Hvorfor tror du på en gud? (Del 30)

Kan Jesus forandre liv?
Ill.: findaprayer.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 30: Min gud forandrer liv

I asked Jesus to come into my heart - and He set me free from homosexuality - forever. That day God changed my life, and I will be eternally grateful to Him for what he did. Within two days I was out of my partner's bed, and within two weeks I moved out of my partner's home and was on my way and walk with Jesus Christ. My life now is wonderful. I am truly free, and it is all because of Jesus Christ and His love for me.

Det er "tidligere homofile" Stephen Bennett ved Stephen Bennett Ministries som har sier dette i "The Testimony of Stephen Bennett". Han og mange andre religiøse har som mål å overbevise homofile at religionen deres kan forandre dem slik at de blir heterofile. I dette tilfellet er det Jesus som visstnok skal fikse jobben. Ted Haggard er en annen evangelisk kristen pastor som i mange år preket i sin megakirke hver uke at homofili var synd og at Jesus kunne hjelpe alle homofile verden over. I 2006 ble han derimot avslørt for å ha hatt et seksuelt forhold til en mannlig prostituert over lang tid. Etter tre uker med bønn og religiøs rådgivning ble han derimot "kurert" og er nå visstnok heterofil igjen.

Dette er ganske utrolige påstander. Et menneskes seksualitet er ganske sterk og at den kan bli så dramatisk forandret på kort tid må jo være et bevis for en guds eksistens eller hva? Gudene kurerer visstnok også alkoholisme, narkotikamisbruk, promiskuitet og mange andre problemer. Så hva er det egentlig som skjer her?

Vel, for det første så hadde dette bare vært et bevis på en guds eksistens hvis det bare var én bestemt religiøs gruppe eller én bestemt gud som klarte å "kurere" disse menneskene. Igjen er det slik at disse påstandene kommer fra mange personer innen flere totalt forskjellige religioner. Alle religionene forandrer visstnok folks liv! Tom Cruise har for eksempel hevdet at scientologi-religionen hjalp han med hans dysleksi. Er det bevis for at Lord Xenu eksisterer? Selvfølgelig ikke. Det er i hvert fall ikke mange kristne, muslimer eller hinduer som ville akseptert dette, og dette kan snus mot alle religioner.

For det andre er det nok heller troen i seg selv som fører til disse forandringene og ikke nødvendigvis gudene det tros på. Det er mange andre ting som kan forandre liv som ikke har noe med guder å gjøre, som for eksempel å trene seg opp til et maraton, lese bøker, skifte jobb, flytte til et nytt land, bli medlem på et treningsstudio, overleve en krig, kjempe mot kreft, få en ny venn, bli forelsket, bli gift, få en unge og så videre... Alle disse aktivitetene og hendelsene kan forandre en persons liv til det bedre og ingen involverer guder.

For det tredje er det veldig sannsynlig at det å bli med i et nettverk av folk som støtter en kan ha en innvirkning på hvordan man ser på livet. Gruppen og troen som forener denne gruppen er det alle religionene har til felles. Det kan selvfølgelig være guder involvert, men lite sannsynlig. Troen på en gud kan rett og slett være en siste dytt en person trenger for å forandre sitt liv. Det er ikke noe bevis på at gudene eksisterer. Men det å føle seg styrket når man er en del av en større gruppe eller et lag er menneskelig og ikke noe å skamme seg over.

Det er helt klart at det emosjonelle som ofte er tilknyttet religionene og bare det å være rundt folk som støtter deg kan ha en positiv innvirkning på en person som skal nå et mål og også forhindre destruktiv oppførsel. Vi kan alle se at en persons liv kan forandres totalt av helt enkle ting som ikke involverer guder i det hele tatt. Når det er en mye enklere forklaring tilgjengelig så trenger vi ikke akseptere den mest ekstraordinære forklaringen av dem alle.

(Les for øvrig mer om religion og homofili her.)

Neste del:

31. Intelligent design er bevis for min guds eksistens


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trådløs elektrisitet

Lei av elektriske ledninger overalt?
Kanskje kan Witricity hjelpe deg.
Ill.: automotive.com

Saken: Et system som kan overføre strøm trådløst til elektriske apparater ble denne uken vist frem ved TED Global Conference i Oxford.


Eric Giler er sjefen for det amerikanske firmaet Witricity som satser på trådløs elektrisitet. De var på "teknokonferansen" TED Global Conference i Oxford denne uken hvor de viste frem et system som kan gi strøm til apparater som for eksempel TV-er og mobiltelefoner uten å være fysisk tilkoblet på noe vis. Se en videodemonstrasjon hos BBC.


