening for meg personlig, og mitt liv har mening for min venner og min familie. Verken jeg eller mitt liv er meningsløst, selv om noen overordnet mening er fraværende.
For at noe skal ha mening, så må det ha mening for noen. For at det skal være et overordnet mening, så må det finnes en overordnet noen. Derfor gir "meningen med livet" kun mening i et religiøst perspektiv.
Bra skrevet, ukorrigert :)
Takk for ditt innspill!
”Man trenger egentlig ikke en gud for å føle seg glad, viktig og leve meningsfulle liv.”
Selvsagt, men det betyr ikke at man ikke burde tro på en gud (hvis man ønsker det :-) ), hvis det gjør en glad og man finner sin mening med livet. For mange fungerer dette! Er ikke det kjempeflott?! Kan man kritisere det? Eller er det bare et svakhetstegn at man søker til en allmektig gud?
I et utviklings-psykologisk perspektiv er det interessant å spørre: Hvor legger du din verdi? Alle mennesker har en (like stor) verdi i det å være menneske. Og på et intellektuelt nivå ville dette være tilstrekkelig for oss. Men nå er vi i veldig stor grad følelsesdrevet, og da er ikke vår verdi ”i det å være menneske” tilstrekkelig.
Alle har vi våre områder der vi legger mesteparten av vår verdi: Det være seg utseende, kunnskap, evne til kritisk tenkning, at andre mennesker trenger oss, evne til å være annerledes/opprørsk, evne til å organisere etc etc. Du snakker om dette, Shiva; ”gleden av å føle seg produktiv eller kreativ i hverdagen”.
Hvis vår verdi blir truet eller man føler seg usikre har vi alle våre forsvarsmekanismer som skal hindre vår egen verdi i å bli mindre. Disse forsvarsmekanismene har som konsekvens at andres verdi blir mindre (subjektivt, men ofte også objektivt, dessverre), f.eks det å være kontrollerende, fiendtlig, gjøre narr av noen, manipulerende, frekk, nedlatende etc etc. Dette er jo årsaken til det meste (kanskje alt?) av det onde i verden! Noen mennesker har veldig skadelige forsvarsmekanismer som fører til vold, misbruk etc.
Tenk om man faktisk kunne føle, virkelig føle, at vår verdi som menneske er tilstrekkelig, ikke hva man gjør som menneske. Som kristen jobber jeg mot dette. Det å vite at Gud har satt min verdi og at jeg ikke kan gjøre noe for selv å endre denne. Hvis jeg klarte dette fullt og helt ville jeg ikke ha behov for de primitive forsvarsmekanismene. Da ville mine handlinger være uselviske og aldri gå på bekostning av andres verdifølelse.
Nå virker det som at jeg indirekte har hevdet at det er lettere å ”føle” sin verdi (i det å være menneske) som kristen enn ikke-kristen. Jeg vet ikke.. Men vi har et budskap som i stor grad oppfordrer til det og som kan virke positivt for mange. Om man klarer det er en annen sak..
Påstand: ”alt hva et menneske gjør, gjør det enten for å øke sin egen verdi eller redusere verdien til de menneskene rundt seg!”
Det er vanskelig å si dette 100%, men hvis man virkelig tenker seg om, og gransker seg selv, så er det veldig lite man gjør uten at man selv får en verdifølelse av det. Til og med gode ting man gjør. Skal man da slutte å omgås mennesker?(...) Selvsagt ikke! Men det er interessant å se hvordan mennesker (ikke minste en selv) reagerer og oppfører seg. :)
Dette ble kanskje litt på siden (men interessant emne)... beklager..
Mvh Øyvind
Har kommentert Del 1. Vil etter kvart som eg får tid gå gjennom og kommentera dei nyare postane. Men det er lov å gå tilbake for å kommentera tidlegare postar.
=)
Ståle:
Det er bare å kommentere i vei på så mange gamle og nye poster du bare vil :p
Dette er en aldeles glimrende blogg, Shiva :) Helt herlig å se en fornuftens stemme så saklig og tydelig sette ting litt i perspektiv. Har lett etter en norsk Pharyngula.. Er dette deg? (om enn i en noe mer sindig tone..?) :) Keep it up.
