lørdag 6. juni 2009

Kreasjonister ved Stavanger Museum?

Om 15-20 år vil betydelige deler av forskermiljøet tvile på evolusjonsteorien,
mener zoolog Kolbjørn Skipnes ved Stavanger Museum.
Foto: Stavanger Aftenblad


Saken: Ornitolog og zoolog Kolbjørn Skipnes ved Stavanger Museum støtter ikke evolusjonsteorien.


I år er det 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden han ga ut sitt mesterverk;
Om artenes opprinnelse. Siden boken ble lansert i 1859 har bevisene i favør av evolusjonsteorien bare blitt flere og flere. I dag er det så å si ingen tvil blant praktisk talt alle vitenskapsmenn at evolusjon har skjedd og skjer, og at den teorien som Darwin fremsatte (dog etter visse revideringer selvfølgelig) forklarer observasjonene og fakta meget godt. Dessverre er det fremdeles enkelte som rett og slett nekter å støtte opp om denne teorien, i de fleste tilfeller fordi det kolliderer med deres religiøse verdensbilde.


- Mutasjoner fører ikke til nye arter


Ornitolog og zoolog Kolbjørn Skipnes ved Stavanger Museum er en av disse som fornekter evolusjonsteorien. Han sier blant annet følgende til Stavanger Aftenblad 28. mars i år:

Jeg tror ikke at mutasjoner, altså endringer i arvestoffet, sammen med naturlig utvelgelse kan føre til utviklingen av arter, slik evolusjonister tror. (...) Fordi [mutasjonene] som regel er skadelige og fører til sykdom og handikap. Hvordan kan de da gi opphav til nye arter, spør jeg.

Det er ikke mutasjoner alene, men mutasjoner
og naturlig utvalg som fører til utvikling, kjære Skipnes. Det er også direkte løgn(!) at mutasjoner som regel er skadelige, at de fører til sykdom og handikap. (Jeg sier løgn, fordi det i hans tilfelle umulig kan være uvitenhet.) De aller fleste mutasjoner er nøytrale. Ingenting merkbart skjer! Så finnes det enkelte som er skadelige og andre som er til nytte for organismen. De som er nyttige blir som regel ført videre via genmaterialet til neste generasjon, mens de nøytrale og/eller skadelige som regel forsvinner og blir "byttet ut" av de som er til nytte etter hvert som de spres i populasjonen.

Men hvordan kan dette føre til nye arter? Skipnes vet veldig godt at én enkelt mutasjon ikke fører til en ny art! Vel, i hvert fall ikke hos de aller fleste organismer, men kanskje hos de mest primitive. Det er over lang tid, når utallige mutasjoner og naturlige utvelgelser har skjedd, at arten vil se helt annerledes ut enn sine forfedre for lenge siden. Da kan man muligens snakke om en ny art. Definisjonen på art er ikke "cut in stone" heller, slik som alt annet i vitenskapen. Dette liker ikke kreasjonistene som vil ha alt ferdig definert slik at de kan måle det opp mot for eksempel Bibelen.


Usikker på jordas alder


I jubileumsåret til Darwin finner vi altså fremdeles kreasjonister som fornekter det vitenskapen finner ut. Skipnes legger ikke skjul på at han er kristen og tror på en gud som har designet oss slik vi er. Det er ikke noe felles opphav. Alle arter ble skapt mer eller mindre i sin nåværende tilstand av en designergud. Han sår selvfølgelig også tvil om vitenskapens tallfesting av jordas alder, men "tør ikke" si hvor gammel
han tror planeten vår er. "[H]vordan skal vi vite at beregningsmetodene holder?" sier han til Stavanger Aftenblad.

