Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 7)

Adèle Mercier mener selvmordsbombere er
gode eksempler på "ekte" religiøse mennesker.
Foto: papundits.wordpress.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 7: Religious belief and Self-Deception
av Adèle Mercier

Mercier skriver at hun ikke har noen religiøs tro og mener at de fleste religiøse egentlig ikke har mer tro enn henne. Hun er for eksempel sikker på at de aller fleste av oss tror at livet faktisk slutter med døden, hvis man ser på hvordan folk handler: "If you really believed that life goes on after death, you wouldn't put such care as you do in avoiding death," skriver hun, noe som for så vidt er et veldig godt poeng.

For hvis det å dø er som å gå til sengs og sove litt så kan man jo alltids ha det kjekt "i morgen" hvis livet ikke slutter når man dør. Ikke noe å bekymre seg for. Kanskje ville man også ønske (og oppfordre til) en snarlig død for de som er fattige, syke og deprimerte? Og hva med å drepe sine egne barn før det er "for sent"? Som Mercier skriver:

...every day you go on living increases the risk of your doing something bad for which you would spend an eternity in hell, what loving parent would not self-sacrificially wring your neck the moment you were born, to save you from eternal damnation?

Vel, jeg kan tenke meg at læren om arvesynden spiller inn her. Kanskje konseptet "ble til" fordi man var redd for at nettopp noe slikt som Mercier beskriver kunne skje og at man begynte massedrap av spedbarn? :p

Mercier forteller videre at den som tror på et liv etter døden egentlig burde være de som tok flest sjanser og ikke var redd for risiko, siden det var om å gjøre å dø før man ble fristet til noe som kunne føre en rett til helvete. Så hvorfor se seg for før man går over veien? Den tragiske konklusjonen essayforfatteren kommer med er:

The best example of true believers in life after death and eternal bliss (...) is suicide bombers - just in case you thought such beliefs [are] harmless.

Hun kommer også inn på det med at selv om noen tror på noe så behøver ikke det å være bevis for at dette "noe" faktisk eksisterer. Barnas tro på Julenissen er et gjentagende (men godt) eksempel på dette. Og Mercier skriver om problematikken med at konseptet om gud er meningsløst siden det munner ut i flere "ikke-svar" hvis man spør en teist om guden vedkommende tror på. Alle spørsmål vil ende opp med svar man ikke kan forstå og konsepter som "ikke bare er bortenfor forståelse men helt og holdent mystiske," som hun skriver. Så egentlig er argumentene tomme.

Nok en gang kan vi lese om Det ondes problem som har blitt omtalt før av andre essayforfattere i denne boken. Mercier mener det er helt absurd at man godtar at grunnen til at det er ondskap i verden er fordi mennesket har fått "fri vilje". Er det altså slik at en allmektig og god gud sliter med å hjelpe rettferdige og uskyldige mennesker fra for eksempel voldtekt eller død, bare fordi brutale og mentalt syke mennesker skal få "fri vilje"? Er det derfor han tillater at uskyldige barn (uansett art) dør uten skyld i utallige naturkatastrofer hvert år, når guden kunne ha tatt affære for å unngå at slikt skjedde?

Til slutt kommer hun med noen interessante bemerkninger, som for eksempel at religiøse mennesker bare tror på de irrasjonelle historiene fra sin egen kultur, ikke de fra andre kulturer, og at mennesker generelt har lett for å tro på spesifikke typer irrasjonelle historier og fortellinger, ikke et tilfeldig sett av dem.

En helt grei essay av Mercier det her.


Kort om forfatteren (fra boken):

Professor i filosofi ved Queen's University, Ontario, i Canada. Hun jobber med språkfilosofi, filosofi rundt menneskesinnet og relaterte saker rundt metafysikk og epistemologi.

Neste del:

8. J.J.C. Smart: The Coming of Disbelief


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2, tv2, tv2, vg, vg, vg,

Ukens sitat (2009, uke 48)

In science, "fact" can only mean "confirmed to such a degree that it would be perverse to withhold provisional assent." I suppose that apples might start to rise tomorrow, but the possibility does not merit equal time in physics classrooms.
-Stephen Jay Gould

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

150 år med Darwins utrolige idé

Ill.: earthsos.wordpress.com

Saken: I dag er det 150 år siden Charles Darwin ga ut boka Om artenes opprinnelse som revolusjonerte vårt verdensbilde og vitenskapen generelt, og biologien spesielt.


24. november 1859 publiserte Charles Darwin sitt store mesterverk On the Origin of Species (på norsk: Om artenes opprinnelse), en bok som revolusjonerte hvordan vi ser på verden. Darwins teori om naturlig utvalg som forklaring på evolusjonære prosesser er i dag fundamentet til hele de moderne biologien. Teorien er egentlig ganske enkelt forklart; de artene som har trekk som er best tilpasset miljøet artene bor i, har størst sjanse til å overleve og spre sine gener.

Boken han ga ut for 150 år siden forandret alt. Vitenskapsmenn og forskere måtte nå se på verden med helt nye øyne, og etter hvert fulgte resten av befolkningen sakte men sikkert etter. (Vel, det finnes enkelte i dag som nekter å akseptere dette synet av religiøse årsaker.)

