Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.
(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)
Én av grunnene folk gir for å tro på en gud er at ateisme er en skjebne man bør gjøre alt man kan for å unngå. I mange troendes øyne er ateister ikke noe bedre enn en seriemorder eller barnemishandler. Med tanke på hvor ofte ateisme har blitt og blir harselert med, motarbeidet og forbudt av religiøse ledere rundt om i verden så er kanskje ikke dette en overraskelse.
Det er egentlig utrolig, med tanke på historiens løp, at ateisme for mange troende er mer ukomfortabelt enn rivaliserende religioner. Kanskje er det fordi alle religioner i det minste er "med i spillet," mens ateistene nekter å delta? Det virker i hvert fall som om at det er bedre å ha noen å krangle med om hvilken gud som er den riktige enn å bli konfrontert med en person som mener at gud(er) ikke eksisterer i det hele tatt.
Det verste de religiøse lederne gjør er å preke at uten guden til den religionen man er med i, så vil man miste all moral, at den guden er den eneste kilden til etikk og moral. Enkelte religiøse ledere sier rett ut til menigheten sin at hvis man snur ryggen til sin gud så vil det automatisk føre til kriminalitet, dopavhengighet, vold i hjemmet, gambling, pornografi, osv. De fleste av oss vet selvfølgelig at dette ikke er tilfelle. De religiøse kan like gjerne være involvert i dette.
De bruker selvfølgelig også eksempler som Hitler, Stalin og Pol Pot som eksempler på hvor fælt ateisme er, argumenter som jeg også har fått slengt mot meg. For det første så kan ikke de troende først si at man ikke skal generalisere når en religiøs person gjør noe dumt og så kjører de på med samme argumentasjonen selv. For det andre så er ateisme bare fravær av gudstro. Det sier ingenting om hvilken person det er, hvor vedkommende hører til politisk og ideologisk, hva han eller hun liker, mener og tenker om en sak. Siden ateisme ikke innehar en filosofi eller ideologi i seg selv så er faktisk denne gruppen blant de man aller minst kan generalisere. Når det kommer til de religiøse så deler de troende i de respektive religionene faktisk en filosofi og ideologi, slik er det ikke med ateisme. Og for det tredje så handler Hitler om nazisme og Stalin og Pol Pot om kommunisme. Ingen av disse er ateisme.
Hvorfor bruker de ikke eksempler som Thomas Edison, Ernest Hemingway, Isaac Asimov, Noam Chomsky, Mark Twain, James D. Watson, Bill Gates, Warren Buffett, Stephen Hawking eller Carl Sagan? Disse "umoralske ateistene" har utrettet mye for menneskeheten og så vidt meg bekjent aldri skadet noen. Er de dumme personer som aldri har gjort noe godt som Bibelen hevder om alle ikke-troende?
Hvis ateisme er så fælt, hvorfor er da ikke fengslene overfylt av ateister? Fengslene er derimot overfylt av troende. Og de regionene i verden med minst ateister er også de verste å leve i. Krig, sult, fattigdom, kriminalitet og lidelse ser heller ut til å følge religionene heller enn ateismen. Dette taler ikke for at ateisme fører til elendighet, snarere tvert imot.
Det er helt utrolig at ateister er de man stoler minst på i USA. En undersøkelse fra 2006 viste at selv muslimer (til tross for 11. september og annen anti-muslimsk propaganda) og homofile var mer til å stole på enn ateistene. Nesten halvparten av innbyggerne (47,6%) i dette landet vil ikke la ungene sine gifte seg med ateister i følge samme undersøkelse. Og tallene er nok ikke noe bedre utenfor Vesten.
Ateister jobber ikke mot eller gjør alt de kan for å fornærme noen gud. Hvis de religiøse går rundt og tror dette så er det ikke rart mange er fiendtlig innstilt overfor ateisme. Når man er ateist har man rett og slett ingen gudstro og hvordan kan man jobbe mot eller fornærme noe man ikke tror eksisterer?
Husk også at alle religiøse personer også er ateister overfor alle andre religioner enn sin egen. En muslim er ikke-troende overfor alle religioner utenom islam, og ser saken overfor for eksempel kristendommen på samme måte som ateister. Den eneste forskjellen mellom en muslim og en ateist er at ateisten har tatt et skritt lenger og innehar ikke tro på noen guder.
Neste del:
18. Min gud laget menneskekroppen
Alle deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
4 kommentarer:
En muslim er ikke-troende overfor alle religioner utenom islam, og ser saken overfor for eksempel kristendommen på samme måte som ateister.
Godt innlegg, men må bare pirke litt. Muslimer kan ikke sier å være 100% ikke-troende når det gjelder kristendommen, all den stund de mener at Jesus er en helt reell person og at han er guds nest største profet, at han ble sendt til verden av gud for å bringe guds ord til menneskene. De bare har ikke et gudsbilde hvor gud kan få avkom, slik at de ikke aksepterer at han kan ha vært sønn av gud. Og så mener de jo at det har kommet en annen og større profet etter ham. Men de forholder seg ikke akkurat ateistisk til kristendommens kjernelærdom, vil jeg si. De ser jo også på Abraham og Moses som store profeter og hyller dem. Hvis du heller sier islam ift hinduismen, eller kristendommen ift islam, så er jeg med på resonnementet ditt. :-)
Leisha Camden:
Godt innlegg, men må bare pirke litt. Muslimer kan ikke sier å være 100% ikke-troende når det gjelder kristendommen, all den stund de mener at Jesus er en helt reell person og at han er guds nest største profet, at han ble sendt til verden av gud for å bringe guds ord til menneskene. De bare har ikke et gudsbilde hvor gud kan få avkom, slik at de ikke aksepterer at han kan ha vært sønn av gud. Og så mener de jo at det har kommet en annen og større profet etter ham. Men de forholder seg ikke akkurat ateistisk til kristendommens kjernelærdom, vil jeg si. De ser jo også på Abraham og Moses som store profeter og hyller dem. Hvis du heller sier islam ift hinduismen, eller kristendommen ift islam, så er jeg med på resonnementet ditt. :-)-
Det er ingen tvil om at jødedommen, kristendommen og islam har så mye til felles at det kan virke rart å kalle dem ateistiske overfor hverandre, men det jeg mener er at de er like enige når det kommer til hovedpåstanden i de to andre religionene enn sin egen, som det ateistene er overfor alle tre (dvs. ikke i det hele tatt) :p
(Elendig siste setning, men jeg håper du tok den!)
Takk for kommentaren ;)
At 47,6% av amerikanerne ikke vil la barna sine gifte seg med en ateist høres jo helt sprøtt ut! Med tanke på at ateister har akkurat like god moral som alle andre, kan jeg ikke se noen annen grunn til dette enn at de religiøse er redd for at noen andre enn dem selv har rett, og at de ved å fryse ute en ateist bidrar til å holde oppe illusjonen om at man MÅ tro på en gud for å være et ok menneske. Det virker som de føler seg trua, og jeg kan ikke skjønne annet enn at det er fordi de er redd for å ta feil (at det ikke finnes en gud likevel). Å fryse noen ute på en slik måte er helt klart en måte å gå i forsvarsposisjon. Er man "HELT" sikker på at det finnes en gud, trenger man ikke bry seg om de som ikke tror på han, da man tror man har rett uansett. Å vike unna ateister på den måten bidrar til "hjernevasken" av barna (da mener jeg det ikke bokstavelig, men som en følge av at man har blitt prakka på en religion under oppveksten), som på den måten fortsatt har større mulighet til å ikke bli påvirka av noen utenfor religionene. Man prøver desperat å få alle til å tro eller beholde den troen de har, og det i seg selv er nok grunn til å sette spørsmålstegn ved religionene og en evt. eksistens av en gud. Finnes det en gud, skal man ikke trenge å føre inn religion med morsmelka (det er tross alt FÅ som blir religiøse i seinere alder), da burde guden på en eller annen måte gitt lyd fra seg. Det blir omtrent det samme som at alle barn tror julenissen fins, fordi de blir LÆRT OPP til det. Etterhvert finner de ut at han ikke fins, men det er fordi de faktisk finner ut at det er en bekjent som har kledd seg ut. At en gud ikke eksisterer kan ikke bevises, og dermed er det nok vanskeligere å riste det av seg, og man fortsetter å tro. Det hadde ikke vært mange religiøse om man hadde blitt presentert for religionene etter endt videregående skole, da det strider mot det meste man har lært. Men barn er sårbare, og lettlurte, og det er derfor et sjakktrekk å trekke dem med seg inn i en religion i den alderen. Oppveksten former deg, og man kan også lære opp barn til at vold er greit, slik at man kan rekruttere barnesoldater f.eks.
En liten progresjon der...
dellersz:
Det er helt klart at man "arver" religionen til sine foreldre ja. Det er tilfelle hos nesten alle som er religiøse verden over.
Kanskje man burde foreslå å se hva som skjer hvis man venter som du sier til etter vgs. med å eksponere barn og unge overfor religioner. Jeg tviler på at antall religiøse vil holde seg på det høye antallet det er nå...
Legg inn en kommentar