Han kaster altså ut all vitenskapelig forskning innen geologi, kjemi og fysikk og mener at de mest sannsynlig tar feil. De
kan selvfølgelig ta feil, men det er ingen grunn til å tro dette med den kunnskapen vi har i dag. Hvis han derimot har noe å vise til som ingen andre vitenskapsmenn vet om så er det bare å komme med det :)


Opprinnelse vs. utvikling


Han går også i den klassiske kreasjonistfellen ved å henvise til livets begynnelse, som ikke er relatert til evolusjonsteorien i det hele tatt! "Det går mot naturlovene å mene at ikkelevende atomer kan bli til organisk liv," sier han. Men så har ikke dette noe med
utviklingen av livet etter det ble til.

Skipnes er ikke alene om dette. Det er veldig vanlig at kreasjonister blander sammen disse to helt forskjellige vitenskapelige grenene. Det er abiogenesis som omhandler livets opprinnelse. Evolusjonsteorien starter etter livet ble til og beskriver på en perfekt måte hvordan livet utvikler seg
etter at det ble til. Det er såre enkelt for meg å forstå, hvorfor er det så vanskelig for kreasjonistene? Det er også vanlig at de blander inn universets begynnelse med evolusjonsteorien, som for eksempel en anonym gjorde i en kommentar til et tidligere innlegg. Universets tilblivelse ligger under vitenskapene kosmologi, astronomi og astrofysikk og har ingenting å gjøre med biologi generelt og i hvert fall ikke utviklingen av livet på én enkelt planet i dette enorme universet!

Det er typisk kreasjonismetaktikk å sause sammen alt i en mix, fordi det da blir enklere å sette opp mot den bibelske forklaringen. Men vent nå litt... Det er jo
flere bibelske skaperfortellinger! Men det tar vi en annen gang...


Origo Norge - igjen


Og ikke nok med det, kreasjonistforeningen Origo Norge ligger også i buskene og lurer her. Skipnes sier:

Intelligent Design-bevegelsen er på frammarsj i Europa. Professor Peder Tyvand ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap i Ås har skrevet boka «Darwin 200 år – en festbrems», og tidsskriftet Origo målbærer mye av det jeg mener.


Origo Norge - foreningen som tidligere viste filmen
Expelled på Skien Videregeående Skole, en film hvor Ben Stein feilsiterer Darwin med vilje og hvor man kobler nazismen med evolusjonsteorien. Ben Stein har også tidligere sagt at "vitenskap fører til drap." Dette er ikke vitenskapen verdig. (Jeg anbefaler også siden expelledexposed.com.)

Men Skipnes er optimistisk. I følge ham vil "betydelige deler av forskermiljøet" bli mer kritiske til evolusjonsteorien. Vi får se. Jeg tviler veldig sterkt. For hvert år som går blir det bare flere og flere bevis som
støtter og ikke motarbarider evolusjonsteorien. De eneste som ikke vil ta inn over seg disse bevisene har dessverre på seg religiøse skylapper. Det er synd for vitenskapen, synd for religionene og synd for menneskeheten.


Kreasjonistisk museum?


Én ting er Skipnes, en annen ting er Stavanger Museum. For det viser seg at muséet har vært lite villig til å markere Darwins jubileumsår. Viser disse nyhetssakene at det er noe som ligger og "ulmer" under overflaten ved Stavanger Museum? Dras de mot kreasjonisme eller intelligent design? Kongsgårdlektor Harald Liebich fortviler:

Museets holdning virker nølende og lunken. Darwins fødselsdag er allerede blitt markert i Tromsø. Hans doble jubileum markeres ved de naturhistoriske museene i Oslo, i Trondheim og i Bergen der også fødselsdagen er markert. Omsider har jeg på forespørsel fått en linjes svar fra museet at det blir en utstilling i november. Det er langt ut i jubileumsåret at det virker besynderlig. Jeg ville ha trodd et naturhistoriske museum ville sett det som sin oppgave å vise fram fra enestående samlinger som kan anskueliggjøre evolusjonen og slektskapet mellom artene. Nå virker det mer som en nødløsning. Det står heller ikke nevnt på hjemmesiden.


---

Til ettertanke for de religiøse som tviler på evolusjonsteorien: Sjekk ut artikkelen "Teologer støtter Darwins teori". "Å si at Gud har designet artene, er kvasivitenskap. Gud må ikke bli brukt som en bremsekloss i natur-vitenskapelig forskning," sier teologene i artikkelen.



. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18 kommentarer:

Anonym sa...

«Jeg tror ikke at mutasjoner, altså endringer i arvestoffet, sammen med naturlig utvelgelse kan føre til utviklingen av arter, slik evolusjonister tror. (...) Fordi [mutasjonene] som regel er skadelige og fører til sykdom og handikap.»

Løgn eller ikke er ikke så relevant, dette er sviktende logikk. Hvis 999/1000 mutasjoner er skadelige, og 1/1000 mutasjoner er positive, så er det fortsatt slik at den ene har fått en fordel og har via seleksjonspress statistisk større sjanse for å spre den positive mutasjonen.

En ting som er interessant når nye arter oppstår er at i det øyeblikket slektstreet deler seg for de to nye artene, så er de to artene fortsatt samme art! Det kan kanskje høres forvirende ut, men er fullstendig logisk. Det er kun lenge etter selve skillet at individene på de to slektstreene er blitt så forskjellige at de kan kalles forskjellige arter.

Anonym sa...

Gode eksempler på ”moderne” evolusjon er f.eks ulike rasers hudfarge: Da mennesket beveget seg nordover til Europa var det mindre sollys. De med en litt lysere hudfarge fikk en fordel: de klarte å produsere tilstrekkelig med vitamin-D (nødvendig med sollys).
Da mennesket beveget seg enda lenger nord ble det lønnsomt å være liten og kompakt (mindre varmetap). Eskimoer er kortere enn kenyanere.
Et annet artig eksempel er laktose-intoleranse, som faktisk er det ”naturlige” eller opprinnelige. Det er vi ”nordboere” som bestemte oss for å drikke melk utover de første 2-3 leveår. De med en mutasjon som muliggjorde fordøyelse av melk fikk da en fordel.
For ikke å snakke om virus og bakterier og pågående resistensutvikling.

Jeg har altså ingen problem med å akseptere nesten hele evolusjonsteorien. For å se det fra mitt ståsted: hvorfor skulle ikke Gud skape et dynamisk og så utrolig system som kunne utvikle seg og tilpasse seg nye forhold?
Jeg skriver NESTEN hele evolusjonsteorien fordi jeg tror at Gud skapte mennesket som det tenkende vesenet vi er (dette innebærer selvfølgelig at vi er skapt ut av intet..). Vi er dog en del av det samme dynamiske biologiske og biokjemiske systemet hvor vi har evnen til å tilpasse oss. Det er også naturlig at vi da har stor genetisk likhet med mange andre arter.

Der evolusjonen ser en rekke ulike apelignende individer som bevis for utviklingslinjen via ape til menneske, ser jeg ingen problem med at disse individene (som er bekreftet med fossile funn og jeg vet har eksistert) IKKE trenger å være menneskets forfar.(!) Det er bare snakk om flere ulike apelignende raser. Vi lever jo i dag side om side ved sjimpansen (og de klarer også å bruke enkle verktøy):p (ja, jeg vet, dårlig argument ;-D ).

Jeg tror riktignok det moderne mennesket har blitt smartere. Det ser man ved arkeologiske utgravninger, at verktøyene ble mer avanserte for rundt 60.000 år siden(?). I samme periode finner man imidlertid ikke forskjell i fossilene; dvs fremdeles den samme rasen (rase blir dog et spm om definisjon).

Apropos; kanskje mennesket etter hvert blir noe mindre intelligente igjen, da de med høy intelligens ofte velger høyere utdanning som igjen resulterer i færre barn?.. At vi stadig blir eldre før vi får barn øker også risikoen for en del mutasjoner. Rent biologisk sett er jo kvinnen best egnet til å få barn før 20 års alder..