I anledning markeringen av Darwin-året 2009 (200 år siden han ble født, 150 år siden han ga ut den berømte boken sin) har det kommet ut to kritikerroste bøker om evolusjon; Why Evolution is True av Jerry Coyne og The Greatest Show on Earth: The Evidence for Evolution av Richard Dawkins. Den første har jeg lest, den andre er bestilt. I tillegg har jeg lest deler av en bok på norsk av Dag O. Hessen (red,) m.fl. med tittelen Darwin: Verden ble aldri den samme som jeg anbefaler på det sterkeste.

Sjekk også ut:
Happy Darwin Day!
2009 - Vitenskapens år?
Kreasjonister ved Stavanger Museum?
- Noen må si imot ekspertene!



____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2,

Livets begynnelse var ved Big Bang iflg. VG

Ill.: VG

Saken: På VG Nett i går kunne man lese at Big Bang var da livet startet.


I går hadde VG Nett en sak om "Big Bang-maskinen", eller LHC (Large Hadron Collider) som den egentlig heter. Med overskriften "Big Bang-forskere måtte hasteinnkalles til jobb" sanket nok denne artikkelen en del lesere kan jeg tenke meg. I hvert fall de som er en smule interessert i teknikk og vitenskap.

Jeg føler derimot at vi blir litt "lurt" av overskriften, for jeg fikk inntrykket av at nå hadde det skjedd noe stort. "De har funnet noe utrolig! Noe nytt! Alt vi vet om universet må snus opp-ned!" tenkte jeg. Eller jeg lekte i hvert fall med de tankene, mer som en ønsketenkning.

Men uansett så var dette (dessverre?) feil, for det artikkelen egentlig handler om er at forskerne måtte hasteinnkalles til jobb fordi: Maskinen begynte å virke én dag før planlangt! That's it. VG skriver:

Fredag ettermiddag kunne forskerne nemlig skru på maskinen og starte testene med å slippe fri partiklene i den enorme partikkelakseleratoren 90 meter under bakken. Dette skulle først skjedd lørdag.

Jaja... Men så til tittelen av blogginnlegget mitt. For like etter "skuffelsen" over at det ikke var noen stor nyhet på gang og jeg scrollet oppover til begynnelsen av artikkelen igjen, fikk jeg øye på noe som skurret litt. "Den enorme konstruksjonen som gi oss kunnskap om livets begynnelse er i gang igjen i Sveits," kunne man lese under bildet (og kan det ennå ser jeg). Livets begynnelse? Jeg regner med det skal stå universets begynnelse, hvis ikke VG Nett har fått tak i noe informasjon resten av verdens befolkning ikke har, som for eksempel at livet har eksistert i ca 13,7 milliarder år.

Det er godt mulig det er sant, men vi har ikke noe bevis for det. Til da regner jeg med at VG Nett bare gjorde en liten feil...


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 6)

Kan religiøse mennesker automatisk kreve respekt
for sine religiøse påstander?
Ill.: boards.ie

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 6: Wicked or Dead? Reflections on the Moral Character and Existential Status of God
av John Harris

Harris skriver at det mest logiske utgangspunktet for ham er å være ateist og han siterer Jonathan Miller som svarte følgende da han ble spurt om han var agnostiker eller ateist når det kom til spørsmålet om en gud:

If I am asked whether I think there are fairies at the bottom of my garden, I do not respond that I am agnostic on the question.

Når det ikke finnes noen gode grunner til å tro på noe, så mener Harris det er like greit å ha som utgangspunkt å ikke tro på dette "noe", ikke at dette "noe" muligens eksisterer og at vi burde avvente situasjonen. For det er mange ting vi kunne trodd på som vi rett og slett ikke gjør fordi det virker absurd å tro på det.

Ingen rasjonelle mennesker vil for eksempel være agnostiske med tanke på om Jordas alder er 6000 år eller ikke, om Jorda er i midten av universet/solsystemet, etc. Det må komme veldig sterke bevis for at dette er sant for at vi skal skifte mening når det kommer til disse eksemplene. Harris mener dette også gjelder for guder.

Men de troende sier ofte at det ikke handler om bevis, men tro. Men det handler selvfølgelig om en tro på at det man tror faktisk er sant og ikke bare om at noe er sant fordi mennesker tror på det.

Harris spør om det å være ateist er noe mer radikalt enn å være kristen, fordi de kristne benekter også alle andre teistiske gudstradisjoner enn sin egen. "Atheists," som Richard Dawkins sier det, "just go one god further."

Essayforfatteren mener det ikke finnes noen gode grunner til å tro at noe eksisterer bare basert på tro og ingen bevis. Man kan likevel selvfølgelig stole på noen når hvis man føler de har meget gode grunner for å hevde det de hevder. Dvs. at grunnene må være forståelige, fornuftige og åpne for videre undersøking av andre mennesker, og at andre (i prinsippet) kan ha muligheten til å få tak i den samme kunnskapen, forstå den og bli overbevist av den.

Han kommer også inn på dette med respekt for religiøs tro og siterer den kjente setningen fra Voltaire som går noe slikt som; "jeg er uenig i det du sier, men jeg vil til døden forsvare din rett til å si det." Forsvare noens rett til å si det vedkommende sier er én ting, men må man dermed respektere vedkommendes standpunkt? Harris skriver:

Persons, respectable beings, have moral claims on our respect, but what persons do and indeed what they believe may or may not be respectable, worthy of respect. Certainly, beliefs are not respectable in this sense simply because they are the beliefs of persons (...). In order to command respect for themselves, so to speak, beliefs must be respectable, worthy of respect...

For å være helt ærlig så forstår jeg ikke helt. Tittelen til dette essayet passer ikke helt med det som står i teksten. Men det var likevel interessant lesning, selv om det var en del oppstykket.