Ernieball:
Takk for skryten! Jeg rødmer nesten litt her :p
Å bli sammenlignet med P.Z. Myers' blogg er selvsagt veldig flatterende. Jeg respekterer ham meget høyt. Men jeg tror jeg aldri kan nå opp til denne mannens nivå.
Takk igjen :)
Personlig liker jeg ikke PZ Myers blogg. Han er alt for agressiv i tonen, og det reflekteres nedover i diskusjonen som er full av hat mot religiøse og republikanere. Det går an å være uenig, til og med sterkt uenig, uten å være agressiv og respektløs ovenfor andre mennesker.
(Respektløshet ovenfor religion har jeg personlig ikke noe imot. Jeg skiller mellom personer og deres tro. Om personen selv ikke klarer dette skillet, så er det i hovedsak vedkommendes ansvar.)
ukorrigert:
Jeg kan si meg enig i at Myers til tider kan virke respektløs og nedlatende, men jeg merker kanskje ikke så mye til det siden jeg er enig i hans standpunkter i det meste :p
Du skal vera bra sjølvgod for å vera kristen (eller jødisk eller muslim osv.). Tenk å tru at skaparen, som er i stand til å skapa det ufattelig enorme universet med alt det måtte inneholde, bryr seg om ein ussel skapning som deg på ein bitteliten klode i utkanten av ein galakse in the middle of nowhere.
You. Are. Insignificant. Deal with it! På den andre sida skal du vera forbaska glad for at du eksisterer. For du har allerede vunne i lotto hundre milliardar gongar på rad og vel så det. Då kan du like godt nyta livet og læra så masse du kan om universet du lever i, og ikkje kasta bort tida på religiøst vås (ja, eg ser ironien ;).
Ståle:
Bra sagt. Helt enig :)
Hei.
Jeg er en av planetens kristne, og jeg synes denne serien med artikler er kjempe interessant å lese. Det rokker ikke ved min tro, men det er morsomt å lese hvordan andre kan vinkle religion.
Men noen ting jeg synes er litt rart.
Er det ikke like meningsløst å prøve å motbevise eksistensen til en gud som det er å bevise en gud? Egentlig er jo da denne bloggen bortkastet tid, hvis man tenker på det som ble nevnt i denne artikkelen "Tenk at for hvert minutt man bruker på å tenke på og snakke med guder oppe i himmelen så kaster man også bort et minutt her nede", og denne bloggen er jo veldig vent mot himmelen =)
Og hva slags hensikt er det å prøve å motbevise en gud?
Prøver ikke å være en kverulant, hvis noe kan tolkes som kverulantisk =)
Karl W. Frogner:
Hei.
Jeg er en av planetens kristne, og jeg synes denne serien med artikler er kjempe interessant å lese. Det rokker ikke ved min tro, men det er morsomt å lese hvordan andre kan vinkle religion.-
Koselig at du tok turen innom :)
Men noen ting jeg synes er litt rart.
Er det ikke like meningsløst å prøve å motbevise eksistensen til en gud som det er å bevise en gud?-
Jeg prøver ikke å motbevise en gud noe mer enn jeg prøver å motbevise tusser og troll. Det er like stor sannsynlighet for at alle disse vesenene eksisterer, det vil si tilnærmet lik null :)
Egentlig er jo da denne bloggen bortkastet tid, -
Ja, enkelte vil nok mene det. Det kan man si om nesten alle aktiviteter på denne kula. Vi gjør alle mye rart som andre vil se på som bortkastet ;p
Og hva slags hensikt er det å prøve å motbevise en gud?-
Jeg kan ikke forstå at du tror det er det denne bloggen eller bloggserien handler om :)
Det er bare et svar til personer som kommer med sine grunner for å tro på en gud. Det er de som fremme påstandene, denne bloggen og Harrisons bok svarer på disse argumentene. That's it.
Legg inn en kommentar