Når man de senere årene har brukt DNA (mitokondrie-DNA arves kun i morslinjen og Y-kromosom kun i farslinjen) for å lokalisere ”Adam” og ”Eva” er det selvfølgelig interessant å se hvor lite DNA-et er utviklet tilbake til 195.000 år siden (i Etiopia). Man leter også fremdeles etter neandertaler-DNA i vårt DNA.

En annen ting som er interessant med DNA: For noen år siden trodde vi at et komplett DNA ville gi et helt bestemt individ. Etter hvert har miljø fått en større og større plass i ”arv og miljø”. F.eks vil man aldri klare å ”lage” to identiske kloner av et individ (Det finnes kjente og ukjente miljøfaktorer som skrur av og på gener.) Når to individer med 100% likt DNA kan bli ganske så ulike (selvfølgelig innenfor samme art); tenk hvor ulike to individer med 98% likt DNA kan bli!

Når dette er sagt; om man faktisk skulle finne mer håndfast DNA-bevis på at vi er en jevnt utviklende linje via ape til menneske må jeg selvfølgelig revurdere mitt syn. Dog, som du har vært inne på tidligere Shiva (den intellektuelle blindveien); da vil jeg kunne si at Gud skapte oss fra/via apene..

National Geographic har en interessant side på nettet: https://genographic.nationalgeographic.com/genographic/index.html

Mvh Øyvind

Shiva sa...

ukorrigert:

Ja, selv om han ikke hadde løyet så hadde logikken hans feilet betraktelig. Takk for innspillet :)

Shiva sa...

Øyvind:

Så ditt ståsted er at evolusjon har skjedd slik som vitenskapen tilsier, men at dette bare gjelde for alle andre livsformer enn menneskene? :)

Tusen takk for Nat.Geo.-linken. Det er veldig spennende forskning på gang der ja! Så du synes ikke det er godt nok DNA-bevis ennå for at vi har felles opphav med de andre dyrene?

Shiva sa...

Øyvind:

Glemte å legge til; så du mener også da at når evolusjonen har skjedd for alle livsformer utenom mennesket så skjer den ikke for vår art? Når ble vi "skapt av intet" og "plassert" inn i skaperverket? :)

Har du noe som helst du kan vise til som kan støtte opp om dette? Hadde vært interessant å lese det i så fall. Eller er det bare en måte å prøve å få passe vitenskapen inn med den kristne troen (den intellektuelle blindveien som vi begge referer til)? :)

Anonym sa...

DNA-funnene viser selvfølgelig at vi er del av et system der mange arter har store likheter med hverandre. Både mennesket og fisken har lever og hjerte, etc. Dette kan jo da bety enten: 1) vi har alle ett opphav, alle stammer vi fra den samme cellen. 2) det er flere opphav, som alle er satt sammen av det samme systemet. Det første alternativet er jo klart det mest vitenskapelig korrekte.

Bibelens skapelsesberetning kan tolkes ganske vidt. Gud skapte først havet, så kom liv i havet og dyr på land, osv. Til slutt skapte han mennesket. Og ja; det kan være at vi da er en ”videreutvikling” av fisken og apen. Evolusjonslæren passer sånn sett i grunnen inn med bibelens skapelsesberetning.

Når jeg sier at mennesket ble ”skapt av intet” så har jeg overhodet ingen vitenskapelige holdepunkter for dette, slik du spør etter, tror vel heller ikke de finnes.. ;-) Jeg er heller ikke absolutt i min mening om dette (dvs at mennesket plutselig dukket opp). Det viktigste for meg er at mennesket er særegent i forhold til andre skapninger på jorden: Gud skapte mennesket i sitt bilde, og vi er tredelt likesom Gud er tredelt. Hvis vi da stammer fra apen ser jeg for meg at Gud på et tidspunkt la ned i oss det som skiller oss fra dyrene; en ånd. Og at det tidspunktet vil være Guds skapelse av mennesket (mennesket ble da ”skapt av intet”) Da kan jeg klare å få hele evolusjonsteorien til å stemme. Evolusjonsteorien sier jo lite om ånd.(?)

Følgende blir en liten tankevandring (tillater meg det): Hvis jeg var Gud..: Jeg skapte cellen (liv), jeg så at det var godt (slik det står i bibelen), jeg skapte enkle dyr av dette, og så videre. Til slutt hadde jeg skapt dyr med relativt god kognitiv sans. Så pustet jeg ånd inn i denne rasen, og vips: det moderne mennesket var skapt ("skapt av intet").
Dette høres jo litt mer ordentlig ut enn at Gud skapte cellen, dyrene fra det, og så plutselig: mennesket ut av intet...

Jeg er som du skjønner litt dynamisk (og ydmyk) i mine tanker rundt dette. Det er fremdeles mye vi ikke vet. :)

Mvh Øyvind

Shiva sa...

Øyvind:

Du har rett i at skapelsesberetningen i Bibelen kan tolkes ganske vidt, noe den nok har blitt gjort utallige ganger i løpet av årtusenene som har gått siden den ble skrevet ned for første gang (etter kanskje flere årtusener med muntlig overføring).

Men ut fra det du skriver så legger du vekt på bare den ene av de mange skapelsesberetningene i Bibelen. For det er jo minimum tre av dem, og to av dem er i 1. Mosebok, rett etter hverandre. Og de motsier hverandre også... Så det er kanskje litt dumt å bruke de som vitenskapelig argument uansett :p

Du sier at det viktigste for deg er at mennesket er i en særstilling i skaperverket, og i følge nesten utelukkende alle religioner så er mennesket i sentrum (som er logisk siden det er vi som har kommet på alle disse :)). Som jeg skrev i Hvorfor tror du på en gud? (Del 5) så er det jo menneskets søken etter å føle seg viktig i et stort univers hele "meningen" med religionene (etter min mening sett fra utsiden selvfølgelig). Så at du søker dette i vitenskapen forstår jeg veldig godt.

Alt jeg kan si er at evolusjonspsykologien har briljante svar på disse spørsmålene. (Hvorfor vi føler vi har en sjel/ånd, hvorfor vi søker mening, hvorfor vi har kommet frem til guds- og åndekonsepter, osv.) og disse er meget vel beskrevet i en bok som jeg har referert til tidligere; Pascal Boyer - Religion Explained.

Det er en sinnssykt bra bok som forteller vitenskapen bak alt som har med de store spørsmålene å gjøre, altså hvorfor vi har disse, hehe... Boken anbefales på det sterkeste. Jeg kjøpte den ved en tilfeldighet og den er en av de beste jeg har lest på dette feltet.

Evolusjonsteorien sier lite om ånd, men evolusjonspsykologien sier mye om hvorfor vi har følelsen av eksistensen av slike :)

Ah, jeg kom nettopp på at jeg fant en link for en stund siden til et forelesningsnotat fra en av Pascal Boyers forelesninger om dette emnet. Du finner den her.

Den er meget drøy, men jeg håper du tar deg tid til å lese den en gang :) (Både forelesningsnotatet og boken.)

Anonym sa...

Hva slags jævla fjols av en zoolog avviser evolusjonsteorien? Han burde få sparken.

Shiva sa...

Anonym 1:

Ja, det er ganske merkelig at en zoolog kan være motstander av evolusjonsteorien, som hele hans fag bygger på.

Men alt er vel mulig med menneskehjernen ;)

Anonym sa...

”Evolusjonsteorien sier lite om ånd, men evolusjonspsykologien sier mye om hvorfor vi har følelsen av eksistensen av slike :)”

Ja, det stemmer. Det at man er i stand til å forklare vår åndelige søken ut ifra psykologiske modeller er dog for meg ikke et argument for at det ikke finnes en åndelig dimensjon. Kanskje heller tvert imot. Min Gud er jo tross alt en ordens gud, hvorfor skulle ikke vi være i stand til å finne logiske forklaringsmodeller for åndeligheten? For meg sier vel da evolusjonspsykologien mer om hvordan vi har denne ”åndelige dimensjonen” i oss, enn hvorfor. ”Hvordan og hvorfor” i psykologisk forstand er også ofte vanskelig å skille fra hverandre (hva kommer først).


Hmm.. En stund siden jeg hadde reflektert skikkelig over evolusjonsteorien. Hvis jeg nå, som allerede nevnt, tenker at den dagen mennesket ble skapt var den dagen Gud gav neandertalen(?) en ånd.. Da er det jo også forståelig (for meg) at det ikke er funnet neandertaler-DNA blandet med det moderne menneskets DNA, til tross for at de levde side om side og at det rent vitenskapelig sett ikke var så enormt mye som skilte disse to rasene. Det må da ha vært noe utover den kognitive sansen som skilte dem.. Hvis jeg nå tenker slik som dette finner jeg plutselig ingen vitenskapelige teorier som direkte går imot min tro..(!) (tenke, tenke..) En åndelig dimensjon er jo tross alt ikke en del av vitenskapen. Jeg får gruble litt videre :-)

Skal se om jeg får lest boken av Boyer i en ikke altfor fjern fremtid:-) Har til nå kun lest noen få artikler av og om han.

Mvh Øyvind

Shiva sa...

Øyvind:

Ja, det stemmer. Det at man er i stand til å forklare vår åndelige søken ut ifra psykologiske modeller er dog for meg ikke et argument for at det ikke finnes en åndelig dimensjon. Kanskje heller tvert imot. Min Gud er jo tross alt en ordens gud, hvorfor skulle ikke vi være i stand til å finne logiske forklaringsmodeller for åndeligheten? For meg sier vel da evolusjonspsykologien mer om hvordan vi har denne ”åndelige dimensjonen” i oss, enn hvorfor. ”Hvordan og hvorfor” i psykologisk forstand er også ofte vanskelig å skille fra hverandre (hva kommer først).-

Man kan selvfølgelig passe det inn i en gudstro, slik man kan med alle observasjoner, men det viktige med dette er at det ikke er nødvendig. Før hadde man ingen alternativer enn å si at en gud sto bak det, mens vi i dag kan vise til naturlige forklaringer.

Hmm.. En stund siden jeg hadde reflektert skikkelig over evolusjonsteorien. Hvis jeg nå, som allerede nevnt, tenker at den dagen mennesket ble skapt var den dagen Gud gav neandertalen(?) en ånd.. Da er det jo også forståelig (for meg) at det ikke er funnet neandertaler-DNA blandet med det moderne menneskets DNA, til tross for at de levde side om side og at det rent vitenskapelig sett ikke var så enormt mye som skilte disse to rasene. Det må da ha vært noe utover den kognitive sansen som skilte dem..-

Det kan også være at de var så genetisk ulike at de ikke kunne få avkom sammen. Et menneske kan (beklager at jeg nevner dette) ha seksuell omgang med en sjimpanse i dag uten at de vil klare å produsere et avkom. Så det trenger ikke å ligge noe med ånd bak dette ;)

Leisha Camden sa...

En del arter er også såpass like at de kan produsere avkom, men det gir allikevel ikke noen ny art muligheten til å utvikle seg, fordi avkommet blir sterilt. F.eks. esel + hest = muldyr ... men det er også den eneste måten å få frem et muldyr på, for de er sterile. Så det er også en mulighet.

Shiva sa...

Ulver og hunder får ikke sterile avkom såvidt meg bekjent... Men så er hundene genetisk så å si identisk med ulver og det er vel egentlig ganske kort tid (i evolusjonssammenheng) siden vi domestikerte en ulvepopulasjon og avlet frem det som i dag er en egen hundeart.

Hvis neanderthalene og oss var så genetisk like at vi kunne produsere avkom som ikke var sterile, så er det merkelig hvis vi ikke har et spor av neanderthalergener i oss (noe som jeg tror er tilfelle). Det kan tyde på at vi heller var så genetisk ulike at vi ikke kunne produsere avkom sammen :)

Nye vitenskapelige oppdagelser vil nok gi oss mer definitive svar på dette.