Resonans


Systemet er basert på arbeid utført av fysikeren Marin Soljačić ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Det utnytter det som kalles for resonans, hvor energioverføring er mer effektivt når visse frekvenser blir brukt. Når to objekter har samme resonnansfrekvens kan de utveksle mye energi uten at de påvirker andre objekter i nærheten. Witricity kommer til å bruke resonansen fra lavfrekvente elektromagnetiske bølger.


Slik er systemet satt opp:

1. Magnetic coil (Antenna A) is housed in a box and can be set in wall or ceiling.

2. Antenna A, powered by mains, resonates at a specific frequency.

3. Electromagnetic waves transmitted through the air.

4. Second magnetic coil (Antenna B) fitted in laptop/TV etc resonates at same frequency as first coil and absorbs energy.
5. Energy charges the device.

Les mer om dette hos American Scientist.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

db,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 29)

Med så mange religioner,
hvordan kan man vite hvilken som er "best"?
Ill.: purplemoon.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 29: Min religion gir mer mening enn alle de andre

Det er overraskende hvor lite de troende verden over vet om sin egen religion eller de andre religionene rundt om på Jorda. De fleste kristne, muslimer og hinduer har faktisk ikke lest sine hellige bøker fra perm til perm og vet så å si ingenting om andre religioner enn sin egen. Denne "religiøse uvitenheten" gjør at få troende er klar over at de bruker de same begrunnelsene for å tro på sin gud som andre bruker for å legitimere sin tro på en helt annen gud. De vet mest sannsynligvis heller ikke at de aller fleste religioner så å si følger et likt mønster; autoritetspersoner, eldgamle historier, tidlig opplæring hos barn og tro i fravær av bevis. Det er veldig få religiøse mennesker som innser hvor like alle religioner er og hvor lite "unik" den religionen de følger egentlig er.

Mange kristne elsker å nevne at Bibelen er den mest solgte bok i menneskets historie, som om dette var en popularitetskonkurranse, og at den er fylt av inspirerende historier, moralsk veiledning og visdom, men til tross for dette er det veldig få kristne som bryr seg nok til å faktisk lese i sin hellige bok. Det er utrolig at de aller fleste innen en gitt religion vil forsvare denne uten å ha lest boken den er bygget på. Men ikke bare leser de ikke sin egen religions hellige bok, å lese en annen religions hellige bok eller bøker har ytterst få troende gjort. Hvordan kan så disse menneskene være så sikre på at det trossystemet de følger er så mye bedre enn alle de andre som eksisterer? Hvordan kan en muslim eller hindu si at deres religion gir mer mening enn for eksempel kristendommen hvis de ikke har lest Bibelen? Harrison har følgende kommentar til det (s. 215):

It's like a football team declaring themselves champions despite never having played against any other teams.

For burde ikke en person vite noe om andre religioner før man erklærer at de gir mindre mening enn sin egen? Ingen kan derimot vite mye om alle religionene som eksisterer selv om de vil det. Det er rett og slett for mange av dem. Det er sannsynligvis mer enn hundre tusen religioner og mer enn en million guder.

Rundt om i verden virker det som om at jo mindre en vet om andre religioner, jo mer sikker er folk på at den guden eller gudene de tilber er den/de riktige. Nå som vi har TV, radio og internett så skulle man tro at mye av dette problemet ble løst. For man har aldri hatt så mye tilgang til kunnskap om de ulike religionene som man har nå. Dessverre for oss alle så er det muligens enda verre nå enn før, for det ser ut til at de aller fleste får forsterket sine fordommer via disse mediene på grunn av mye negativ publisitet. "Muslimer er terrorister!", "De kristne elsker krig og vil ta over verden!", "Hinduer er besatt av satan og tilber demoniske statuer!", "Katolikker tilber avguder!", "Jøder er medlemmer av en hemmelig klubb som kontrollerer verden!", og så videre...

For en av de tingene som er verst med religion er at de klistrer på oss flere og unødvendige merkelapper. De har dessverre vært veldig gode til å lage og opprettholde grupper, og gitt folk grunner til å dele seg inn i lag slik at de kan frykte og hate hverandre.

Løsningen på arrogansen og uvitenheten overfor andre religioner enn sin egen er egentlig veldig enkel; å lære om religioner på skolen. That's it. Det løser det meste. I Norge har vi heldigvis hatt dette en god stund nå via religionsfagene KRL og nå RLE i grunnskolen, men i de aller fleste land rundt om i verden finnes det ikke slike ordninger. En av grunnene til at jeg ikke tror på noen guder er nettopp fordi jeg har satt meg veldig inn i dette med religion som fenomén og fordi jeg har lest om de ulike religionene med stor interesse siden jeg var veldig liten. (Og selvfølgelig fordi jeg har lest en del vitenskapelig litteratur.) Som Harrison skriver på side 218:

...one of the fastest ways to turn a believer into a nonbeliever is religious education.

