Saken: Nordmenn bruker mindre og mindre penger på mat og nye tall viser at bare 11% av lønna vår går til dette formål.
Vi er flinke til å klage i dette landet, men fatter egentlig ikke hvor godt vi har det. Når vi reiser til utlandet og opplever hvor billig det er å handle der i forhold til i Norge så blir mange av oss litt skuffet når de kommer hjem igjen og må betale norsk pris for matvarene. Nye tall viser derimot at vi ikke har noe å klage over. Bare 11% av lønna vår går til mat og drikke, i følge Dagsavisen, Dagbladet og VG.
To timers arbeid for én uke med mat
For det er priser i forhold til lønn vi må se på her. For det er nok billig å handle i Romania for nordmenn med en norsk lønn, men for husholdningene i Romania er det ikke like bra. De bruker 29% av sin lønn for å brødfø familien. Og det er ikke lenge siden det var lignende tilstander i Norge. For bare 25 år siden måtte man jobbe i fire og en halv time for å få nok mat til én ukes forbruk. I dag trenger man bare å jobbe én time og 53 minutter for samme mengde varer.
Og når man for 23 år siden måtte finne seg i å betale 91 kroner (173 kroner i dagens pengeverdi) per kilo for koteletter, mens man i dag kan få en kilopris for samme vare på under 30 kroner.
Vi er flinke til å klage i dette landet, men fatter egentlig ikke hvor godt vi har det. Når vi reiser til utlandet og opplever hvor billig det er å handle der i forhold til i Norge så blir mange av oss litt skuffet når de kommer hjem igjen og må betale norsk pris for matvarene. Nye tall viser derimot at vi ikke har noe å klage over. Bare 11% av lønna vår går til mat og drikke, i følge Dagsavisen, Dagbladet og VG.
To timers arbeid for én uke med mat
For det er priser i forhold til lønn vi må se på her. For det er nok billig å handle i Romania for nordmenn med en norsk lønn, men for husholdningene i Romania er det ikke like bra. De bruker 29% av sin lønn for å brødfø familien. Og det er ikke lenge siden det var lignende tilstander i Norge. For bare 25 år siden måtte man jobbe i fire og en halv time for å få nok mat til én ukes forbruk. I dag trenger man bare å jobbe én time og 53 minutter for samme mengde varer.
Og når man for 23 år siden måtte finne seg i å betale 91 kroner (173 kroner i dagens pengeverdi) per kilo for koteletter, mens man i dag kan få en kilopris for samme vare på under 30 kroner.
19 kommentarer:
Hvilken virklighet er der disse folka lever i???? jeg tjener 135 kr timen etter skatt, altså kan jeg kjøpe meg mat for 260 kr, og det skal holde en hel uke ??? det henger jo ikke på grep i det hele tatt, da må jeg fange rotter og mus for å spe på suppa i hvertfall.
Fundamental feilslutning!
Feilslutning / ren løgn som bondelaget har gnålet en tid på og fått et visst gjennomslag for, dog ikke blandt folk som besitter et minimum av økonomibakgrunn.
NEI, det er IKKE pris i forhold til lønn man må se på. Pris i forhold til lønn forteller om KJØPEKRAFT, ikke om hvorvidt noe er dyrt eller billig.
Når en vare gjøres 2-3 ganger så dyr som nødvendig (enkelte matvarer har endog tollpåslag på over 400%) sammenliknet med andre land for å øke statsinntekter / beskytte norske produsenter, så kan du ikke påstå at varen er billig!
Dersom 1 time og 53 minutter utgjør 11% av den ukentlige arbeidstiden jobber man kun i overkant av 17 timer i uka.Hvem er det som gjør det?
Ser på matprisene nå,og de har økt BETYDELIG på bare noen år,og det har ikke lønna mi og lønna til "vanlige" lønnsmottakere.
Ser på artikkelen i VG,DB og Dagsavisen som det reneste vås.
Endelig et fornuftig innlegg om matpriser! Selvfølgelig viser denne undersøkelsen forholdet mellom lønnsnivå og priser i de forskjellige land. Vårt lønnsnivå begynner nå å bli temmelig høyt, folk flest har god kjøpekraft. Selv om matprisene stiger år for år, på lik linje med det meste andre, så blir likevel maten "billigere" i forhold til kjøpekraften. Og om man ikke kan klare å holde seg til ca en tusenlapp til mat pr mnd til EN person, så vil jeg spørre: HVOR kjøper dere maten? Og lager dere ikke mat hjemme? Og har dere tenkt å spise dere ihjel?
Hvis du spiser kneip og leverpostei til alle måltidene så går det kanskje greit. Og det er absolutt ikke alle som tjener masse penger. en familie på 5 bruker da også mer penger på mat enn feks bare meg. det finnes også familier på 5++ Det virker som noen tror at absolutt alle her til lands er stinne av gryn, men sånn er det absolutt ikke. Jeg lider absolutt ingen nød, men det er mange som har det mye trangere enn meg.
Stig Terje: Artikkelen _er_ forsåvidt det reneste vås, i den forstand at handlekurven det er sammenlignet arbeidstid på i de forskjellige landene ikke er ment å tilsvare en ukes forbruk. NTB som alle de nevnte avisenes kilde har gjort en gedigen brøler der... Om man regner litt på det, så kan man utlede at man antakelig kjøper ca. 2,3 slike handlekurver på en uke.
(ettersom 2,3*17=40t)
Anonym i første innlegg sier han tjener 260 kr på 1t 53min, og ganger vi også det tallet med 2,3 får vi 600kr. Det skulle vel stemme bedre med en ukes innkjøp?!
Anonym 1:
Hvilken virklighet er der disse folka lever i???? jeg tjener 135 kr timen etter skatt, altså kan jeg kjøpe meg mat for 260 kr, og det skal holde en hel uke ??? -
Jeg tror dette er basert på gjennomsnittsinntekt, som nok ligger en del over 135 kr per time :)
Nå blir 135 x 2 = 270 og ikke 260, men ja det er ikke så mye mat på én uke det. Men det er vel mulig noe det ikke var før. Hadde vært interessant å se tallene de har hentet denne statistikken fra ja :)
Anonym 2:
Fundamental feilslutning!
Feilslutning / ren løgn som bondelaget har gnålet en tid på og fått et visst gjennomslag for, dog ikke blandt folk som besitter et minimum av økonomibakgrunn.-
Jeg har null økonomibakgrunn og biter derfor på dette uten å tenke meg så mye om. Det hadde vært interessant å se på tallene bak denne statistikken ja, men er det virkelig så feil?
NEI, det er IKKE pris i forhold til lønn man må se på. Pris i forhold til lønn forteller om KJØPEKRAFT, ikke om hvorvidt noe er dyrt eller billig.-
Hvordan man definerer disse tingene er meg likegyldig. Jeg synes det er logisk å se lønn i forhold til pris for å si om noe er dyrt eller billig for meg. Hvis jeg hadde tjent det dobbelte av det jeg tjener nå så hadde nok mye av det jeg synes er litt dyrt i dag føles litt billigere.
Det er hvor mye vi kan kjøpe med lønna vår som også er det viktigste, ikke hvor "dyrt" det er sammenlignet med andre land.
Hvis én liter bensin koster €1,4 på Kanariøyene og 12,58 norske kroner i Norge (i dagens valuta er dette helt nøyaktig pris), og gjennomsnittslønnen på Kanariøyene er nesten nøyaktig halvparten av det den er i Norge, så er selvfølgelig bensinen for nordmenn mye billigere enn for spanjolene på de øyene. Om du definerer det som kjøpekraft eller dyrt/billig bryr jeg meg meget lite om.
Når en vare gjøres 2-3 ganger så dyr som nødvendig (enkelte matvarer har endog tollpåslag på over 400%) sammenliknet med andre land for å øke statsinntekter / beskytte norske produsenter, så kan du ikke påstå at varen er billig!-
Jo, jeg mener det er billig for oss siden vi har mer penger å kjøpe for. For turistene blir det svindyrt selvfølgelig, siden de kommer med sine penger basert på sine lønninger som som regel ligger en del under den norske lønna :)
Stig Terje Rosenvold:
Dersom 1 time og 53 minutter utgjør 11% av den ukentlige arbeidstiden jobber man kun i overkant av 17 timer i uka.Hvem er det som gjør det?-
Eh, 11% av lønna brukes på mat generelt. Man kan klare seg med én time og 53 minutters jobbing med en gjennomsnittslønn i Norge for å få nok mat til én uke i følge disse tallene de opererer med (jeg vil også gjerne se disse selvfølgelig). Men det betyr ikke at de nesten to timene er 11% av arbeidstiden :)
Hva vi bruker på mat og hva vi trenger å bruke på mat for å overleve i ei uke er to helt forskjellige ting :p
Ser på matprisene nå,og de har økt BETYDELIG på bare noen år,og det har ikke lønna mi og lønna til "vanlige" lønnsmottakere.-
Hva snakker du om? Lønnene øker hvert eneste år...
Ser på artikkelen i VG,DB og Dagsavisen som det reneste vås.-
Det har du all rett til :)
Anonym 3:
Endelig et fornuftig innlegg om matpriser! Selvfølgelig viser denne undersøkelsen forholdet mellom lønnsnivå og priser i de forskjellige land. Vårt lønnsnivå begynner nå å bli temmelig høyt, folk flest har god kjøpekraft. Selv om matprisene stiger år for år, på lik linje med det meste andre, så blir likevel maten "billigere" i forhold til kjøpekraften. Og om man ikke kan klare å holde seg til ca en tusenlapp til mat pr mnd til EN person, så vil jeg spørre: HVOR kjøper dere maten? Og lager dere ikke mat hjemme? Og har dere tenkt å spise dere ihjel?-
Takk for din kommentar :)
Ja, jeg tror det sløses en del på mat i dette landet siden vi har så mye penger...
Anonym 4:
Hvis du spiser kneip og leverpostei til alle måltidene så går det kanskje greit. Og det er absolutt ikke alle som tjener masse penger. en familie på 5 bruker da også mer penger på mat enn feks bare meg. det finnes også familier på 5++ Det virker som noen tror at absolutt alle her til lands er stinne av gryn, men sånn er det absolutt ikke. Jeg lider absolutt ingen nød, men det er mange som har det mye trangere enn meg.-
Ja, det er forskjellige situasjoner i alle familier, men de som har unger får også støtte for dette, per unge, selv om vedkommende jobber. De tusenlappene ekstra per måned per unge burde jo ikke gjøre livet så mye verre for disse?
Dette er nok tall basert på gjennomsnittsinntekter, hvor vi ligger på verdenstoppen, selv i forhold til priser.
Inge:
Stig Terje: Artikkelen _er_ forsåvidt det reneste vås, i den forstand at handlekurven det er sammenlignet arbeidstid på i de forskjellige landene ikke er ment å tilsvare en ukes forbruk. NTB som alle de nevnte avisenes kilde har gjort en gedigen brøler der... Om man regner litt på det, så kan man utlede at man antakelig kjøper ca. 2,3 slike handlekurver på en uke.
(ettersom 2,3*17=40t)-
Har du en link eller kilde med tall som vi kan få se på? Hvor står det om disse "handlekurvene" og hvilken lønn de sammenligner med osv.? :)
Anonym i første innlegg sier han tjener 260 kr på 1t 53min, og ganger vi også det tallet med 2,3 får vi 600kr. Det skulle vel stemme bedre med en ukes innkjøp?!-
Ah, nå fatter jeg hvorfor Anonym 1 skrev 260 kr, hehe. Tenkte to timer jeg og ikke én time og 53 minutter :p
Men ja, det er fullt mulig å leve på 600 kr for én person i én uke :)
Shiva:
(fra anonym #2)
Det er mulig *du* synes det er likegyldig for *deg*, men det ER faktisk ikke likegyldig hvilke begreper man bruker og hva man sammenlikner. Utsagnet illustrerer kun at du ikke har forstått det du uttaler deg om.
Pris er pris. Den er direkte sammenliknbar fra sted til sted. Kjøpekraft er derimot et mål på velstand. En vare blir IKKE billigere av at *du* har råd til å kjøpe mere av den.
Mat og mange andre varer er kunstig dyre i norge! Du kan selvfølgelig argumentere for at "det har vi råd til". Mulig du i tilfelle har rett i det, men det gjør fortsatt ikke varen billig. Noe alle som tjener mindre enn deg (har lavere kjøpekraft enn deg) sikkert vil være enige i.
Å argumentere for at en vare er billig fordi en stor del av befolkningen har god råd er like saklig som å hevde at varen er billig fordi en stor del av befolkningen er over 65 år. Med andre ord rent sludder.
Hvis alle varers priser skulle kjøpekraft-justeres ville alle mennesker (fattig og rik) vært nøyaktig like rike eller fattige. Uansett hva de tjente.
Så jo, det har absolutt betydning hvilke begreper du benytter.
Anonym 2:
Det er mulig *du* synes det er likegyldig for *deg*, men det ER faktisk ikke likegyldig hvilke begreper man bruker og hva man sammenlikner. Utsagnet illustrerer kun at du ikke har forstått det du uttaler deg om.-
Jeg har allerede uttalt at det for meg er likegyldig hvilket begrep man bruker når man med en gjennomsnittslønn i Norge kan kjøpe mye mer mat enn det man kan med en gjennomsnittslønn i Romania. Det er det viktigste for meg.
Jeg har også uttalt at jeg ikke har peiling på økonomi.
Så begge disse "angrepene" er egentlig ganske nyttesløse ;)
En vare blir IKKE billigere av at *du* har råd til å kjøpe mere av den.-
Den blir billigere for meg.
Mat og mange andre varer er kunstig dyre i norge!-
Er de virkelig det? Jeg har reist mye rundt om i verden og vi har ikke så skyhøye priser som du skal ha det til. På enkelte varer kan man nok finne en del høyere priser i dette landet, men jeg har fått følelsen av at det generelt er bare en smule dyrere her, og når lønna vår er dobbelt så høy som enkelte andre land så er ikke akkurat de ekstra få kronene på en pris noe å klage over. Det er viktig med avgifter for å ha en fungerende velferdsstat :)
Du kan selvfølgelig argumentere for at "det har vi råd til". Mulig du i tilfelle har rett i det, men det gjør fortsatt ikke varen billig. Noe alle som tjener mindre enn deg (har lavere kjøpekraft enn deg) sikkert vil være enige i.-
Jeg er student og ligger en del under gjennomsnittslønnen i Norge, så min "kjøpekraft" er nok ikke blant de beste. Men i motsetning til mange andre så klager jeg ikke over den minste ting og er heller takknemlig over hvor godt vi har det på dette berget.
Å argumentere for at en vare er billig fordi en stor del av befolkningen har god råd er like saklig som å hevde at varen er billig fordi en stor del av befolkningen er over 65 år. Med andre ord rent sludder.-
Eh, den analogien var ganske håpløs. Det første har faktisk noe med følelsen av pris å gjøre, det siste har ikke det.
Hvis alle varers priser skulle kjøpekraft-justeres ville alle mennesker (fattig og rik) vært nøyaktig like rike eller fattige. Uansett hva de tjente.
Så jo, det har absolutt betydning hvilke begreper du benytter.-
Selvfølgelig er det det. Men jeg mener en vare er billig for meg når den utgjør en liten prosentdel av lønna mi :)
Beklager hvis det ble oppfattet som personangrep. Det var ikke meningen, men jeg ser jo at det kunne oppfattes slik. :)
Poenget er at når du sier at (mat- og nå også bensin-) varer *er* billige, og at, sitat: "For det er priser i forhold til lønn vi må se på når vi skal bedømme hvor dyrt noe er." så er det faktiske feilslutninger. Og det å være edruelig med hvilke begreper man benytter er uhyre viktig *om* man skal kunne føre en saklig debatt om et tema.