Jeg er heller ikke helt enig med hans distinksjon på agnostisisme og ateisme. Agnostisisme handler om å vite om noe eksisterer, og siden ingen kan vite om det finnes guder er vi alle i teorien agnostiske overfor dem. Så kommer det til om vi tror de eksisterer eller ikke, og da er man enten teist eller ateist (eller andre ting). Så enten er man i mitt syn agnostisk teist eller agnostisk ateist, derfor er hele betegnelsen agnostisisme egentlig overflødig. (Det finnes riktignok enkelte som vil eksplisitt si at det finnes/ikke finnes guder og disse vil nok da være teister og ateister uten agnostisisme-fortegnet.) Det er riktignok ikke et definitivt svar på dette og folk er uenige, men det er mitt ståsted.

Men uansett, håper på et bedre essay neste gang ;p



Kort om forfatteren (fra boken):

Direktør ved The Institute for Science, Ethics and Innovation og samtidig Lord Alliance Professor of Bioethics, School of Law. ved University of Manchester. Han er sjefredaktør i The Journal of Medical Ethics og har skrevet bøkene On Cloning og Enhancing Evolution.


Neste del:

7. Adèle Mercier: Religious Belief and Self-Deception


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2, tv2, tv2,

Er det moralsk forsvarlig å ikke vaksinere seg?

Ill.: mettawee.k12.vt.us

Saken: Det er fritt valg om man vil ta H1N1-vaksinen eller ikke, men er det moralsk forsvarlig å ikke ta den hvis man kan?

I disse "svineinfluensatider" er det mye mas fra både de som vil at vi skal ta vaksinen (dvs. Folkehelseinstituttet blant annet) og også de som ikke vil at vi skal ta vaksinen (som for eksempel "Anti-vaksinegruppa" eller hva de nå kaller seg). I går mens jeg leste nyhetssaker om disse "grupperingene" (jeg så for eksempel at den store "folkeaksjonen" mot vaksiner klarte å samle sammen 60-70 personer utenfor Stortinget, heh...) så kom jeg til å tenke på følgende; er det moralsk forsvarlig å avstå fra vaksiner?

For hvis man tenker litt gjennom dette så er det jo slik at vi alle er "skip" som er lastet med all slags bakterier og virus hele tiden. For et virus så er vi perfekte verter for å spre viruset videre til andre intetanende ofre som tilfeldigvis er i samme rom som oss når vi nyser eller hoster. For H1N1-influensaen (også kjent som "svineinfluensaen") så er det akkurat slik. Og når vi går rundt i samfunnet skal det ikke mye til for at bakterier og virus blir overført til oss fra andre mennesker. Derfor tenker jeg at det å vaksinere seg er bra siden vi da ikke kommer til å være med på å sikre virusets spredning til de som kan bli alvorlig syke (eller enda verre; dø) av det.

Jeg forstår at de som er allergiske mot enkelte stoffer i vaksinen ikke kan ta den, men av alle de som kan ta, er det riktig å ikke vaksinere seg? Jeg tar gjerne mot innspill på dette :)


Jeg vil bare legge til at jeg ser ut fra kommentarene at det er et par misforståelser ute og går som jeg gjerne vil besvare:

Jeg har ikke konkludert i denne saken ennå. Dette var et spørsmål som poppet opp i hodet mitt da jeg leste om vaksinedebatten. Jeg mener bare det er bra å ta vaksiner fordi vi da ikke er med på å smitte andre igjen. Jeg har aldri hevdet at jeg krever at alle i samfunnet skal vaksinere seg. Det er derfor jeg spurte spørsmålet åpent til dere. Med dette spørsmålet har jeg også egentlig ment vaksinering generelt og ikke bare H1N1-vaksinen.

Sjekk også ut Anti-vaksinegruppa er helsefarlig
og I fakkeltog mot vitenskapen.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2, tv2, vg, vl, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, vg, vg, vg, vg, vg, vg,

I fakkeltog mot vitenskapen

Kjetil Dreyer, leder i "Anti-vaksinegruppa",
er ikke glad i vaksiner.
Foto: db.no

Saken: Anti-vaksinegruppa arrangerer fakkeltog i landets største byer i kveld.


Anti-vaksinegruppa eller Vaksineaksjonen eller hva de enn liker å kalle seg skal i kveld arrangere fakkeltog mot vaksinering. De har i hele høst spredt løgner om vaksinering generelt og mot H1N1-vaksinen (også kjent som svineinfluensavaksinen). Alle påstandene de kommer med er besvart av Folkehelseinstituttet her.

Best av alt er at Kjetil Dreyer, som er leder for denne gruppa, tilbyr et eget "alternativ" til vaksinen; et sølvvann som visstnok skal kurere alt mulig rart (blant annet alle typer virus, inkl. HIV, i tillegg til sopp og bakterier). Navnet på sølvvannet er "Silver Light".

Ingunn Røiseland, som også er medlem av denne gruppen, har også tidligere kommet med påstander om at CIA står bak vaksinering av verdens befolkning for å sette mikrobrikker inn i oss. På denne måten kan de spore alle sammen via GPS osv. Sprøtt? Ja. At disse ikke blir latterliggjort på TV når de blir invitert dit er utrolig. De blir behandlet som om de var eksperter, når de egentlig ikke har peiling på det de snakker om.