Uvitenhet overfor andre religioner er troens beste venn, mens religionsutdanning er troens verste fiende. Det er større sjans for at man via religionsutddaning innser at det sannsynligvis er vi som har skapt gudene og ikke omvendt. Å påstå at ens religion gir mer mening enn andres er ingenting annet enn et bevis på uvitenhet.

Neste del:

30. Min gud forandrer liv


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 28)

Jorden sett fra kanten av solsystemet.
Vi er helt klart en del av noe mye større enn oss selv.

Universet er uendelig stort.
Ill.: stumbleupon.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 28: Min gud får meg til å føle at jeg tar del i noe større enn meg selv

Hva annet enn en gud kan forklare den triste personen som går inn i kirken, moskéen eller tempelet for så å komme ut igjen glad og fylt av energi? Mange troende mener at de via troen blir fylt av energi og kraft. Jeg tviler ikke på det et sekund. Det er ikke uvanlig at man føler seg bedre av å være medlem av en gruppe som mener det samme og deler de samme målene. Det er derfor enkelte unge som føler seg rådløse kan få en trygghetsfølelse og komfort ved å være medlem av en kriminell ungdomsgjeng. Så det er ikke rart at et individ som er medlem av en religiøs organisasjon med millioner av medlemmer, flere hundre år med tradisjon baks seg og som mener at universets skaper sitter ved roret, kan komme til å føle seg litt mer mektig, glad og lettet samtidig som at vedkommende finner en ny mening med livet.

De troende mener selvfølgelig at det å få denne følelsen ikke er noe man bare får fordi man er medlem i en gruppe med andre som deler ens tro, men at guden de tror på er den som får dem til å føle noe spesielt. Det snakkes ofte om å føle en kobling til "skaperen av kosmos." Dette er bare en følelse deres gud kan gi dem og derfor er dette et bevis på at denne guden eksisterer, sier de.

Men her kommer derimot det problemet med ulike religioner igjen. Husk at alle religioner ikke kan være sanne og at alle guder ikke kan eksistere. Så når en hindu får en følelse av kontakt og enhet med sin(e) gud(er) så kommer vedkommende med akkurat de samme påstandene en muslim gjør når han eller hun ber og "føler Allahs nærhet." Begge påstandene kan ikke være riktige for troen på de mange hindugudene og troen på den ene islamske gud motsier hverandre uten tvil. Begge de troende i dette eksempelet er nok ærlige i sin beskrivelse av det de føler, men én, eller sannsynligvis begge, må ta feil når det kommer til kilden til følelsen.

For det er nok mye mer sannsynlig at det er troen i seg selv som er opphav til det de religiøse føler og en ekte gud er dermed ikke nødvendig for å forklare fenoménet. Derfor kan ikke de troende være sikker på om denne opplevelsen har et naturlig eller overnaturlig opphav. Det er derfor på sin plass å spørre seg om de kristne som mener de føler en "connection" overfor noe større enn seg selv gjør dette fordi en usynlig gud ved navn Jesus tar kontakt med dem eller om de enkelt og greit bare opplever den samme psykologiske fenoménet som milliarder av andre mennesker opplever når de tilber sine guder.

For å vise at dette fenoménet har mer med hjernen enn guder å gjøre har nevropsykolog Michael Persinger utført eksperimenter som gjør han ved å slå på en bryter gir de troende følelsen av sin guds nærvær. Gjennom sin forskning har han konkludert med at tinninglappen i hjernen kan bli stimulert til å produsere det mange mennesker opplever som religiøse opplevelser. Forsøkspersonene følte et nærvær i 80% av tilfellene og den fascinerende (og avslørende?) detaljen er at de beskrev opplevelsen på en måte som passet med deres kulturelle bakgrunn; muslimene følte et nærver av Muhammad, de kristne følte Jesu eller f.eks. Jomfru Marias nærvær. Hvis folk kan ha en slik variasjon av "religiøse opplevelser" i et laboratorium, så å si ved å trykke på en knapp, er det en meget god grunn til å hevde at det er biologiske og psykologiske krefter på gang enn at det er noe overnaturlig til stede.

Men man trenger ikke en religion for å føle at man tar del i noe større enn seg selv eller for å få en "religiøs opplevelse". Ved å besøke et museum eller lese det universet har å "fortelle oss" via de vitenskapelige funnene vi har gjort, burde enhver føle en viss form for beundring over den "reisen" atomene i kroppen vår har gjort de 13,7 milliarder av år universet har eksistert, den utrolige utviklingen av livet på Jorda de siste tre-fire milliarder årene, utvandringen vår art gjorde fra Afrika for mange tusen år siden, osv. Vi kommer fra stjernestøv hele gjengen og burde være stolte av det.

Neste del:

29. Min religion gir mer mening enn alle de andre


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . .

Vi bruker bare 11% av lønna på mat

Maten har aldri vært billigere i norske butikkhyller..
Ill.: aakervik.blogspot.com

Saken: Nordmenn bruker mindre og mindre penger på mat og nye tall viser at bare 11% av lønna vår går til dette formål.


Vi er flinke til å klage i dette landet, men fatter egentlig ikke hvor godt vi har det. Når vi reiser til utlandet og opplever hvor billig det er å handle der i forhold til i Norge så blir mange av oss litt skuffet når de kommer hjem igjen og må betale norsk pris for matvarene. Nye tall viser derimot at vi ikke har noe å klage over. Bare 11% av lønna vår går til mat og drikke, i følge Dagsavisen, Dagbladet og VG.


To timers arbeid for én uke med mat


For det er priser i forhold til lønn vi må se på her. For det er nok billig å handle i Romania for nordmenn med en norsk lønn, men for husholdningene i Romania er det ikke like bra. De bruker 29% av sin lønn for å brødfø familien. Og det er ikke lenge siden det var lignende tilstander i Norge. For bare 25 år siden måtte man jobbe i fire og en halv time for å få nok mat til én ukes forbruk. I dag trenger man bare å jobbe én time og 53 minutter for samme mengde varer.

Og når man for 23 år siden måtte finne seg i å betale 91 kroner (173 kroner i dagens pengeverdi) per kilo for koteletter, mens man i dag kan få en kilopris for samme vare på under 30 kroner.

Et stort skritt for menneskeheten

Jorden sett fra Månen.
Ill.: nasa.gov

Saken: I dag, 20. juli 2009, er det nøyaktig 40 år siden Neil Armstrong og Buzz Aldrin satte sine bein på Månen, som de første menneskene i historien.


Månen har fascinert meg siden jeg var en veldig liten gutt. Da jeg var veldig liten "måtte" jeg se den før jeg la meg. Ikke vet jeg hvorfor det var slik, men interessen for verdensrommet og romfart var der definitivt og har fulgt meg helt til den dag i dag i en alder av 26 år. Jeg var så heldig å se Edwin "Buzz" Aldrin, menneske nr. to på Månen, i levende live i 2007 da han besøkte Astrofestivalen ved Universitetet i Oslo. Det var utrolig spennende å høre han fortelle om sine opplevelser fra måneferden.


Apollo-programmet


Neil Armstrong satte sine ben på månen 20. juli 1969 (norsk tid: 21. juli klokken 03:56) og forandret alt. Det var månelandingsfartøyet "Eagle" på Apollo 11 som landet på vår måne denne dagen. Jeg husker veldig godt da Apollo 13-filmen kom hvor Tom Hanks hadde hovedrollen. Jeg kjøpte CD-en som kom ut i etterkant av filmen som hadde lydklipp fra filmen i tillegg til musikken. Der var det et spor som hadde lyden fra TV-sendingen hvor de sendte månelandingen direkte. Jeg fikk frysninger hver eneste gang jeg hørte på det lydklippet hvor Neil Armstrong, første menneske på månen, sa de berømte ordene:

It's one small step for a man, one giant leap for mankind.

(En god tv-serie/dokumentar som omhandler Apollo-programmet og romkappløpet generelt er From the Earth to the Moon. En meget bra produksjon hvor blant annet Tom Hanks er involvert.)

Astronautene blir ønsket velkommen etter en vellykket måneferd.
Ill.: nasa.gov

Viktig


Mange vil spørre seg om de milliardene som ble brukt på dette romfartsprogrammet var "verdt det" med tanke på all fattigdommen og elendigheten i verden. Jeg skal innrømme at dette er et godt poeng, men romforskning og romfart er viktig på så mange forskjellige nivåer at penger burde egentlig ikke være noen hindring.

For det første er det viktig for vitenskapen. Romforsknings- og romfartsprogrammene er noen av de største fredelige vitenskapelige satsingene som finnes. For vi lærer mye teknikk og vitenskap av å krige (det er faktisk via kriging vi hadde mest teknologisk og også noe vitenskapelig fremgang tidligere). Denne fredelige måten å forske og utvikle teknologien på, dog i dette eksakte tilfellet med Apollo-programmet styrt av politiske mål om å være bedre enn Sovjet, burde omfavnes av oss alle.

For det andre er det viktig for mennesket å få vitenskapelige svar på spørsmål vi sitter inne med. Vitenskapen er den beste mekanismen vi har for å få tak i så objektiv kunnskap som overhode mulig. Forskning generelt er derfor utrolig viktig og å bruke penger på dette er derfor også viktig. For å finne ut hvem vi er og hvor vi kommer fra, hvordan alt henger sammen og hva som skal og kan skje videre, så er romforskningen utrolig viktig.

