...the absence of God and the supernatural simply highlights the presence of nature. For the naturalist, nature is all there is, and therefore it's enough.-Thomas W. Clark
I became a "Bible thumper," as one of my siblings called me, a "Jesus freak" in the words of another sibling.
A skeptic simply does not believe a knowledge claim until sufficient evidence is presented to reject the null hypothesis (that a knowledge claim is not true until proven otherwise).
Science operates in the natural, not the supernatural. In fact, I go so far as to claim that there is no such thing as the supernatural or the paranormal. There is just the natural, the normal, and mysteries we have yet to explain by natural causes. Invoking such words as "supernatural" and "paranormal" is just a linguistic place-holder until we find natural and normal causes, or we do not find them and discontinue the search out of lack of interest.
While we don't doubt there are many reasons people are religious, our current findings suggest that people do vary in religiosity depending on the perceived mating market.
Vi ser også i samme avsnitt av Markusevangeliet at de skriftlærde og overprestene ikke likte det Jesus gjorde på tempelplassen. De ville nå prøve å ta livet av ham, står det. Var det så enkelt? Jesus gjorde en muligens symbolsk handling i et lite område på tempelplassen og de religiøse lederne ville ta livet av ham? Her er det noe vi har oversett.
Påskehøytiden
Før vi svarer på dette må vi se på dette med påsken. Evangeliene forteller oss at Jesus ble arrestert, fengslet og korsfestet i den jødiske påskehøytiden. Vi vet at jødene feiret påsken til minne om utgangen fra Egypt og frigjøringen fra slaveriet der. (Eidhamar, 2004:93) Og på Jesu tid lå jødene under romersk styre og det er ikke til å se bort ifra at påskehøytiden lett kunne bety bråk og opprør. Jødene kunne naturligvis lett sammenligne datidens romerske styre med det egyptiske fangenskapet noen årtusener tidligere. Dette gjorde nok sitt til at hatet mot romerne var ekstra sterkt rundt disse tidene, så romerne var mest sannsynlig ekstra på vakt i denne høytiden.
Og siden det var mange mennesker i Jerusalem for å besøke tempelet i høytiden, var nok det romerske vaktholdet forsterket også med tanke på dette. (Crossan & Watts, 1996:100) Så midt blant alle disse menneskene og soldatene drev Jesus sitt virke.
Øversteprestene på den ene siden og landsfyrsten Herodes Antipas på den andre, blir av evangeliene fremstilt som de to hovedmaktgruppene som ville fjerne Jesus. (Modalsli, 1987:29) Begge disse grupperingene så seg tjent med romernes nærvær og ville derfor ikke ha et nytt opprør. De så på Jesus som en oppvigler som ville bidra til nye opprør blant jødene. For å forhindre dette måtte Jesus tas av dage mente de. Evangeliene fremstiller historien slik at disse to hovedgrupperingene fikk Jesus korsfestet via prefekten Pontius Pilatus.
Pilatus fremstilles derimot som en som ikke ville ha blod på hendene fordi han mente at Jesus var uskyldig. Men dette stemmer dårlig med det bildet man har fått av Pilatus via utgravninger og uavhengige historiske kilder. Den jødiske historieskriveren Josefus har gitt oss mange fyldige beskrivelser av Pontius Pilatus der han ikke er så ydmyk som han fremstilles i evangeliene. Selv etter romersk standard ble Pilatus, i følge Josefus, sett på som unødvendig brutal og ond. (Crossan & Watts, 1996:103f) Så det er grunn til å tvile på historisiteten til evangeliene.
Kanskje skulle det ikke så mye til for å få Jesus korsfestet likevel. Romerne var som sagt ekstra på vakt rundt påskehøytiden og når en person som Jesus lager så mye oppstyr så skulle det mest sannsynlig ikke så mye til for at romerne, med Pilatus i spissen, satte et eksempel og tok livet av ham.
Rettergangen
Hvis vi igjen går til evangeliene og ser på rettergangen etter at Jesus blir tatt til fange så ser vi at han gjennomgår først en religiøs rettergang for så å gjennomgå en sivil. (Greaker, 2000:49) Den religiøse rettergangen foregikk via det jødiske høye rådet, kalt Sanhedrin. Der bekreftet Jesus at han var Guds sønn og det var alt øversteprestene trengte for å avsi dødsdom. Men Sanhedrin hadde altså ikke lov til å avsi dødsdom og dermed måtte Jesus gjennom den sivile rettergangen hos Pontius Pilatus.
Det er bare i evangeliene vi finner redegjørelser av rettergangen mot Jesus så siden det ikke finnes uavhengige kilder av denne så må man være forsiktig med å trekke altfor bastante konklusjoner. Så hvordan kan vi vite hva som virkelig skjedde? Crossan sier det så enkelt at, ja, korsfestelsen fant sted, men siden ingen av disiplene var til stede under rettergangen så diktet de opp en mulig historie basert på profetier fra de gamle profetiske skriftene i Det gamle testamente. (Crossan & Watts, 1996:106)
After sleeping through a hundred million centuries we have finally opened our eyes on a sumptuous planet, sparkling with color, bountiful with life. Within decades we must close our eyes again.-Richard Dawkins
Isn’t it a noble, an enlightened way of spending our brief time in the sun, to work at understanding the universe and how we have come to wake up in it?