Istedenfor å lytte til etablert medisinsk vitenskap og de som har utdannet seg innen feltet så går de til suspekte kilder for å finne et eller annet dritt de kan vinkle mot vaksinering generelt. Kanskje de bare rett og slett er redd for sprøyter og vil ha en unnskyldning? :p

Fakkeltoget mot vitenskapen skal arrangeres i de største byene landet over fra 19:00-21:00 i følge Vaksineaksjon.no.

Denne gjengen er helsefarlig flere plan. For det første sår de tvil om etablert medisinsk vitenskap og for det andre så kan de føre til at store epidemier bryter ut fordi de lar folk avstå fra vaksinering. Begge disse tingene kan skade oss alle på lang sikt.



Sjekk også ut Anti-vaksinegruppa er helsefarlig.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, vg, vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 5)

Hvorfor gjemmer gud seg?
Det lurer J.L. Schellenberg på.
Ill.: oneyearbibleblog.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 5: Why Am I a Nonbeliever? - I wonder...
av J.L. Schellenberg

Schellenberg forteller oss at han som barn var kristen og beholdt barnetroen en stund, takket være en meget religiøs far. Det var først da han beveget seg bort fra hjembygden sin og inn mot storbyene og høyere utdannelse det begynte å skje ting. Han fant blant annet ut at mye av det som for ham var sentrale kristne doktriner i realiteten ikke kunne forsvares av et direkte utsagn i Bibelen, men som helt tydelig var noe som hadde blitt til via intrikate historiske og jordiske prosesser.

I tillegg fant han ut at religion og religiøse opplevelser var å finne i hele den menneskelige historie og rundt om i verden den dag i dag, og i så mange ulike former som aldri kunne vært kompatibelt med kristendommen. Og de aller fleste av disse ulike tradisjonene fostret også gode etiske leveregler og moralske troende mennesker, og i tillegg kommer mange av de med interessante nye idéer som faktisk ikke var så verst, men som heller ikke passet inn med den kristne lære slik han kjente den.

Han skriver også at han muligens ikke hadde kommet til disse tankene hvis han hadde holdt seg til et lukket kristent miljø. Da hadde han nok klart å ignorere slike tanker:

Had I remained enclosed within a Christian community, feeling a loyalty to religious kith and kin or my former self alone, I might have turned a blind eye to all of this. I might never have explored these new facets of itself that the world was seeking to reveal. But instead, walking through row after row of library books which beckoned me, seeking my imagination and on the street the faces of honest and sincere souls fro around the globe, I moved further and further from my Christian beliefs, discovering (...) a new loyalty to intellectual integrity...

Men det var ikke lett for ham. Det gjorde vondt å få hele sitt komfortable verdensbilde revet i stykker. Men han mener (selvfølgelig) likevel at det var verdt det. Det var også nå han for første gang innså at Det ondes problem faktisk var et problem, og "gjemselsproblematikken" gjorde ikke og det var ikke lenge før han mistet sin gudstro. Med gjemselsproblematikken så mener jeg det Ophelia Benson tok opp i forrige del; for hvorfor skal egentlig en allmektig gud gjemme seg? Schellenberg spør:

...why would God permit his or her own existence to be hidden even from those who are willing to see it (...)? Indeed, wouldn't a loving personal God have good reason to prevent such obscurity?

Han viser videre til vitenskapelige funn, observasjoner og teorier som for eksempel at vår planet blir her i ca. én milliard år til før den blir slukt av Solen, og leker med tanken om vår videre evolusjonære utvikling og om muligheten for å danne en ny skeptisk form for religion; "a religion without belief" som han skriver helt til slutt, hva enn han nå mener med det.


Kort om forfatteren (fra boken):

Professor i filosofi ved Mount Saint Vincent University i Canada, og forfatter av flere bøker om religionsfilosofi, blant annet Divine Hiddenness and Human Reason.


Neste del:

6. John Harris: Wicked or Dead? Reflections on the Moral Character and existensial Status of God


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2, tv2,

Ukens sitat (2009, uke 47)

Mennesket kan handle klokt på tre måter:
- ved ettertanke, det er det edleste
- ved etterligning, det er det letteste
- ved erfaring, det er det bitreste
-K'ung-Fu-Tse

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 4)

Foto.: ccci.org

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 4: A Deal-Breaker
av Ophelia Benson

Benson begynner kapittelet med å si at en meget god grunn til å ikke tro på det hun kaller "the standard-issue God" er at ingen vet noe som helst om den. For den er jo et overnaturlig vesen som ingen vet noe som helst om. Påstandene folk kommer med om gud er jo nettopp ting ingen kan vite om er sant. Benson skriver:

We don't know God has blue eyes - we don't know God has red hair - we do not know God plays basketball - we don't know God drinks coffee. We have no clue. But then, how do we "know" God is omnipotent, or eternal? We don't. It's just that the monotheist God is supposed to have certain attributes that make it a significant grown-up sophisticated God, better than the frivolous or greedy or quarrelsome gods like Kali or Loki or Athena.

Dette er faktisk et godt poeng som jeg ikke har tenkt på før. Vi bare tar for gitt at den monoteistiske guden er allmektig, fordi det inngår i dens definisjon. Men alle de som hevder at guden er slik kan ikke vite det noe mer sikkert enn om guden har blå øyne eller ikke. Det blir en meget sirkulær argumentasjon at en gud må være allmektig bare fordi det inngår i gudens definisjon at den er det...