For det tredje må vi tenke på menneskehetens overlevelse i et stort perspektiv. Denne kloden er ikke stor nok for uendelig mange mennesker og den er ikke her til evig tid - det er heller ikke solsystemet vårt. Og før alt "dør ut" kommer vi nok også til å oppleve flere store naturkatastrofer fra verdensrommet, som for eksempel kometer og meteorer/asteroider. Derfor er det viktig å a) drive med romforskning for å finne ut hvor reell trusselen er i nærmeste fremtid og b) drive med romfart slik at vi til slutt kan finne gode løsninger på hvordan vi kan bevege oss bort fra Jorden den dagen det blir nødvendig. Som Stephen Hawking sa til New Scientist i april i fjor:

If the human race is to continue for another million years, we will have to boldly go where no one has gone before.

Sist men ikke minst er det viktig å påpeke at hvis det er et sted vi burde kutte pengebruken i første omgang for å omdirigere penger til hjelp til de fattige her i verden, så er det i hvert fall ikke forskningen og romfart det første stedet man burde begynne. Verdens militærbudsjetter ligger på 1.100 trillioner amerikanske dollar i året, i følge globalsecurity.org. Dette er penger som ikke går til noe annet enn å pønske ut måter å drepe mennesker på, eller holde status quo i maktblansen, osv. NASAs årlige budsjett ligger nå på rundt 17 trillioner amerikanske dollar og dette er penger til et godt formål i motsetning til det militære. (Nå bruker selvsagt det militære å bruke mye penger på forskning som også får gode sivile fordeler i ettertid, men hensikten med det meste av forskningen militæret har bruk for er selvfølgelig ikke god.)


Astronomiens år


I desember 2007 bestemte FN seg for å utnevne 2009 til Det internasjonale astronomiåret. Det var Italia og Den internasjonale astronomiske union som fremmet forslaget da det i 2009 ville være akkurat 400 år siden den italienske Galileo Galilei, som første menneske, rettet et teleskop mot himmelen. Galilei blir sett på som den moderne astronomiens far. I tillegg er det altså i år 40 år siden mennesket for første gang gikk på et annet himmellegeme.

På astronomi2009.no, en nettside dedikert til Det internasjonale astronomiåret, kan man få informasjon om hvordan dette året vil bli markert, og man kan få en del informasjon om astronomi generelt. Ved å se på begivenhetskalenderen kan man følge med på hva som skjer og hvordan man kan delta på disse arrangementene.


Veien videre


Jeg skulle ønske jeg var i live da Neil Armstrong gikk på Jordens eneste naturlige satellitt. Jeg kunne gitt alt jeg eide for å være der i det øyeblikket og fange den atmosfæren som måtte vært til stede rundt om i verden da dette pågikk. I min levetid håper jeg derimot at jeg kan oppleve første menneske på Mars og kanskje på en asteroide. Det hadde vært utrolig.

. . . . . . . . . . .

Profetene har talt: Norge blir frelst på én dag

"Profetene" Bob og Bob
Ill.: idag.no

Saken: På den religiøse "festivalen" Oase i Skien nå i sommer hadde de såkalte profetene Bob Hartley og Bob Fraser et seminar hvor de fortalte at Norge skulle bli frelst på én dag.


Fra 7. til 12. juli i år ble det arrangert SommerOase i Skien. Én av seminarene (eller vekkelsesmøtene?) som ble holdt under denne religiøse "festivalen" ble holdt av Bob Hartley og Bob Fraser som kommer fra International House of Prayer i Kansas City, USA. Temaet var profetier og de kunne fortelle om en telefonsamtale med en annen "Bob-profet", Bob Jones*, i 1989 hvor Jones fortalte at hans gud fortalte ham om en nasjon som skulle frelses på én dag "slik det er beskrevet om Israel i Jesaia 66," forteller de til avisen Norge IDAG.


Tre bølger


"Alle kan høre Guds stemme," hevdet Fraser på møtet i Skien, "det er ikke bare for noen få utvalgte." Det han sikter til er dette med profeter og at de kan kommunisere med eller i hvert fall motta beskjeder direkte fra sin gud.** Fraser ser for seg at alle skal få denne "evnen" og at hele Norge skal bli frelst... på én dag! Utrolig, men sant.

Men kanskje ikke så sant likevel. For like etterpå forteller han til avisen at det skal skje i tre bølger.*** "Men den største delen av den norske befolkningen tror jeg vil bli frelst på én dag," forteller Hartley. Det er litt interessant å lese dette like etter nyhetsoppslagene om at Norsk Luthersk Misjonssamband nå har "gitt opp" de etnisk norske og velger å fokusere på misjon blant våre nye landsmenn i stedet. De skal heller omvende de som allerede har en gudstro til "den rette" troen istedenfor å fokusere på den store majoriteten i dette landet som er agnostiske eller ateistiske. Så jeg ser ikke helt for meg at denne "Bob-profetien" kommer til å skje med det første.