This is how I answer when I am asked — as I am surprisingly often — why I bother to get up in the mornings.
Disbelief in God, therefore, is a corollary of the rationally defensible claim that nature is all there is, the basis for the worldview known as naturalism.
...naturalists are happy to admit that in some cases - many cases actually, including the origins of existence itself - we don't understand what's going on. Far better an honest admission of naturalistic unknowing than a premature claim to knowledge that invokes the supernatural. Belief in God, a cognitive cul-de-sac, is ruled out by the naturalist's desire for explanatory transparency, a transparency exemplified by science.
Etter det VG Nett erfarer, spilte siktede dette spillet den kvelden han bestemte seg for å begå et drap. Nå undersøker politiet om det er en sammenheng mellom spillingen og det fatale drapet.
Den som ikke er med meg, er mot meg.
-Jesus (Matt 12:30)
Almost 70 per cent of Australians claim to have some kind of religious affiliation - many fewer are regular church goers.In our final talk back of the year we hear from 'the disbelievers' - the people who don't believe in a single, monotheistic, all powerful god.
What was it that influenced them not to believe in god? Was it a single event or a series of implausibilities and absurdities? And how do disbelievers create meaning in their lives without god in their lives?
Hvorfor plantet du begjæret i mitt hjerte og sa:
'Tilfredsstiller du det, dør du.'
Det er jo som å be meg om å vende begeret når det er fullt,
uten å spille vinen.
-Omar Khayyám
En stressende og hektisk hverdag i et samfunn med store sosiale forskjeller
er en mulig grunn til religiøsitet, i følge en ny forskningsrapport.
Foto: adamjcopeland.com
Saken: Det er kanskje ikke så overraskende for enkelte, men nå har man i det minste noe vitenskapelig å vise til; religion ser ut til å komme fra dysfunksjonelle sosiale forhold.
En nylig publisert forskningsrapport (pdf) innen sosiologi ledet av Gregory Paul konkluderer med at religion slett ikke er bra for samfunnet. Religion ser derimot ut til å være en psykologisk mekanisme som aktiveres for å takle ekstrem angst og stress, i følge denne rapporten.
Moral fra gud
Det er ikke sjelden jeg hører fra religiøse mennesker jeg debatterer og diskuterer med at det umulig kan finnes moral uten religion. "Vi har fått moralen fra vår gud!" sier mange. "Uten religion ville samfunnet falt sammen!" sier andre. Ikke-troende prøver da å slå tilbake med å vise til at millioner av mennesker faktisk lever moralske liv sammen med mange mennesker i samfunn verden over.
Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 42) - Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion
Religion og samfunn
Men nå har det altså kommet en rapport som viser til at bevisene ser ut til å gå i favør av de ikke-troende som hevder at religion ikke nødvendigvis er så bra for samfunnet; religion er muligens et symptom på snarere enn en kur mot et dysfunksjonelt samfunn. Paul har tidligere kommet med en annen studie som viser til at det er en betydelig sammenheng mellom et samfunns religiøsitet og en rekke negative samfunnsfaktorer som for eksempel mord og narkotikamisbruk. Den nye rapporten bygger opp om dette.
Han sammenligner "religiøsiteten til mannen/kvinnen i gata" (popular religiosity) med en skala som allerede finnes som heter "the successful societies scale" eller SSS. Denne skalaen måler slikt som mord, antall innsatte i fengsler, barnedødelighet, lønnsforskjeller osv. Det perfekte eksempelet er USA; landet kommer verst ut på SSS' målinger i den industrielle verden og er i tillegg det mest religiøse blant alle "I-landene". Dette går igjen med alle landene han undersøker og det viser seg at de industrielle landene med en høy prosentandel gudstroende er også de samfunnene som er mest "dysfunksjonelle" om du vil.
Overraskende? Er det tilfeldigheter kanskje? Muligens, men studien ser ut til å vise til at det er sterke krefter i sving her når det kommer til religion. Men hvorfor er det slik? Han prøver å se på om det kan forklares med innvandring, pluralisme, voldelig fortid eller media osv., men konkluderer med at det er religiøsiteten som er den sterkeste faktoren:
Because highly secular democracies are significantly and regularly outperforming the more theistic ones, the moral-creator socioeconomic hypothesis is rejected in favour of the secular-democratic socioeconomic hypothesis. (...) [R]eligious prosociality and charity are less effective at improving societal conditions than are secular government programmes.
-s. 1 og 22 (pdf)
Religion er noe folk kan støtte seg til når ting ikke går så bra i livet, særlig i sammenheng med stress. Paul skriver at religion er "a natural invention of human minds in response to a defective habitat". (s. 28, pdf) I USA har de for eksempel ikke universell helseforsikring og han mener at på grunn av dette og mange andre faktorer som "konkurransesamfunnet" og store lønnsforskjeller, gjør at religiøs tro tilbyr en slags lettelse i den hektiske hverdagen. I de landene som har en godt utbygd velferdsstat ser man samtidig det motsatte; at antall religiøse er mye lavere.
Det er nok mye mer forskning som må til før man kan si ting sikkert, men dette ser ut til å være sterke indikatorer på at et vellykket samfunn (eller det han kaller et "sunt samfunn" [healthy society]) gjør at antall religiøse går ned.