Leisha Camden sa...

En del nyere forskning tyder vel heller på at vi strengt tatt ikke er i slekt med neandertalerne på den måten - dvs at de ikke er våre forfedre, men at vår art og deres skilte seg ut fra 'hovedstammen' på treet på et mer nærliggende tidspunkt enn det har vært antatt, slik at det er helt å forvente at vi ikke deler DNA med dem. o_O Dårlig formulert, men du skjønner sikkert hva jeg mener ... :-)

Anonym sa...

Shiva:

”Man kan selvfølgelig passe det inn i en gudstro, slik man kan med alle observasjoner, men det viktige med dette er at det ikke er nødvendig. Før hadde man ingen alternativer enn å si at en gud sto bak det, mens vi i dag kan vise til naturlige forklaringer.”

Ja, det er riktig, en gud er ikke "nødvendig" i en vitenskapelig sammenheng i dag. Dvs, det er jo fremdeles mange gåter og formler som enda ikke er funnet svar på, men dette er det spennende med vitenskapen, tenk så kjedelig hvis vi visste alt! :-)

Nå er det dog ikke sånn at jeg tror på Gud for å kunne forstå/forklare de vitenskapelige aspektene ved verden. Troen min kommer før det, av andre grunner. Likevel; etter hvert som mine kunnskaper innen ulike vitenskapelige grener (fra mikro- til makrokosmos..) har blitt større så har jeg ikke, slik man kanskje ville tenke, funnet ut at Gud er unødvendig (subjektivt).. Tvert imot, jo mer jeg lærer av dette fantastiske systemet som vi er en del av, jo større respekt/ærefrykt for jeg for min Gud (og det er vel noe av den samme respekten som ikke-troende får ovenfor selve naturen/systemet?). Det at vi finner logiske modeller som kan forklare ulike fenomener gir meg også større tro.(!) Systemet blir jo bare mer imponerende!

”Hvis neanderthalene og oss var så genetisk like at vi kunne produsere avkom som ikke var sterile, så er det merkelig hvis vi ikke har et spor av neanderthalergener i oss (noe som jeg tror er tilfelle). Det kan tyde på at vi heller var så genetisk ulike at vi ikke kunne produsere avkom sammen :)”

Ja, jeg vet ikke. Min ”teori” for hvorfor de ikke blandet seg var bare en ”kristen tankevandring” som passet godt fra mitt ståsted ;-)
Jeg leste litt om dette her med DNA for et par år siden, og da var det visstnok en del forskere som hadde begynt å tvile på at de ville finne neandertaler-gener i oss (sikkert av grunner som dere (Shiva og Leisha) nevnte ovenfor).. Hvorfor de eventuelt ikke blandet seg kan vi jo alltids spekulere i ;-)

Mvh Øyvind

Anonym sa...

Leisha:

Ja, tror jeg skjønner hva du mener; på slektstreet er vi vel mer søskenbarn/tremenninger enn barnebarn.
Men da det moderne mennesket vandret nordover til Europa fantes det allerede neandertaler der. De levde så side om side i mange år. Det er evt her en blanding ville ha skjedd.

Mvh Øyvind

Shiva sa...

Leisha:

Ja jeg skjønner :)


Øyvind (kommentar til Leisha):

Det er fullt mulig de hadde seksuell omgang som sagt, men at dette ikke ville bli registrert i arvematerialene våre hvis vi ikke fikk avkom sammen :)

Shiva sa...

Øyvind:

jo mer jeg lærer av dette fantastiske systemet som vi er en del av, jo større respekt/ærefrykt for jeg for min Gud (og det er vel noe av den samme respekten som ikke-troende får ovenfor selve naturen/systemet?).-

Jepp, vi deler fascinasjonen, bare med forskjellig utgangspunkt :)