Til slutt, et annet interessant punkt som avisen skriver:

Norge IDAG fikk et 28 siders dokument med detaljerte beskrivelser om drømmer og åpenbaringer Hartley har fått for Norge. I dokumentet er det også listet opp mange navn over nøkkelpersoner som skal stå i bresjen for reformasjonen. Navn som Hartley ikke skulle ha kjent til fra før, men som han har fått fra Gud.

Dette dokumentet skulle jeg gjerne ha bladd litt i.

* De sier ikke hvilken Bob Jones det er. Det finnes flere, men jeg regner med at det enten var Bob Jones, Jr. eller Bob Jones III som er sønn og sønnesønn til Bob Jones, Sr.
** Jeg har omtalt det med at folk sanser sine guder i dette innlegget.
*** Disse "tre bølgene" minner meg veldig om TV-serien First Wave hvor Jorden blir invadert av romvesener "in three terrifying waves", hehe... Kanskje vi blir invadert av kristne korsfarere i tre bølger? :p

.

Gudene utfører flest aborter

Pastor Jan-Aage Torp - abortmotstander
Ill.: idag.no

Saken: Pastor Jan-Aage Torps valgkampvideo har som hensikt å få kvinner til å avstå fra å ta abort. Det han og alle andre religiøse abortmotstandere ikke skjønner er at de aller fleste aborter som skjer, foregår uten at noen menneskelig intensjon er involvert.


Pastor og stortingskandidat for Kristent Samlingsparti, Jan-Aage Torp, driver valgkamp, og i den prosessen har han laget en video hvor han viser sterke bilder som skal få kvinner til å avstå fra å ta abort. Dette gjør Torp selvfølgelig i sin guds navn siden han mener at det er mot sin religion å utføre aborter.


Tall, tall og tall


Men så har vi vår kjære statistikk. I Norge blir omtrent 21% av svangerskapene avbrutt i følge tallene Marianne Kjelsvik i Amathea kommer med i VG. Det kan høres mye ut, men siden hun ikke skriver noe annet kan det være at dette gjelder alle kjente svangerskapsbrudd, både spontane og provoserte selv om det er sannsynlig at hun mener det provoserte. Men likevel om dette "bare" er de provoserte abortene så er likevel tallet minst like høyt når det kommer til spontanabort. De mest beskjedne tallene ligger på rundt 20%-25%, men siden man regner med store mørketall så kan det være opp mot 50%. Det er ikke lett å vite siden veldig mange kan bli gravide og få en rask spontanabort uten å vite det.


Torps gud dreper barn?


Nå er ikke jeg en religiøs person, men for de som er det og som er motstandere av abort i guds navn så må disse tallene bety én ting; guden deres dreper minimum én femdel av alle potensielle barn og kanskje så mange som halvparten av dem. Så å angripe de stakkars kvinnene som vil terminere sine svangerskap av grunner bare de vet selv, og som de vet best selv, virker som en utrolig hyklersk ting å gjøre i deres guds navn ettersom denne guden, hvis vedkommende eksisterer, står for flere aborter enn det menneskene selv gjør bevisst. (De kan vel bruke argumenter som at Satan står bak spontanabortene, men da har vi synket på et ganske lavt nivå intellektuelt.)


Kan føre til drap i livets navn


Jeg har tidligere skrevet om legen George Tiller i USA som ble drept fordi han utførte helt lovlige aborter. Drapsmannen utførte sin handling i sin guds navn og jeg er redd for at slike som pastor Torp kan være med på å legitimere slike handlinger, selv om de ikke nødvendigvis har en intensjon om å gjøre dette.

. . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 27)

Trenger man en gud for å være moralsk?
Ill.: www.examiner.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 27: Uten min gud ville vi ikke kunne vite hva som er rett og galt

"Uten min gud ville vi ikke hatt noen grunn til å være god! Vi ville ikke hatt en moralsk retningslinje eller vite om vi utfører en god eller dårlig handling. Vi hadde rett og slett ikke hatt mulighet til å vite hva som er rett og hva som er galt. Det hadde ikke vært forskjell på oss og dyr!" Alle disse påstandene eller i hvert fall enkelte av de er ikke uvanlig å møte hos troende rundt om i verden.

Det gir selvsagt ingen mening at man trenger en gud for å kunne se forskjell på rett og galt. Dette er noe religiøse ledere har prentet inn i mange troendes sinn, men når man ser på realitetene er det ingen tvil om at det ikke holder vann. Flere hundre millioner ikke-troende, selv om de ikke er perfekte, klarer seg tydeligvis fint uten noen guder. De lever fredfulle og produktive liv, uten å rane eller drepe noen. Samtidig, selv om det ikke gjelder alle, har vi millioner av troende som voldtar, stjeler og dreper uten like. Gudene har tydeligvis ikke klart å injisere moral i disse.