Vel, mange vil jo si når de blir konfrontert med dette at de ikke vet dette, men tror det, samtidig som at de snakker til andre mennesker i hverdagen som om de vet det. De fleste troende innen de monoteistiske religionene tar for eksempel for gitt at guden deres er god, at han (ja de tar for gitt at det er en han også) passer på oss, at den følger med på hva som skjer blant menneskene, og at den står bak hvis noe godt skjer i den troendes liv.

Ta for eksempel en atlet eller en artist som takker sin gud fordi han/hun vinner noe. Man sier ikke "Jeg tror gud er god," men konsekvent "Gud er god" som om det var et faktum, som om det var noe man faktisk visste. Den troende som overlever en ulykke sier aldri "Jeg tror gud reddet meg," men konsekvent "Gud reddet meg!" Påstandene om gudene blir så å si alltid behandlet som kunnskap.

Benson tar for seg en annen interessant ting. Hvorfor skal egentlig guden gjemme seg? Hun skriver:

God is all-powerful and benevolent but at the same time it's hiding? Please. We wouldn't give that the time of day in any other context. Nobody would buy the idea of ideal, loving, concerned, involved parents who permanently hide from their children, so why buy it of a loving God?

Og som svar på dette spørsmålet skriver hun at de troende ikke har noe valg. De troende må tenke slik om sin gud rett og slett for det er slik realiteten er. Guden viser seg aldri (i hvert fall ikke på en verifiserbar måte) så man må forklare det på én eller annen måte.

Så på spørsmålet om hvorfor guden(e) aldri er til stede har Benson selvsagt konkludert med at den ikke er det der fordi den ikke eksisterer. Det er "den mest tilsynelatende, enkleste og økonomiske forklaringen" som hun skriver. Guden er "mystisk" bare når skeptikere spør vanskelige svar. Ellers kommer de troende konstant med kunnskap om sin gud.

"Men guden min vil at vi skal ha tro på ham!" sier de troende så. "Tro er viktig, tro er alt!" Men hvorfor skal det være slik? Dette blir repetert så mange ganger av de troende at de tar det for god fisk, men det er ikke det. Det er ikke slik vi håndterer alt annet her i livet, så hvorfor må det være slik når det kommer til gudene? Gudene vil altså ikke at vi skal bruke den fornuften og nysgjerrigheten vi har og bruker ellers, men heller tro på guden uten noen reell grunn til å gjøre det. Vi skal ikke gjøre det vil normalt gjør når vi skal finne ut av noe, men heller bare bestemme oss for at... vel, slik er det. Benson avslutter:

A God that permanently hides, and gives us no real evidence of its existence - yet considers it a virtue to have faith that it does exist despite the lack of evidence - is a God that's just plain cheating, and I want nothing to do with it. It has no right to blame us for not believing it exists, given the evidence and our reasoning capacities, so if it did exist and did blame us, it would be a nasty piece of work. Fortunately, I don't worry about that much, because I don't think it does exist.

Dette kapittelet likte jeg veldig godt og håper det kommer flere slike! Sjekk også ut Gudene straffer... (Del 1).


Originalversjonen av dette essayet av Ophelia Benson er nå tilgjengelig her.


Kort om forfatteren (fra boken):

Medforfatter av The Dictionary of Fashionable Nonsense: A Guide for Edgy People og Why Truth Matters. Hun er redaktør for nettsiden Butterflies and Wheels og Philosopher's Magazine.


Neste del:

5. J.L. Schellenberg: Why Am I a Nonbeliever? - I wonder...


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Et fantastisk bilde av Jorden!

Foto: esa.int

Saken: Romfartøyet Rosetta passerte nettopp Jorden for tredje gang, og denne gangen gav den oss et fantastisk bilde av vår planet.


Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs romfartøy Rosetta passerte nettopp Jorden for tredje gang. Den gjør dette for å komme opp i en god nok hastighet uten å måtte ha med seg mye drivstoff. Denne gangen fikk også fartøyet tatt et fantastisk bra bilde av planeten vår.

Bildet ble tatt i går fra en avstand fra Jorden på 633 000 km med en oppløsning på 12 km per pixel. Vi ser Jorden "tar form" som en sigd hvor man blant annet kan se Sydpolen. Jeg synes det er utrolig fascinerende å se slike bilder. Man får liksom satt tingene litt i perspektiv. Vi er totalt ubetydelige i det store og det hele, men samtidig gjør det oss ekstremt betydelige, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Det minner oss også om hvor sårbare vi er. Vi har bare denne planeten å boltre oss på, i hvert fall i overskuelig fremtid. Jeg vil gjerne komme med Carl Sagans fantastiske sitat fra 1990 da vi fikk bildene av Jorden tatt fra kanten av solsystemet av romsonden Voyager 1. Jeg synes det passer godt til dette bildet her også, og siden Carl Sagan-dagen nettopp ble feiret så er det vel like greit å komme med noen visdomsord fra denne karen:

Look again at that dot. That's here. That's home. That's us. On it everyone you love, everyone you know, everyone you ever heard of, every human being who ever was, lived out their lives. The aggregate of our joy and suffering, thousands of confident religions, ideologies, and economic doctrines, every hunter and forager, every hero and coward, every creator and destroyer of civilization, every king and peasant, every young couple in love, every mother and father, hopeful child, inventor and explorer, every teacher of morals, every corrupt politician, every "superstar," every "supreme leader," every saint and sinner in the history of our species lived there - on a mote of dust suspended in a sunbeam.

Og nå har NASA funnet en mengde is på Månen! Mange spennende astronominyheter i dag, altså!

Les også om Astronomiåret 2009 her.


Les mer om Rosetta på romfartøyets egen side hos ESA.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, vg, tv2,

Radiointervju med Russell Blackford

Russell Blackford
Foto: pointofinquiry.org

Saken: Russell Blackford, forfatteren av 50 Voices of Disbelief, har vært gjest hos D.J. Grothe på radioprogrammet Point of Inquiry for å snakke om boken han har vært med på å skrive.


Jeg holder på å skrive en bloggserie med navnet Hvorfor tror du ikke på en gud? som er basert på boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russell Blackford og Udo Schüklenk. Blackford var nylig hos D.J. Grothe som er vert i radioprogrammet Point of Inquiry som har mange spennende program om religioner, religiøsitet, politikk og vitenskap. Jeg anbefaler radioprogrammet på det sterkeste. I intervjuet snakker Blackford om hvor viktig det er å gi ut en slik bok i dag og som det står på Point of Inquiry's hjemmeside:

He argues that there can be no more important question than whether religion and faith deliver on their promises.

Radioprogrammet kan lastes ned (helt lovlig) her.
(Høyreklikk -> "Lagre som...")

Les mer om episoden hos Point of Inquiry.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 3)

En tsunami kan forårsake mye lidelse
og er ikke et resultat av menneskers frie vilje.
Hvorfor blir ikke slike naturkatastrofer
stanset av en god, allmektig og allvitende gud?
Foto.: wikiwak.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 3: How benevolent Is God? An Argument from Suffering to Atheism
av Nicholas Everitt

Når det kommer til hvilken type gud Everitt er ateist overfor, så definerer han denne guden som en entitet som er allvitende, allmektig, helt og holdent god, evig, tilstede overalt, skaper og opprettholder av universet, osv.

Everitt mener at det kan "bevises utover enhver tvil" at en slik gud ikke finnes. For det første har det ikke kommet noen argumenter som er overbevisende nok for at en slik gud i det hele tatt eksisterer. Det burde i seg selv være bevis nok, men for de som ikke synes det er nok, mener Everitt at hvis det finnes ett eneste argument mot en slik guds eksistens så burde det også være nok for å kunne si at den ikke eksisterer. Og et slikt argument vil Everitt komme med i sin essay.

Han mener at et godt argument mot den definerte guds eksistens er hvis man kan vise at det er en selvmotsigelse i guds definerte egenskaper, som for eksempel å si at guden finnes er det samme som at det finnes et triangel med fire sider. Et annet godt argument vil være at gudens eksistens ikke er kompatibelt med enkelte fakta om universet som alle er enige om.

Et eksempel på en selvmotsigelse er for Everitt det velkjente "ondes problem" som sier at en gud som er allvitende, allmektig og god umulig kan eksistere ettersom det finnes ondskap i verden. Et motargument til dette er for eksempel at guden ikke kan fjerne ondskap fordi han da måtte fjerne andre ting som er gode. Ingen teister klarer derimot å komme med noen gode eksempler på hva guden i så fall må fjerne, og hevder heller at man ikke kan vite dette fordi det finnes begrensninger for vår fatteevne osv.

Enkelte kommer derimot med argumentet om fri vilje. "Gud har gitt oss fri vilje og det er pga. misbruk av denne frie viljen ondskap oppstår," sier de. "En verden hvor man har en fri vilje til å ta gode valg må også være en verden hvor man kan bruke denne frie viljen til å ta onde valg." Everett skriver videre (s. 19):

There cannot be compassion unless there's suffering, there cannot be forgiveness unless there is wrongdoing, there cannot be help unless there is need, and so on.

Man kan jo lure på hvordan vi egentlig kan ha fri vilje når en allvitende gud vet alle valgene vi kommer til å ta, men selv om man kunne vise til at vi faktisk hadde fri vilje så hadde dette argumentet likevel vært ganske dårlig.

Hvis en kvinne blir voldtatt er det selvsagt bra hvis det finnes en god person der som kan trøste henne, men verden ville jo vært mye bedre om det ikke fantes voldtektsmenn og vold generelt. Ofrene etter et misbruk av den frie vilje er som regel totalt uskyldige folk.

Og en stor del av lidelsene som forekommer rundt om i verden er ikke forårsaket av menneskers fri vilje, som for eksempel tsunamier, jordskjelv, orkaner og andre naturkatastrofer. Hvis det finnes en gud så velger den å la slike katastrofer forekomme, vel vitende om at det vil forårsake mye lidelse. Hvordan kan en god gud lage en verden som er slik? Hvis et menneske visste om at en katastrofe skulle skje og han kunne forhindre det, ville den personen så visst blitt sett på som et godt menneske hvis han forhindret hendelsen.

Og hva med alle dyrene som led før menneskene i det hele tatt eksisterte? Hvilken godhet i verden er en god nok motvekt til all den lidelse som forekommer på vår planet og muligens i universet for øvrig? Alt dette er derfor i følge Everitt gode grunner til å si at det ikke finnes en gud som er allvitende, allmektig og samtidig god.


Kort om forfatteren (fra boken):

Underviser filosofi ved The Open University og er interessert i mange områder innen filosofi, da særlig religionsfilosofi. Han har blant annet publisert The Non-Existence of God.

Neste del:

4. Ophelia Benson: A Deal-Breaker


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, tv2, tv2, vg,

Gratulerer med vel overstått, Carl Sagan!

Carl Sagan ville fylt 75 år i går.
Foto: shaunphilly.wordpress.com

Saken: Carl Sagan har vært en av de mest innflytelsesrike personene innen astronomi i moderne tid. I går var det 75 år siden Sagan ble født. Man prøver nå å gjøre 9. november til "Carl Sagan-dagen".


Carl Sagan (1934-1996) har hatt mye å gjøre for formidlingen av kunnskap om moderne vitenskaps syn på hvordan verdensrommet fungerer og vår plass i det. Han er mest kjent gjennom Cosmos-serien på 1980-tallet hvor han tok for seg nettopp spredning av kunnskap om verdensrommet. Hans populærvitenskapelige profil gjorde at han måtte kjempe mot andre vitenskapsmenn som mente han var for populærvitenskapelig, men han ga seg heldigvis ikke. Cosmos-serien har blitt sendt i over 60 land og sett av mer enn 500 millioner mennesker, og Sagan har fått en rekke priser og anerkjennelser for hans bidrag til vitenskapen.

Sagan døde dessverre i desember 1996, bare 62 år gammel. Center for Inquiry, sammen med en rekke andre parter, vil nå starte en årlig feiring av denne mannen. De begynner i år, 75 år siden han ble født. Én av grunnene til dette er at det i år også er Det internasjonale astronomiåret som jeg har skrevet om tidligere. I anledning "Carl Sagan-dagen" har man opprettet en egen nettside; carlsaganday.org.


P.S.: Sjekk også ut carlsagan.com for mer stoff om Sagan og astronomi2009.no for informasjon om Det internasjonale asronomiåret.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Ukens sitat (2009, uke 46)

Bare den uvitende blir sint.
Den vise forstår.
-Indisk ordspråk

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Anti-vaksinegruppa er helsefarlig

Medlemmer i "Anti-vaksinegruppa". Fra venstre;
Kjetil Dreyer, Ingunn Røiseland og Hans Kristian Gaarder.
Foto: NRK

Saken: En representant fra en "anti-vaksinegruppe" var på Tabloid på TV2 og spredte løgner på onsdag. Slike grupper kan være direkte helsefarlige for befolkningen.


Jeg så på en debatt på Tabloid onsdag som egentlig til slutt ble en "rasjonalitet vs irrasjonalitet"-debatt. Enkelte av påstandene som kom ut av munnen på motstanderne av H1N1-vaksinen var mildt sagt hårreisende. Ja, debatten handlet om H1N1-vaksinen (også kjent som svineinfluensavaksinen) Pandemrix. Til stede i studio var Karita Bekkemellem som er direktør i Legemiddelindustriforeningen, Ingunn Røiseland som er representant for noe som ble omtalt som "Anti-vaksinegruppa", Andreas Bjørndal som er rektor for Norsk Akademi for Naturmedisin, og Steinar Madsen som er avdelingsoverlege i Statens Legemiddelverk.


Anti-vaksinegruppa


Og det er denne "Anti-vaksinegruppa" jeg vil ta tak i her, som jeg tror også står bak Vaksineaksjon.no og muligens FrittHelsevalg.no (hvis ikke så er de i hvert fall meningsfeller). Røiseland kom med utrolige påstander som for eksempel at spanskesyken indirekte ble skapt av legemiddelindustrien. Hun viste til kilder hun hadde på dette og det har hun sikkert, men man kan også finne kilder på at Jorda er flat, at George W. Bush sto bak 11. september-angrepet, og at Jorda er under 10.000 år gammel. Det betyr derimot ikke at det er sant.

Det jeg lurer på er hvorfor de egentlig er mot denne vaksinen når absolutt alle sykdommer vi har vaksiner mot så å si har forsvunnet i den befolkningen som har blitt vaksinert. Jeg mistenker det er religiøse motiver bak dette. Ikke én eneste gang ble det referert til noe som skulle tilsi dette, men det er ofte slike motiver som ligger bak. (Lederen for Nation of Islam, Dr. Mercola, store deler av den amerikanske befolkningen, religiøse ledere i Afrika, osv. er personer som av og til på overflaten kan bruke ikke-religiøse motiver som grunnlag for sin motstand mot vaksiner, men hvis man går i dybden på disse menneskene vil de heller at vi skal "be til Gud" osv.) Men selv om de ikke er religiøst motiverte så farer de likevel med løgn og usannheter, noe Bekkemellem og Madsen måtte påpeke gang på gang.

Jeg har lekt med tanken om at de har noe med Scientologikirken å gjøre, og at de utøver samme taktikk som det Medborgernes Menneskerettighetskommisjon gjør; så tvil om den etablerte vitenskap innen et gitt felt uten å komme med et reelt alternativ som vil fungere bedre. Men dette blir selvsagt bare spekulasjoner. Jeg hadde derimot ikke blitt overrasket om noe slikt kom frem.

Det utroligste var når Røiseland sa rett ut noe sånt som at det var akseptabelt at 15 mennesker døde hvis det var konsekvensen av at befolkningen ikke tok H1N1-vaksinen. Et "akseptabelt tap" om du vil. Det er da aldri akseptabelt at noen dør hvis de kunne unngå å dø med et lite sprøytestikk?! Hadde vi fulgt rådene til slike mennesker så hadde vi fremdeles hatt problemer med polio, meslinger, tuberkulose osv. I vår del av verden er disse sykdommene nærmest utryddet takket være iherdig medisinsk innsats! Jeg er enig i at det kan ha vært for mye opphaussing av situasjonen når det kommer til det relativt harmløse H1N1-viruset, men det betyr ikke at man skal spre løgner om vaksinering generelt! (Nå har jo Røiseland kommet med "interessante" kommentarer før også, men...)

Kanskje var det Røiseland & Co. som også hengte opp plakater rundt omkring og advarte folk mot å ta H1N1-vaksinen? Hvis det kan bevises så burde kanskje "Anti-vaksinegruppa" anmeldes for forsettlig drap hvis det kan påvises at folk avsto fra å ta vaksinen på grunnlag av den informasjonen denne gruppa gir ut, og så senere døde av nettopp H1N1-viruset. Nå ser det heldigvis ikke ut til at dette viruset er så farlig, men denne gjengen sprer generell skepsis og frykt overfor en vitenskap som har reddet millioner av mennesker. Derfor vil jeg si at slike grupperinger er direkte helsefarlige.

Og når det kommer til de som representerer "alternative behandlinger" så vil jeg bare si; kom med noen bevis for én gangs skyld.

Tabloidsendingen kan ses på YouTube:

Del 1: Link





Del 2: Link


Tankegangen til "Anti-vaksinegruppa" og deres likesinnede kan egentlig oppsummeres i følgende sitat fra "Deb Hawley" i satirenyhetskanalen The Onion:

I'd refuse the H1N1 vaccine for my son, if he hadn't died of measles three months ago.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2, vg, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2, tv2, vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 2)

Ill.: metamagician3000.blogspot.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 2: My "Bye Bull" Story
av Margaret Downey


Downey refererer til Matteusevangeliet 19:26 i Bibelen hvor det står at "...for Gud er alt mulig." På engelsk står det tydeligvis "...with God all things are possible" som hun tar utgangspunkt i helt først i kapittelet. For hun mener at det såvisst ikke er slik. Hun konkluderte i meget ung alder med at det ikke var noen guder som gjør ting mulig: "Bare hardt arbeid og besluttsomhet gjør ting mulig," skriver hun. Å jobbe gav mye bedre resultater enn å sitte å be etter penger og hun begynte i en alder av ti år å sy for å tjene litt penger.

Hun forteller om sine meget religiøse og overtroiske førstegenerasjons innvandrerforeldre. Dette gjald særlig på morens side. Moren brukte å ha "spirituelle seanser" hver uke hjemme hos familien og Downey brukte å tulle med de godtroende. Mest for at hun syntes det var artig, men også fordi hun ikke ville skuffe moren. Eksempler på ting hun gjorde var å leke med sikringsskapet, kaste stener på vinduet og slå i taket på kjelleren med en kost slik at man hørte det godt på stuen rett over.

Venninnen til Downey da hun vokste opp hadde en far som var pastor og baptist. Dansing var en av mange ting som ble sett på som synd så Downey måtte "smugle" venninnen med seg på festiviteter slik at hun fikk danse uten at faren fikk vite om det. Til gjengjeld ble Downey med venninnen til kirken hvor faren var pastor.

Downey likte å bli med i kirken fordi det, som hun skriver det, hjalp henne å "tilfredsstille trangen til å lære mer om religiøs tro." Og det er noe jeg legger merke til hos mange ateister, vi er utrolig interessert i religion til tross for at vi ikke er religiøse! Hun skriver videre at hun hadde en enorm trang etter kunnskap og tryglet sin mor om å kjøpe inn noen leksikon, noe moren til slutt gjorde. Og etter hvert som hun leste gjennom leksikonet fra A til Å (vel, A til Z på engelsk) så ble hun mer og mer sikker i sin konklusjon om at det ikke fantes noen gud:

Religion, after all, is based on superstitious nonsense and people sitting in church pews praying to a god are no different from people sitting in a circle conducting a séance.

Hun forteller videre hvor viktig hennes onkel Floyd var i oppveksten. Han var på en måte hennes "rasjonelle anker" i en verden full av irrasjonalitet. Med ham kunne hun diskutere vitenskap og religion, og han gav henne en mengde bøker hvor hun kunne lese seg opp om ting hun lurte på. Blant annet fikk hun boken Why I Am Not a Christian av Bertrand Russell som helt klart falt i god jord hos Downey.

Dette kapittelet argumenterte egentlig ikke så mye mot en gud, men var for det meste en kort livsfortelling om hvordan det var å vokse opp som skeptiker og ateist i et religiøst samfunn og en religiøs familie. Det beste med kapittelet kommer egentlig helt til slutt og jeg vil veldig gjerne sitere alt som står fra midten av nest siste side og ut, men det blir nok litt for langt. Jeg gir dere heller et lite utdrag i sitatform (min utheving):

If you want to know how the world came to be, don't consult the Bible. Read about geology, evolution, physics, chemistry and biology. If you want to know more about morals and ethics (...). Read about sociology, psychology, law and history. (...)
Do you want something to believe in? Look around you. The world is a beautiful and fascinating place. (...) Your heaven can be made in the here and the now with good life choices.
Do you want life after death? Create a legacy worth remembering. When people speak of you, you will live again. (...)
The scientists and atheists I have come to know are in agreement with me when I say that with knowledge all things are possible.

Kort om forfatteren (fra boken):

Stifter av The Freethought Society of Greater Philadelphia og har vært president for Atheist Alliance International.


Neste del:

3. Nicholas Everitt: How Benevolent Is God? An Argument from Suffering to Atheism


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,