Når det gjelder analogiene så er de sammenliknbare. *Begge* er like usaklige.
Og når du poengterer at "det blir billigere *for meg*", så er det også feil. Det er fortsatt akkurat like dyrt, også *for deg*. At du har fått mulighet (uten at varens pris har sunket, mao. pga. omstendigheter ikke-korrelert til denne varen) til å kjøpe mere av varen eller å kjøpe noe annet i tillegg, det er irrelevant for om varen er dyr eller billig.
Til slutt: "Det er viktig med avgifter for å ha en fungerende velferdsstat". Har ikke benektet det, men velstand er mere enn offentlige utgifter. Det er også velstand å få beholde og disponere en større del av inntekten selv (selv om Jens og Kristin så godt de kan tier stille om akkurat det). At enkelte avgifter er nødvendige betyr *på ingen måte* at alle avgifter gir velstand.
Link:
http://www.landbruk.no/kunder/landbruk/mm.nsf/ff2a73b48538527c4125673d0032ca1e/36014150d48e1cefc12575eb004a7364/$FILE/Aktuelle_tall_2009.pdf
Dette er en tidligere utført undersøkelse for samme oppdragsgiver og med samme metode (2007), og vi ser (på side 50) at vi arbeidet to minutter lengre i januar 2007 for samme handlekurven -men det står skuffende lite detaljer om hvilke matvarer som er lagt til grunn. Timelønnene i landene er imidlertid oppgitt, sammen med prisene for handlekurven, begge omregnet til NOK. Som du ser står det imidlertid ingenting der om at denne kurven skal tilsvare en ukes forbruk av mat.
Anonym 2:
Beklager hvis det ble oppfattet som personangrep. Det var ikke meningen, men jeg ser jo at det kunne oppfattes slik. :)-
Det går fint :)
Poenget er at når du sier at (mat- og nå også bensin-) varer *er* billige, og at, sitat: "For det er priser i forhold til lønn vi må se på når vi skal bedømme hvor dyrt noe er." så er det faktiske feilslutninger. Og det å være edruelig med hvilke begreper man benytter er uhyre viktig *om* man skal kunne føre en saklig debatt om et tema.-
Poenget var vel å få frem kjøpekraften. Jeg kan redigere setningen til å gjelde kjøpekraft og ikke dyr/billig :)
Men jeg er likevel usikker, siden prisene de oppgir viser at enkelte kjøttvarer faktisk er billigere i dag enn for så og så mange år siden...
Dine tanker om det? :)
Når det gjelder analogiene så er de sammenliknbare. *Begge* er like usaklige.-
Tja, jeg mener det er en viss sammenheng i den første, men ikke den andre :p
Og når du poengterer at "det blir billigere *for meg*", så er det også feil. Det er fortsatt akkurat like dyrt, også *for deg*. At du har fått mulighet (uten at varens pris har sunket, mao. pga. omstendigheter ikke-korrelert til denne varen) til å kjøpe mere av varen eller å kjøpe noe annet i tillegg, det er irrelevant for om varen er dyr eller billig.-
Men et poeng de kom med her var jo at varen faktisk er billigere. Kotelettprisen var jo totalt forskjellig :)
Til slutt: "Det er viktig med avgifter for å ha en fungerende velferdsstat". Har ikke benektet det, men velstand er mere enn offentlige utgifter. Det er også velstand å få beholde og disponere en større del av inntekten selv (selv om Jens og Kristin så godt de kan tier stille om akkurat det). At enkelte avgifter er nødvendige betyr *på ingen måte* at alle avgifter gir velstand.-
Sant nok ;)
Inge:
Takk for linken :)
Legg inn en kommentar