Til tross for århundrer med uthenging, fordommer, forfølgelser og det som verre er; ingen har noen gang klart å vise at ikke-troende er mindre moralske enn troende. (Med "moralsk" mener jeg her det mest grunnlegende konseptet om å oppføre seg positivt overfor sine medmennesker, som for eksempel å respektere liv, frihet og andres eiendom.) Det går nesten ikke en dag uten at avisene har historier om troende som utfører forferdelige handlinger. Verdens fengsler er fulle av religiøse mennesker som har blitt tatt på fersken mens de utførte en kriminell handling. Hvis troen på en eller flere guder gir folk moralsk overlegenhet sammenlignet med ateister, hvorfor er da ikke ateister overrepresentert i kriminalstatistikken? Disse menneskene som visstnok er umoralske per definisjon klarer på én eller annen måte å holde seg i skinnet.

Vi har derimot en mengde eksempler på overgrep og misbruk innen religioner og sekter. Det er skremmende hvor "enkelt" det er for mange troende å utføre handlinger som så direkte motstrider deres guds ønsker. Hvordan klarer for eksempel en mannlig predikant ha et seksuelt forhold til en annen mann mellom gudstjenester hvor han preker om guds fordømmelse av homofili? Hvordan klarer så mange prester å utføre overgrep overfor mindreårige gutter etter et bønnemøte? Hvordan kan et hvilket som helst kristent menneske lese Jesu bergpreken og deretter overføre millioner av kroner til seg selv på en utenlandsk konto i et såkalt skatteparadis? Hvordan kan en troende snyte på skatten, kjøre for fort eller jukse i golf? Er det ikke slik at guden deres overvåker dem dag ut og dag inn? Hvis de virkelig trodde på dette så mener jeg vi hadde sett en helt annen oppførsel av mange religiøse mennesker.

Det er derfor jeg lurer på om de vi alle kaller fanatikere, ekstremister og fundamentalister egentlig er de "sanne troende", siden de faktisk tar bokstavelig det religionene og deres hellige bøker sier og handler deretter. De som dreper annerledestenkende, uskyldige mennesker i sin guds navn, eller som hengir seg til sin gud og blir asket eller munk. Resten, som ofte kaller seg "moderate", er de egentlig "sanne troende" hvis de ikke tar sine religiøse bøker bokstavelig? Det er ikke lett å definere hvem som er "skikkelig religiøse" og hvem som ikke er det. Religionsfenoménet er så forskjellig, utøves ulikt og oppfattes, oppleves og beskrives på så mange måter at man egentlig ikke kan sette de troende i bås på denne måten. Jeg tror ikke "de moderate" lyver eller later som, men det er likevel en interessant anmerkning at de som de fleste (religiøs eller ikke) ser ned på, ekstremistene og fanatikerne, egentlig bare tar sine hellige skrifter bokstavelig og mener de gjør alt riktig.

Og når man er inne på dette med religion og moral så blir ofte de "store stygge navnene" som Adolf Hitler, Pol Pot og Josef Stalin nevnt som eksempler på grusomme ateister og det som blir "resultatet hvis samfunnet er bygget på ateisme." Til det har jeg følgende svar:

1) Hvis man skal bedømme ateismen ut fra hva disse tre grusomme personene gjorde, så stiller religionene enda svakere når man sammenligner. Gjennom historien har adskillig flere enn tre personer gjort forferdelige handlinger i sin guds navn. Bare fordi noen få ateister gjør noe dumt så er det katastrofalt for de religiøse å bruke en ateists handlinger som angrep på ateismen da det slår tilbake på dem selv en million ganger.
2) Hitler var ikke ateist. Pol Pot og Stalin var kommunister, noe som ikke automatisk gjør dem til ateister selv om de muligens var det.
3) Det går ikke an å gjøre noe i ateismens navn siden den ikke innehar noen filosofi, felles ideologi og bare er en betegnelse på hva man ikke er, men man kan gjøre noe i en guds navn.
4) Antall drepte er også bak mål å sammenligne. Bare tenk hvis middelalderens korsfarere og andre religiøse krigere og ledere opp gjennom tidene hadde hatt tilgang til stridsvogner, maskingevær, napalm og bombefly istedenfor hester, sverd og pil og bue. Hvordan tror du antall drepte hadde vært sammenlignet med de tre diktatorene de religiøse elsker å nevne?

Sam Harris har et godt poeng da han i sin bok The End of Faith kommenterer de troendes konstante sammenligning mellom ateisme og kommunisme:

People of faith often claim that the crimes of Hitler, Stalin, Mao and Pol Pot were the inevitable product of unbelief. The problem with fascism and communism, however is that they are too critical of religion; the problem is that they are too much like religions. Such regimes are dogmatic to the core and generally give rise to personality cults that are indistinguishable from cults of religious hero worship.

