Hvorfor tror du på en gud? (Del 19)

Ofret den kristne gud seg for menneskeheten
da Jesus døde på korset?
Ill.: dalefincher.blogspot.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 19: Min gud ofret sin eneste sønn for meg

Den kristne fortellingen om guden som sendte sitt eneste barn på et oppdrag for å redde verden, men som i den prosessen godtok at han ble drept slik at alle menneskene på Jorden kunne leve i fred og frelse, er en av de mest populære hittil i menneskets historie. Kristendommen er den største religionen i verden i dag med sine rundt to milliarder troende og mange av de kristne Harrison har snakket med begrunner sin tro med at Jesus døde for oss på korset.

(Kristendommens størrelse er en av grunnene til at det blir et eget innlegg bare for denne ene spesifikke religionen, noe de andre innleggene hittil ikke har vært. Det derimot viktig å påpeke at lignende historier har eksistert og eksisterer i andre religioner, men dette blogginnlegget skal bare ta for seg den kristne versjonen.)

Men hvilket offer var det egentlig den kristne gud gjorde? Det kan ikke sammenlignes med et menneske og en far som ofrer og mister sin sønn, for guden i denne religionen skal visstnok vite hva som skjer i fremtiden. Hvordan kan en som vet at Jesus kommer til å stå opp fra de døde og komme til himmelen og være hos ham ha "ofret sin egen sønn?" Hvilket offer er egentlig dette?

For hvem ville vel ikke ofret sitt barn hvis det var en vinn-vinn-situasjon? Man får reddet menneskene og så kommer barnet tilbake etter en liten stund. I tillegg ville han ha blitt reddet fra dødsriket! Kan ikke bli bedre enn det.

Hvor mye ofret egentlig Jesus seg selv også, siden han visste han kom til å overleve? For Jesus er jo en del av gud i følge den kristne læren? Gud er jo tre og én på samme tid visstnok... Treenigheten; Den hellige ånd, Gud og Jesus. De kristne kaller seg monoteistiske selv om de meget ofte forholder seg til disse tre delene av guden sin som forskjellige guder, og alle helgenene som for utenforstående lett kan ses på som ekstra guder hvis man ikke har lest nok om religionen. Poenget er at dette ikke kunne vært noen overraskelse hverken på Jesus eller hans "far" i himmelen siden den kristne gud er allvitende og allmektig.

Det er mye større offer når vanlig dødelige mennesker dør for sine medmennesker. Polititjenestemenn, brannmenn og militære som dør hver eneste dag for å redde andre mennesker fortjener egentlig mye mer respekt enn Jesus siden de ikke vet om de kommer til å leve videre eller ikke når dagen er omme. Jeg vil si det offeret er større enn det den kristne gud "ofret."

Og hvorfor måtte det egentlig skje på denne måten? Var dette det beste guden i kristendommen klarte å "finne på?" Hvis planen var å redde menneskeheten kunne han vel ha gjort det på et enklere vis? Kunne vi ikke bare sagt "sorry" og så hadde alt vært ok? Gud kan jo bare tilgi oss hvis han er så barmhjertig? Og hvordan kan vi være født som syndere som trenger Jesus for å bli frelst? Vi må lide for våre fiktive forfedres handlinger. Ikke noe særlig rettferdig. Som Dan Barker sa i et radiointervju jeg hørte en gang: "The concept of sin is an insult to mankind."

Hvis en konge i et lite land et sted plutselig en dag sa at han skulle la sin sønn bli slått, pisket, spikret til et tre og så stukket med et spyd for at befolkningen skulle bli tilgitt og få tilgang til grunnleggende helsetjenester og andre goder, så hadde vi alle fordømt dette. Men når det kommer til guder er alt lov...

Neste del:

20. Ateister er duster som tror de vet alt


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . .