onsdag 22. juli 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 28)

Jorden sett fra kanten av solsystemet.
Vi er helt klart en del av noe mye større enn oss selv.
Universet er uendelig stort.
Ill.: stumbleupon.com



Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)




Kapittel 28: Min gud får meg til å føle at jeg tar del i noe større enn meg selv



Hva annet enn en gud kan forklare den triste personen som går inn i kirken, moskéen eller tempelet for så å komme ut igjen glad og fylt av energi? Mange troende mener at de via troen blir fylt av energi og kraft. Jeg tviler ikke på det et sekund. Det er ikke uvanlig at man føler seg bedre av å være medlem av en gruppe som mener det samme og deler de samme målene. Det er derfor enkelte unge som føler seg rådløse kan få en trygghetsfølelse og komfort ved å være medlem av en kriminell ungdomsgjeng. Så det er ikke rart at et individ som er medlem av en religiøs organisasjon med millioner av medlemmer, flere hundre år med tradisjon baks seg og som mener at universets skaper sitter ved roret, kan komme til å føle seg litt mer mektig, glad og lettet samtidig som at vedkommende finner en ny mening med livet.

De troende mener selvfølgelig at det å få denne følelsen ikke er noe man bare får fordi man er medlem i en gruppe med andre som deler ens tro, men at guden de tror på er den som får dem til å føle noe spesielt. Det snakkes ofte om å føle en kobling til "skaperen av kosmos." Dette er bare en følelse deres gud kan gi dem og derfor er dette et bevis på at denne guden eksisterer, sier de.

Men her kommer derimot det problemet med ulike religioner igjen. Husk at alle religioner ikke kan være sanne og at alle guder ikke kan eksistere. Så når en hindu får en følelse av kontakt og enhet med sin(e) gud(er) så kommer vedkommende med akkurat de samme påstandene en muslim gjør når han eller hun ber og "føler Allahs nærhet." Begge påstandene kan ikke være riktige for troen på de mange hindugudene og troen på den ene islamske gud motsier hverandre uten tvil. Begge de troende i dette eksempelet er nok ærlige i sin beskrivelse av det de føler, men én, eller sannsynligvis begge, må ta feil når det kommer til kilden til følelsen.

For det er nok mye mer sannsynlig at det er troen i seg selv som er opphav til det de religiøse føler og en ekte gud er dermed ikke nødvendig for å forklare fenoménet. Derfor kan ikke de troende være sikker på om denne opplevelsen har et naturlig eller overnaturlig opphav. Det er derfor på sin plass å spørre seg om de kristne som mener de føler en "connection" overfor noe større enn seg selv gjør dette fordi en usynlig gud ved navn Jesus tar kontakt med dem eller om de enkelt og greit bare opplever den samme psykologiske fenoménet som milliarder av andre mennesker opplever når de tilber sine guder.

For å vise at dette fenoménet har mer med hjernen enn guder å gjøre har nevropsykolog Michael Persinger utført eksperimenter som gjør han ved å slå på en bryter gir de troende følelsen av sin guds nærvær. Gjennom sin forskning har han konkludert med at tinninglappen i hjernen kan bli stimulert til å produsere det mange mennesker opplever som religiøse opplevelser. Forsøkspersonene følte et nærvær i 80% av tilfellene og den fascinerende (og avslørende?) detaljen er at de beskrev opplevelsen på en måte som passet med deres kulturelle bakgrunn; muslimene følte et nærver av Muhammad, de kristne følte Jesu eller f.eks. Jomfru Marias nærvær. Hvis folk kan ha en slik variasjon av "religiøse opplevelser" i et laboratorium, så å si ved å trykke på en knapp, er det en meget god grunn til å hevde at det er biologiske og psykologiske krefter på gang enn at det er noe overnaturlig til stede.

Men man trenger ikke en religion for å føle at man tar del i noe større enn seg selv eller for å få en "religiøs opplevelse". Ved å besøke et museum eller lese det universet har å "fortelle oss" via de vitenskapelige funnene vi har gjort, burde enhver føle en viss form for beundring over den "reisen" atomene i kroppen vår har gjort de 13,7 milliarder av år universet har eksistert, den utrolige utviklingen av livet på Jorda de siste tre-fire milliarder årene, utvandringen vår art gjorde fra Afrika for mange tusen år siden, osv. Vi kommer fra stjernestøv hele gjengen og burde være stolte av det.

Neste del:

29. Min religion gir mer mening enn alle de andre


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . .

10 kommentarer:

Anonym sa...

Heisann!

Syns dette stoffet var fantastisk og har lest gjennom alt =) godt mulig jeg har skumlest gjennom noe siden det ble litt sent og var trøtt.. følte noe av det samme gikk litt igjen.

Men, det jeg lurte på hvis du ikke har gått gjennom dette allerede er :

Hvordan forklarer vitenskapen eller hva mener du om Mayan sin kalender som klarer å spå fremtids-hendelser som 1. 2. verdenskrig?
Og tror du noe kommer til å skje 2012?

Sies jo så masse forskjellig skal skje.

Er ikke en reiligøs person selv, elsker vitenskapen og syns det er fantastisk å drive å se på all dokumentarer på discovery om universet.

Gleder meg til å lese resten av dette, forhåpentligvis så skal jeg være litt mer opplagt på resten av stoffet.. hehe =)

mvh
Megi

Shiva sa...

Megi:

Syns dette stoffet var fantastisk og har lest gjennom alt =) godt mulig jeg har skumlest gjennom noe siden det ble litt sent og var trøtt.. følte noe av det samme gikk litt igjen.-

Hehe, takk for skryten. Ja, noe går selvfølgelig igjen. Men det er selvsagt fordi mange av argumentene de troende bruker er bygget på ting som går igjen :)

Men, det jeg lurte på hvis du ikke har gått gjennom dette allerede er :

Hvordan forklarer vitenskapen eller hva mener du om Mayan sin kalender som klarer å spå fremtids-hendelser som 1. 2. verdenskrig?
-

Dette har jeg ikke gått gjennom ennå nei, men kan gjerne gjøre det ved en senere anledning :)

Jeg tror derimot det bare er sprøyt, men vi får se hva jeg finner ut :p

Og tror du noe kommer til å skje 2012?-

Vel, det er vel da London skal ha OL? Det kommer nok til å skje. Og så blir vel en del mennesker drept, en del mennesker født og en del mennesker voldtatt, forelsket, gift, sinte, sure, glade, snille, dumme, osv. :p

Om jeg tror noen "store" hendelser kommer til å skje? Det er godt mulig, men jeg tror ikke det er noe som har blitt "spådd" siden jeg ikke tror det går an å "spå" :)

Sies jo så masse forskjellig skal skje.-

Må ikke tro på alt du hører eller leser vet du ;)

Hver gang du står overfor en påstand fra noen, gå gjerne gjennom sjekklisten til "The Baloney Detection Kit" og se om påstanden holder vann :)

Er ikke en reiligøs person selv, elsker vitenskapen og syns det er fantastisk å drive å se på all dokumentarer på discovery om universet.-

Godt å høre! :)

Gleder meg til å lese resten av dette, forhåpentligvis så skal jeg være litt mer opplagt på resten av stoffet.. hehe =)-

Gleder meg til å lese tilbakemeldingene dine ;D

Anonym sa...

Først av alt, en herlig blogg skrevet av en tolerant person med lun varme og humor.

Jeg har nå brukt 6 timer sammenhengende på å lese meg gjennom alle delene, og jeg er stum av beundring for arbeidet du legger ned, og ikke minst at du utviser en fantastisk tålmodighet i å svare på alle kommentarene.

Så er jeg jo litt nysgjerrig på hva som får en ateist til å ta navnet etter en hinduistisk gud?
Eller er det den nevnte gudens egenskap til å bryte ned ondskap, samt å "grunnlegge et nytt univers"?

Ang maya-kalenderen, er jeg ingen ekspert.
Men dette med "dommedag" er vel intet annet enn noe religiøse fundamentalister har grepet tak i for alt det er verdt?
At maya-kalenderen stopper i november 2012, forklares blant mer nøkterne miljøer med at det markerer overgangen til en ny æra, en ny tidsepoke.

:)

(får ikke til å sette inn linker her???)

Shiva sa...

Anonym 1:

Først av alt, en herlig blogg skrevet av en tolerant person med lun varme og humor.-

Vel... Takk takk :p
*smigret*

Jeg har nå brukt 6 timer sammenhengende på å lese meg gjennom alle delene, og jeg er stum av beundring for arbeidet du legger ned, og ikke minst at du utviser en fantastisk tålmodighet i å svare på alle kommentarene.-

Oi, håper jeg ikke tiden du har brukt er forgjeves ;D

Takk for skryt nok en gang :) Det tar vel litt tid det her ja, men jeg hadde ikke gjort det om jeg ikke var interessert i emnet selvfølgelig, hehe. Å svare på kommentarene tar mye tid fra selve skrivingen, på godt og vondt, men jeg mener det også er verdt det. Jeg setter pris på alle kommentarer og synspunkter som folk gidder å skrive :p

Det er jo bare via dialog man kan forstå hverandre skikkelig.

Så er jeg jo litt nysgjerrig på hva som får en ateist til å ta navnet etter en hinduistisk gud?
Eller er det den nevnte gudens egenskap til å bryte ned ondskap, samt å "grunnlegge et nytt univers"?
-

Det er nok en lang historie du... Kort fortalt så har jeg alltid vært interessert i religion og den første guden jeg leste om (utenom den kristne) var den hinduguden Shiva :)

Det var et enkelt og greit nickname å bruke etter hvert som internett ble populært så jeg har bare holdt meg til det nicket fordi jeg føler at det nå har blitt en del av meg på en måte ;)

Ingen symbolikk involvert dessverre, hehe...

Shiva er f.eks. "the dancing lord of the universe" og jeg har ikke verdens beste dansefot akkurat ;D (Selv om jeg godt kan ha det kjekt på dansegulvet.)

Ang maya-kalenderen, er jeg ingen ekspert.
Men dette med "dommedag" er vel intet annet enn noe religiøse fundamentalister har grepet tak i for alt det er verdt?
-

Det er slik jeg ser på det ja...

At maya-kalenderen stopper i november 2012, forklares blant mer nøkterne miljøer med at det markerer overgangen til en ny æra, en ny tidsepoke.-

Jepp. Jeg skal få sett mer på det senere og kanskje skrive om det her inne :)

(får ikke til å sette inn linker her???)-

Denne tekstboksen ser ut til å være styrt av html-koder, så her har du et par tips:

< b>fet skrift< /b> = fet skrift

< i>kursiv skrift< /i> = kursiv skrift

< a href="http://snl.no">link til snl.no< /a> = link til snl.no

(mellomrommene må selvfølgelig da bort innenfor klammene < og > :))

Anonym sa...

Langt ifra forgjeves. :)
Temaet interesserer meg i høy grad, selv om jeg ikke har den ballasten du innehar.
Min religionsmotstand er mer basert på livserfaring, samt religionshistorie og mytologi på "hobbybasis" når jeg har tid.

Hva dansefoten angår, er du ikke alene, men det er neppe tema her. :p

Og la meg føye til at jeg i høy grad beundrer den roen og respekten du viser dine motdebattanter.
En slik ro og saklighet er sjelden vare rundt et såpass ømfintlig tema.
Jeg skulle gjerne hatt noe av den roen selv, spesielt når grauthuene fra jehovas vitner ringer på for å frelse meg. ;)

Jeg tror nok mye av min motstand mot religion bunner i de religiøses jag etter å "omvende" eller "frelse" sine medmennesker.

Spesielt underholdende har det vært å få slengt ordet "hedning" etter seg fra slike mennesker.
Jeg spurte en gang en dypt religiøs venn hva han la i ordet hedning.

Svaret var "satanist, avgudsdyrker..."

Jeg regner imidlertid med at Shiva neppe trenger å belæres om hva en hedning er.

Imidlertid har ihvertfall mitt lille dypdykk i åsatrua ført til at jeg anser betegnelsen "hedning" som et stort kompliment, selv om jeg mener at religion har gått ut på dato.

En interessant artikkel her :

http://www.arild-hauge.com/religion.htm

Joda, et lite sidespor til debatten, men dog.
Jeg finner det jo også noe underlig at mens man i dag avviser åsatrua som ren overtro, så skal enhver annen religion respekteres og beskyttes.

For er ikke enhver religion i grunnen tuftet på de samme grunnprinsippene som feks norrøn/gresk/romersk mytologi?

Nemlig som en forklaring på hvordan alt henger sammen, hvordan det er skapt, og ikke minst behovet for noe "stort og mektig" å lene seg på?

De færreste vil vel i dag heve øyebrynene av en påstand om at Poseidon, Athene, Zevs osv var utelukkende menneskeskapt, som et forsøk på å forklare den store sammenhengen.
Hvorfor skal et eldgammelt eventyr om Gud og Jesus være mer stuerent? :)

Vel, mye rart tankesurr her, men det er nå engang slik min lille tankesmie fungerer. :)

Vennlig hilsen anonym 15.39, aka (og fra nå av signaturen : ) H!:)

Anonym sa...

Vanligvis skyr jeg blogger, har dog i dette tilfellet lest gjennom alle 28 innleggene, og må få komme med noe høyst velfortjent skryt; du skriver meget fengende. :D

Må og i likhet med "Anonym 15:39" berømme din ro og saklighet i svarene du kommer med. Jeg er ateist selv, men orker aldri å diskutere religion med noen. De fleste som snakker om sin religion er jo - i min erfaring - såpass fastlåste at det nytter ikke om man så kommer med de aller beste argumenter. Og det fører generelt til frustrasjon og oppgitthet for min egen del - ergo foretrekker jeg selv å styre klar av hele problemstillingen. Det var som mudern min pleide å si "La bikkjen pule, dæm e ikkje våres."

Jeg er dog veldig glad for at meget kompetente medmennesker som deg tar opp disse spørsmålene.

Blir definitivt å følge med videre !

Mvh
MtB

Freakout sa...

Etter å ha lest igjennom kommentarene her, føler jeg at jeg bør nevne en lang diskusjon jeg hadde for noen dager siden. Jeg snakket med moren til en venn av meg: hun tror på Gud, noe overnaturlig, noe vi ikke KAN forstå. Jeg brukte lang tid på å forklare mye om hvordan verden er bygget opp, hvilke fysiske krefter som styrer den og hvorfor det er ekstremt usannsynlig at det eksisterer noe som er utenfor de fysiske lover. Likevel sa hun etter dette at "Vel, jeg velger nå likevel å tro at det er noe annet der ute".

Akkurat dette fikk meg virkelig til å innse det håpløse i å bruke fornuft, kunnskap og klare argumenter for å motbevise en Gud. Denne personen, som vanligvis er svært så fornuftig, VELGER på tross av all logikk å tro. De som tror har bestemt seg, og det ligger så innprentet i hjernen at det er noe der ute at all videre argumentasjon ikke har noen virkning.

I så måte er ideen om at "Gud ligger utenfor logikk" riktig, men på en annen måte enn de religiøse bruker den. Henne jeg diskuterte med så ut til å forstå det jeg forklarte og akseptere det, men likevel er hun så fastlåst i sine egne (eller heller noen andres) vrangforestillinger at argumentene ikke helt trengte igjennom. Der den fornuftsbaserte delen av menneskeheten innser at "slik ER det, og det er ikke noe poeng i å late som om det finnes noe mer" mener mange at "det MÅ være noe mer, fordi...". Og det er dette som er så farlig med å tro uten bevis, fordi det gjør at du henger deg opp i fastlåste ideer og tanker. Mennesket er konservativt av natur (og det gjelder også vitenskapen, der det skal mye til for å utfordre etablerte ideer og modeller), men jeg mener vi har et ansvar for, når vi blir presentert for uomtvistelige fakta, å innse nye forhold og ikke tviholde på utdaterte tanker som strider imot ny kunnskap. Hvis vi ikke er påpasselige og tenker på dette ansvaret vi har, kan man risikere en stopp i utviklingen mot et bedre samfunn. Nye tanker og ideer må selvsagt utfordres, men når de er riktigere enn de gamle må vi akseptere dem og forholde oss til de nye forhold.

Shiva sa...

Anonym 1 aka Anonym 15:39 aka H!:

(Kommer bare til å bruke "H!" fra nå av hvis du gjør det samme, for ordens skyld :p)

Langt ifra forgjeves. :)
Temaet interesserer meg i høy grad, selv om jeg ikke har den ballasten du innehar.
-

Religion er veldig interessant ja :) Det er derfor jeg sliter meg gjennom en masterutdanning i religion selv om jeg er i full jobb :p

Vi får håpe det går ;D So far, so good!

Min religionsmotstand er mer basert på livserfaring, samt religionshistorie og mytologi på "hobbybasis" når jeg har tid.-

Samme her :)

Hva dansefoten angår, er du ikke alene, men det er neppe tema her. :p-

Hehe...

Og la meg føye til at jeg i høy grad beundrer den roen og respekten du viser dine motdebattanter.
En slik ro og saklighet er sjelden vare rundt et såpass ømfintlig tema.
Jeg skulle gjerne hatt noe av den roen selv, spesielt når grauthuene fra jehovas vitner ringer på for å frelse meg. ;)
-

Haha, takketakk. Det er viktig å respektere sine medmennesker uansett hvor mange skrudde idéer de har i hodet :p

Derfor er det viktig at både de troende og ikke-troende skiller mellom person og idé. Jeg prøver ikke å angripe religiøse, selv om det kan skje innimellom, men de religiøse tankene, idéene og argumentene.

For dette er noe som påvirker så å si alle mennesker på denne planeten. Religion har vært og er fremdeles veldig tydelig i utforming av politikk og hvordan verden er som den er i dag, så når de religiøse spør hvorfor jeg "bryr meg" når jeg ikke tror selv så sier jeg nettopp det. Hadde religionene ikke påvirket meg og alle de andre snart 7 mrd. menneskene som bor på denne planeten så hadde jeg kanskje latt det være...

Jeg tror nok mye av min motstand mot religion bunner i de religiøses jag etter å "omvende" eller "frelse" sine medmennesker.-

Jeg forstår den :)

Spesielt underholdende har det vært å få slengt ordet "hedning" etter seg fra slike mennesker.
Jeg spurte en gang en dypt religiøs venn hva han la i ordet hedning.

Svaret var "satanist, avgudsdyrker..."

Jeg regner imidlertid med at Shiva neppe trenger å belæres om hva en hedning er.

Imidlertid har ihvertfall mitt lille dypdykk i åsatrua ført til at jeg anser betegnelsen "hedning" som et stort kompliment, selv om jeg mener at religion har gått ut på dato.
-

Hehe :p

En interessant artikkel her :

http://www.arild-hauge.com/religion.htm
-

Interessant. Takk for link :)

Joda, et lite sidespor til debatten, men dog.
Jeg finner det jo også noe underlig at mens man i dag avviser åsatrua som ren overtro, så skal enhver annen religion respekteres og beskyttes.

For er ikke enhver religion i grunnen tuftet på de samme grunnprinsippene som feks norrøn/gresk/romersk mytologi?

Nemlig som en forklaring på hvordan alt henger sammen, hvordan det er skapt, og ikke minst behovet for noe "stort og mektig" å lene seg på?

De færreste vil vel i dag heve øyebrynene av en påstand om at Poseidon, Athene, Zevs osv var utelukkende menneskeskapt, som et forsøk på å forklare den store sammenhengen.
Hvorfor skal et eldgammelt eventyr om Gud og Jesus være mer stuerent? :)
-

Right on the money, mister :)

Jeg spurte meg selv veldig tidlig i tenårene hvorfor noe ble kalt mytologi og/eller overtro, mens det andre ble kalt religion. Det ene var tullete eller i hvert fall mindre stuerent, mens det andre var skikkelig og nærmere sannheten enn det første. For meg så det hele helt likt ut, og det er flere århundrer med noe som virker som en bevisst endring av begreps- og definisjonsoppfatninger som har gjort at det er blitt slik.

Det er trist at medlemmene av de "stuerene" religionene ikke kan innse at alle religionene de har forkastet (aka. mytologier) egentlig er samma ulla :p

Vel, mye rart tankesurr her, men det er nå engang slik min lille tankesmie fungerer. :)-

Hyggelig tankesnurr! Kommentér gjerne igjen :)

Shiva sa...

MtB:

Vanligvis skyr jeg blogger, har dog i dette tilfellet lest gjennom alle 28 innleggene, og må få komme med noe høyst velfortjent skryt; du skriver meget fengende. :D-

Takk for det :)

Håper du følger med videre!

Må og i likhet med "Anonym 15:39" berømme din ro og saklighet i svarene du kommer med. Jeg er ateist selv, men orker aldri å diskutere religion med noen. De fleste som snakker om sin religion er jo - i min erfaring - såpass fastlåste at det nytter ikke om man så kommer med de aller beste argumenter. Og det fører generelt til frustrasjon og oppgitthet for min egen del - ergo foretrekker jeg selv å styre klar av hele problemstillingen. Det var som mudern min pleide å si "La bikkjen pule, dæm e ikkje våres."-

Hehe, såpass :p

Vel... Jeg synes det er viktig at bevisste ateister/agnostikere utfordrer de religiøse. Da tenker jeg særlig på den misjonerende sorten som går rundt på gata og regelrett prøver å "prakke" en gudstro på deg. Man må selvsagt finne en balansegang her og ikke gå ut og være akkurat som de misjonerende troende og prøve å "omvende" folk til ateismen. Det fører som regel til det motsatte; at de blir enda sikrere på sin tro... Det er også lett at man blir oppfattet som uforskammet.

Slå heller av en mer "tankevekkende" prat. Som jeg har lest tidligere enten i en bok eller i en kommentar her i bloggen så skjønte Sokrates dette med hvor viktig det var å stille riktige spørsmål og ikke bare peise på med informasjon, bevis og argumenter. Hvis du treffer på en kristen uti gata i din lokale by/bygd som vil snakke med deg om Jesus, still vedkommende spørsmål om hans/hennes tro og vinkle det over på den siden istedenfor å fokusere på din ikke-tro.

"Hvorfor har du en tro på akkurat den guden?", "Visste du at de fleste på Jorden ikke tror på din gud?", "Hvorfor tror du at akkurat din hellige bok er den 'riktige'?", "Visste du at flere hundre millioner mennesker verden over klarer å komme seg gjennom dagen og livet helt fint uten å tro på en gud?", "Visste du at enkelte religioner har som frelse at man skal få slutt på evig liv og at evig liv blir sett på som en dum ting?", "Har du lest noe om andre religioner? Hvordan kan du så være så sikker som du er på at du har valgt riktig?", "Har du egentlig valgt din religion eller er det et resultat av hvor du har vokst opp?", "Vet du at man kan få folk til å føle nærværet av sin gud nærmest 'on demand' ved å trykke på en knapp i et laboratorium?", "Visste du at hjernen ikke er perfekt og at folk ser og hører ting som kan oppfattes som ånder/guder som har helt naturlige forklaringer?", etc... Hehe, jeg kan bare fortsette og fortsette.

Spør du slike spørsmål så vil personen i verste fall ignorere deg og (styrket i sin tro) gå videre til neste "sjel" som han/henne kan frelse. I beste fall vil vedkommende komme til å tenke over saker og ting ved sin egen tro og kanskje til og med takke deg en gang fordi du fikk ham/henne til å tenke litt mer over sin tro. Det kan uansett ikke skade noen. Men å begynne å krangle med vedkommende er ikke lurt. Det er også lurt å vise at man er åpen for å lytte til den andres argumenter for så å stille gode spørsmål som motsvar til disse.

Jeg er dog veldig glad for at meget kompetente medmennesker som deg tar opp disse spørsmålene.-

Hehe, takk takk. Du burde sjekke ut Harrisons bok ;)

>Blir definitivt å følge med videre !-

Supert!

Håper på flere gode kommentarer fra MtB ;D

Shiva sa...

Freakout:

Etter å ha lest igjennom kommentarene her, føler jeg at jeg bør nevne en lang diskusjon jeg hadde for noen dager siden. Jeg snakket med moren til en venn av meg: hun tror på Gud, noe overnaturlig, noe vi ikke KAN forstå. Jeg brukte lang tid på å forklare mye om hvordan verden er bygget opp, hvilke fysiske krefter som styrer den og hvorfor det er ekstremt usannsynlig at det eksisterer noe som er utenfor de fysiske lover. Likevel sa hun etter dette at "Vel, jeg velger nå likevel å tro at det er noe annet der ute".

Akkurat dette fikk meg virkelig til å innse det håpløse i å bruke fornuft, kunnskap og klare argumenter for å motbevise en Gud. Denne personen, som vanligvis er svært så fornuftig, VELGER på tross av all logikk å tro. De som tror har bestemt seg, og det ligger så innprentet i hjernen at det er noe der ute at all videre argumentasjon ikke har noen virkning.
-

Ja, veldig mange har "bestemt seg" og vil ikke rokke ved sin tro uansett hvor mange bevis som blir presentert. Det er egentlig helt greit så lenge man ikke skader seg selv og/eller andre via sin tro. Det er derfor viktigere å stille gode spørsmål enn å slenge en haug med bevis og fakta mot vedkommende, som jeg skrev til MtB i min forrige kommentar :)

Jeg er helt sikker på at et godt spørsmål faktisk kan være bedre enn tusen gode bevis/argumenter.

Takk for historien din forresten!

I så måte er ideen om at "Gud ligger utenfor logikk" riktig, men på en annen måte enn de religiøse bruker den. Henne jeg diskuterte med så ut til å forstå det jeg forklarte og akseptere det, men likevel er hun så fastlåst i sine egne (eller heller noen andres) vrangforestillinger at argumentene ikke helt trengte igjennom. Der den fornuftsbaserte delen av menneskeheten innser at "slik ER det, og det er ikke noe poeng i å late som om det finnes noe mer" mener mange at "det MÅ være noe mer, fordi...". Og det er dette som er så farlig med å tro uten bevis, fordi det gjør at du henger deg opp i fastlåste ideer og tanker. Mennesket er konservativt av natur (og det gjelder også vitenskapen, der det skal mye til for å utfordre etablerte ideer og modeller), men jeg mener vi har et ansvar for, når vi blir presentert for uomtvistelige fakta, å innse nye forhold og ikke tviholde på utdaterte tanker som strider imot ny kunnskap. Hvis vi ikke er påpasselige og tenker på dette ansvaret vi har, kan man risikere en stopp i utviklingen mot et bedre samfunn. Nye tanker og ideer må selvsagt utfordres, men når de er riktigere enn de gamle må vi akseptere dem og forholde oss til de nye forhold.-

Meget godt skrevet, Freakout!

Takk for en innsiktsfull kommentar nok engang :)