Men selv om religiøse mennesker hadde vært bedre enn ikke-troende så hadde det uansett ikke vært noe bevis for at de ulike gudene finnes, bare at troen på disse gjør at folk blir bedre mennesker.

Og at vi trenger en gud for å være moralske er et ganske nedverdigende syn på menneskeheten. Tror du ikke at menneskene i tidligere tider selv klarte å finne ut av at for å få et samfunn (noe en sosial dyreart nesten utelukkende må ha) til å fungere skikkelig så kunne man ikke drepe, voldta eller stjele fra andre medlemmer i sitt samfunn sånn uten videre? En art som klarer å temme ild, drive jordbruk og domestisere dyr burde ikke ha problemer med å lage et sett med regler for å ha et levedyktig samfunn. Vi trengte ingen gud for å bli moralske. Vi er smarte, vi klarer å tenke.

Neste del:

28. Min gud får meg til å føle at jeg tar del i noe større enn meg selv


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 26)

Mennesket er en art som er veldig opptatt av evig liv.
Vi kan liksom ikke helt godta at alt er slutt når vi dør.
Ill.: u2n2.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 26: Jeg vil ha evig liv

Det virker som om mennesket ikke vil akseptere "nederlaget". Ut fra nåværende kunnskap ser det ikke ut til at noe "skjer" når vi dør. Det er slutten på alt. Ikke noe mer liv, Ingenting. Det blir akkurat som før vi ble født så vi vil ikke akkurat merke noe til det. Men de aller fleste religioner og religiøse retninger verden over ser ut til å være basert på menneskets motvilje til å godta dette. "Vi har en sjel i oss," sier mange, "og denne lever videre når vi dør."

De fleste religioner lover oss derfor at sjelen skal få evig liv hvis vi oppfører oss pent og tror riktig i dette livet. Buddhismen er en av få religioner som har en tendens til å gå imot denne tankegangen. Der er målet å forhindre evig liv. Når man når oppnår full kunnskap og entrer nirvana-tilstanden kan man når man dør så velge å slutte å eksistere, som blir kalt parinirvana eller oppløsning. (Forskjell på nirvana og parinirvana er greit forklart i denne bloggen.) Men i buddhismen, som hinduismen og enkelte andre religioner, så ser man for seg at man lever et "evig liv" i en gjenfødelsessirkel. Så alle religioner omhandler det å leve evig.

Konseptet om evig liv har vært en av religionenes viktigste trumf-kort. "Bli med oss så får du leve evig!" Ganske fristende eller hva? Det som er spennende er at evig liv nå for første gang i menneskets historie (og kanskje universets historie) muligens er innen rekkevidde. Det skjer spennende ting på data- og elektronikkfronten og det er en eksponentiell vekst på data- og teknologifeltet. Dette med kunstig intelligens og "overføring av sinn" er ikke lenger utenkelig. Alt er mulig og det er kanskje oppnåelig innen den oppvoksende generasjons levetid, hvis ikke vi tar knekken på hverandre over ideologiske og religiøse uenigheter i mellomtiden.

Det beste "beviset" på sjelen og evig liv de religiøse har er historier i hellige bøker eller fortellinger fra folk som mener de har "dødd" for så å komme tilbake og fortelle om det. Disse historiene og fortellingene er dessverre ikke mer troverdige enn folk som har sett Elvis etter hans død eller bortføringer av romvesener. Og de aller fleste "nær-døden-opplevelser" kan forklares som hallusinasjoner og sanseinntrykk som blir produsert på naturlig vis av en døende hjerne. Det at folk har sett spøkelser er heller ikke blitt uavhengig bekreftet dessverre og blir som regel forklart via (igjen) hallusinasjoner eller feiloppfatninger. Hjernen er som jeg har skrevet tidligere ikke alltid helt til å stole på så det kan skje feil. Etter så mange årtusener med fortellinger om spøkelser og gjenferd så burde det vel snart være mulig å fremføre noen troverdige bevis?

Ønsket om evig liv er nettopp det; et ønske. Det er foreløpig ikke noe bevis for at vi har en sjel eller at en sånn "ting" skal klare å leve videre etter vår kroppslige død. Alt vi er, sinnet vårt, våre følelser, minner, tanker, ønsker, håp, lyster og idéer, alt dette er produsert av og avhengig av en fungerende, frisk og levende hjerne. Hvordan kan dette "leve videre" når hjernen dør? Hvis vi skal ha evig liv så må vi finne ut hvordan hjernen skal leve evig, ikke be om hjelp og håpe på det beste.

Neste del:

27. Uten min gud ville vi ikke kunne vite hva som er rett og galt


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . .